Vi har flyttet bloggen!

Vi har flyttet bloggen vår over hit:

http://reiselivbuskerud.wordpress.com

Alle tidligere publiserte innlegg er flyttet over og katalogisert.

Vi håper du blir med :)

Små destinasjoners utfordringer

Av Kristin Helgerud, reiselivsrådgiver


Reiselivet har utfordringer. Nasjonalt og i distriktene, stort og smått. For store destinasjoner er utfordringene påtagelige, men til forskjell fra små destinasjoner har de ofte et større handlingsrom og en organisasjon som kan ta tak i utfordringene.

For den største utfordringen hos små destinasjoner ligger i ressurser – både de menneskelig og de økonomiske. For mange betyr dette liten eller ingen destinasjonsorganisasjon. Der en slik organisasjon eksisterer, forvalter de ofte lite penger og har mange oppgaver. Fokus spres, og det samme gjør resultatene.
Menons rapport fra 2012 peker også på at næringen selv mangler ressurser:
"Næringsstrukturen er fragmentert med mange små og finansielt svake selskaper. Den fragmenterte næringsstrukturen fører til at bedriftene har begrensede ressurser til investeringer, produktutvikling og markedsutvikling. I stedet for å investere i fremtiden, er mange tvunget til å kutte kostnader for å få driften til å gå rundt, dvs. en ikke-bærekraftig utvikling."

Mange har reiseliv som sesongbasert tilleggsnæring, med få ansatte. Eier er ofte driver, og alene om både utforming, levering, markedsføring og utvikling – i tillegg til å opprettholde vedlikehold, kunnskapsnivå, økonomi og administrasjon – det sier seg selv at noe må lide.

Som oftest er det markedsføring og kompetanse som er områdene som lettest blir nedprioritert og satt på vent. Hvem har vel tid til å reise på kurs og seminarer i en travel hverdag? Og når inntektene daler da er det lettest å kutte i markedsbudsjettet – selvfølgelig. Resultat: du vet ingenting om hva som skjer i markedet – og de vet ingenting om deg. Like fullt blir man overrasket når omsetningen daler.

Når næringen på små destinasjoner sliter, så sliter hele destinasjonen. Området mister innhold og attraksjonsverdi hvis produktene ikke greier å fornye seg eller selge seg selv. De tøffe avgjørelsene ligger i å finne hva som skal til for å skape en bærekraftig utvikling for slike små destinasjoner.

Så hva skal til for at små destinasjoner lykkes?

Regionsamarbeid: bli en del av en større organisasjon. Del på jobben, slik at alle oppgaver får det fokuset det trenger. Slagkraften øker i takt med markedsbudsjettene. Det er lettere tilgang på kompetanse. Ok, så må man kanskje svelge en kamel eller to på veien .. men mest sannsynlig er resultatet at man ender opp med flere enn man hadde da man startet.

Ha kunnskap om gjesten: Både for bedriftene individuelt og destinasjonene generelt er kunnskap om gjesten et viktig arbeid – prioriter ressurser til dette. Det er gjesten som kommer med forventninger, det er gjesten som betaler – og det er gjesten som ved riktig håndtering kan bli en av dine viktigste markedsverktøy.

Vær unik: sats på det som gjør deg og din destinasjon til noe unikt – og gjør det bra. De kommer til deg for å oppleve noe de ikke får andre steder, og de er villige til å betale for det.

Sett gjesten i fokus: Vertskap og service er så enkelt – og så vanskelig. Husk at mennesker er en viktig del av produktet, og at en hyggelig service opplevelse kan veie opp for mye.

