Hva gir lokal verdiskaping?

-Jan Velvin, Høgskolen i Buskerud -11.08.2010

Sommer er en tid for ettertanke rundt hva slags turisme og reiseliv vi kan ha en sjanse for å utvikle i Norge, og spesielt her i Buskerud. I den forbindelse er det like mange spørsmål som svar. Noe er i hvert fall helt sikkert, og det er at ett av våre fortrinn er en spredt bosetting med aktive kulturlandskap i store deler av fylket, og at det er flere gjestedøgn knyttet til hytteovernattinger enn hotellovernattinger i fylket vårt. Hva har det å bety, og er det slik at jo større ”luksus” du har på hytta jo mer brukes den?

Som ansatt ved Høgskolen i Buskerud, og med fokus på forskning knyttet til næringsutvikling i distriktene særlig innen,turisme, har vi gjennomført et prosjekt for å se nærmere på hva slags verdiskapning vi snakker om når det nevnes hytter og bruk av hyttene i vårt fylke.

Hyttebruken er blitt mer nyansert de siste 15 årene etter at vi begynte å forske på tematikken. Flere pensjonister med god helse søker nå en mer aktiv fritidstilværelse sammenliknet med bare få år tilbake. Langtidsferie i Norge i tillegg eller motsetning til i utlandet er blitt et alternativ. Organisert hytteformidling er også blitt mer vanlig, samtidig som moderne informasjonsteknologiske løsninger har ført til at mange er mindre avhengig av fysisk å være tilstede på sin arbeidsplass. Å arbeide fra hytte eller landsted er blitt et alternativt for stadig flere.

I vår undersøkelse ser vi at økt utbygging eller økt hyttebruk vil kunne bidra til å heve både næringsgrunnlag og trivsel i hyttekommunene. I dagens,og sannsynligvis også fremtidens, tjenesteorienterte samfunn vil produksjonstilskuddene til landbruk og skogbruk reduseres tildels betydelig, og da må en også innen landbruket i stigende grad søke alternative inntektskilder og utvikling av kommersielle aktiviteter som naturbasert - og hyttebasert turisme. Turisme kan derfor sees som en lokal ressurs det er mulig å utnytte for den lokale grunneier og lokalsamfunn eller i en større sammenheng som en motor for å få til kommunal og regional utvikling.

Et meget sentralt spørsmål er derfor, hvordan kan en tilrettelegge for økt lokal verdiskapning i forbindelse med utvikling av det hyttebaserte reiselivet?

Vi har i vår forskning gått fra 10 ”luksusgrupper” ned til 3 kategorier hyttetyper og ut fra disse har vi sett nærmere på hvordan forbruksmønsteret er i disse 3 kategoriene. Det viser seg at de hytteeierne som har mest luksus på hytta også bruker mer penger på forbruk. Har du høy standard så er det over 30 % av hytteeierne som har et døgnforbruk på over 500 kroner, mens det ellers er rundt 10 % for de som har lav standard.

Den andre faktoren vi har funnet ut som har stor betydning for forbruket er en så selvsagt faktor som handlemuligheten. Ser vi disse to faktorene og foretar noen forskningsmessige korrigeringer (dette kan det leses mer om for de som er ytterligere interessert på www.hibu.no senere i høst eller delta på noen av de seminarene som skal være løpet av høsten rundt omkring i fylket) kommer vi frem til at det totale forbruket knyttet til bruken av hyttene i Buskerud representerer over 360 millioner i dagligvareomsetning lokalt, og da kan en jo tenke seg hvor mye den lokale omsetningen blir når en tar med bygging og vedlikehold og ikke minst potensialet hvis alt handles lokalt, da snakker vi om mye mer

Formålet med forskningen har vært å få et mer nyansert bilde på hyttebruken og hva slags hytter som bør bygges, samt hva slags infrastruktur som må være på plass for at lokalsamfunn skal få lokal verdiskapning og hytteeiere skal få en best mulig lokal opplevelse av sin hyttebruk. Det store spørsmålet vi startet med i våre funderinger, var om økt luksus gir mer bruk? Både ja og nei – det vil si at inntil et visst luksusnivå øker bruken, men har du det høyeste luksusnivået går bruken av hytta ned