Men små destinasjoner har ofte også en annen utfordring – det mye omtalte og abstrakte, men akk-så-reelle bygdedyret. Det som forvandler folk fra utviklingsorienterte til navlebeskuende, fra generøse til smålige. Det stjeler evnen til å glede seg over andres suksess og det synkroniserer bort lokale epost adresser. For hva ellers er det som stopper bedrifter fra å samarbeide når de trenger det aller mest? Kanskje rakk arbeidsdagen lenger hvis man ikke kranglet om brosjyren skulle være alfabetisk eller geografisk. Og det er helt sikkert at pengene rakk lenger hvis alle la litt i potten. Du skal heller ikke se bort i fra at gjesten synes det var hyggelig at du anbefalte konkurrenten – bare fordi de hadde det boblebadet som barna så gjerne ville ha, og du selv ikke hadde. Kanskje anbefalte han deg til og med til andre!

Så vet man at i hverdagen har man ikke tid til å tenke på dette. Den går av seg selv, uten at gjestens krav om trådløse soner, online booking, guidede turer eller lokal mat påvirker den lille bedriften eller destinasjonen nevneverdig. Helt til den gjør det.

Og hva da?

Les mer:
Strukturendringer og markedssituasjon i distrikstreiselivet i Buskerud

100 ting å gjøre i Buskerud i sommer

Av Casten Øhrn og Bente Bjerknes, medarbeidere i Buskerud fylkeskommune, i sommermodus!

Se opp – nyt sommeren! Buskerud er et stort og variert feriefylke! Her har vi samlet 100 forslag til ting du kan gjøre i sommer. Fra Hurum med sørlandsstemning via fylkeshovedstaden Drammen, langstrakte dalfører med elver, til fjell og vidde i Hallingdal.

I god sommerånd gir vi dere en helt ubyråkratisk liste over ting du bør gjøre i Buskerud i sommer, noen med lenke til mer info, andre ikke.

Har du flere gode innspill til aktiviteter å fylle sommerdagene med?
Del de her da vel!

100 ting du kan gjøre i Buskerud i sommer:
1. Klapp en ku
2. Snorkle med ørret i Hemsedal Hemsedal
3. Stå på toppen av Vikersundbakken
4. Padle med bever i Lågen
5. Spise jordbær fra Lier
6. Gå over Ypsilon
7. Se orkideer i Nedre Eiker
8. Fiske laks i Øver Eiker
9. Ta bilde av Den Gamle Mester
10. Se på lyktstoplene på Lampeland
11. Smile til bjørn i Flå og Bjørneparken
12. Spise softis på Bragernes torg
13. Lukte på ost fra Eiker
14. Gå rundt Kongsberg kirke
15. Sove under åpen himmel
16. Spise markjordbær fra dresin
17. Send MMs av Hallingskarvet
18. Høre jazz på Kongsberg
19. Gå zikk-zakken i Drammen
20. Ta bilde av fossen ved Asdøljuvet
21. Kjøpe gammelt godteri på Blaafarveværket
22. Spille munnharpe i Ål
23. Bade i Krødern
24. Gå den steinsatte prestholtstien til Hallingskarvet
25. Sykle i fjellet ved Bergsjø
26. Fiske krabber i Hurum
27. Se opp
28. Spise lunsj under palmene på Villa Malla
29. Nyte en stille stund på Holmsbu billedgalleri
30. Høre lydskulpturen "the voices" på Kongsberg
31. Spise deg stappmett på rømmegrøt på en støl
32. Kjør gruvetog og besøk Sølvgruvene på Kongsberg
33. Ta det med ro – nyt livet
34. Sykle ned en slalombakke
35. Kjenn lukten av et stabbur i Numedal

Bildet: Spabehandling på Geilo, CH/www.visitnorway.com

36. Klatre høyt i trærne i høydeparken på Geilolia
37. Besøke ulvene på Langedrag
38. Kose med kaninene på Laagendalsmuseet 
39. Kjøre båt på Eikeren
40. Fiske en gjedde i Lågen
41. Se soloppgangen fra Knuten
42. Smil til et menneske du ikke kjenner
43. Se solnedgangen på Hardangervidda
44. Gå tur når morgendisen letter
45. Gå i pilgrimmenes fotspor på Ringerike
46. Bli kjent med Helena på Hringariki
47. Frokost i det fri på vei til en fjelltopp akkurat passe høy for deg
48. Ta bilde av Andersnatten i Sigdal
49. Nyte en utepils i Holmsbu
50. Se etter bjørn i Vassfaret
51. Gå i Kittelsens fotspor og lette etter huldra i Trillemarka
52. Besøk kunstnerhjemmene Lauvlia og Hagan
53. Være med på sauesanking
54. Spise en fiskekake laget av fisk fra Sprerrilen
55. Besøke Vannkongen på Sanselåven
56. Drøm deg tilbake til 50tallet på Motorhistorisk senter i Bingen
57. Syng med klatremus i Hakkebakkeskogen i Flå
58. Gå til Hein 
59. Få med deg middelalderuka i Numedal
60. Send et postkort til noen du er glad i
61. Gå en tur på Krokskogen
62. Kjøp treak i Ål
63. Få med deg et faglig foredrag på Nøstetangen
64. Fisk en fin ørret

Bildet: Fluefiske i Hemsila, Yngve Ask/www.visitnorway.com

65. Besøk gaupemor og de søte små på Langedrag
66. Sov i et stabbur 
67. Spis lefsekling og småmat i Hallingdal
68. Slå et slag golf på en av de flotte golfbanene i fylket
69. Skli superfort i en vannsklie på Tropicana
70. Få med deg en Herregårdskonsert på Austad gård i Drammen
71. Se Amy Adlers kunst i Nøstetangerommet på Drammens museum,



Fjell og Fjord 360 er nytt av året, spennende å se og ikke minst enkelt å booke opplevelser sjekk www.fjellandfjord.com/360/

72. Ta en pause ved Krødern
73. Ta en tidsreise med Krøderbanen fra Vikersund til Krøderen
74. Planlegg bryllup i Bryllupsbygda
75. Skit i regnvær ute og gå i et av de mange flotte spaanleggene i fylket
76. Seil en tur med Kryllingen på Krøderen
77. Nyte en matbit etter shoppinggenet har fått sitt på Bragernes torg
78. Besøk Herman Wildenveys hjemgård Portåsen i Nedre Eiker
79. Se utsikten fra Spiraltoppen
80. Vær våken en helt natt
81. Kjøp deg en ny kniv på Brusletto på Geilo
82. Hopp fra 5.meteren i Drammensbadet
83. Kjøp en pølse i Hvittingfoss
84. Sjekk ut de merkede toppene på Golsfjellet
85. Ta en tur med elvebåten på Drammenselva
86. Prøv fiskelykken med flue i Hemsedal
87. Se der meteoritten landet i Gardnos Meteorittkrater i Nesbyen
88. Besøk Hallingmarken
89. Gå tur på kyststien
90. Bad i Oslofjorden
91. Se på de store båtene i Oslofjorden fra Filtvedt fyr 
92. Se en fotballkamp hos en av elitelagene våre, Strømsgodset eller Hønefoss
93. Smak noe du ikke har smakt før på Norsk Matglede på Geilo
94. Ta til venstre når du egentlig skulle til høyre
95. Besøk Blånissene i Koboltgruvene på Modum
96. Prøv krepsefiske i Steinsfjorden
97. Lær deg mer Buskerud historie og besøk en plass du blir nysgjerrig på
98. Bli bedre kjent med moderne kunst på Kunstlaboratoriet i Vestfossen 
99. Se en oppsetning i Drammen Teater
100. Planlegg neste tur til Buskerud

Bildet: Sommeridyll i Holmsbu, Bente Bjerknes

Hva liker du å gjøre om sommeren i Buskerud? Noen gode tips? Del de da vel!

GOD SOMMER!

Buskeruds reiseliv sin organisasjonshistorie 1955-2012

-"vintersportsfylke nr.1" fra markedskampanjer for Buskerud i 1987, tegnet av Svein Nyhus


Av Bente Bjerknes, teamleder næring Buskerud fylkeskommune

Det er alltid viktig å vite hvor man har vært for å vite hvor man skal og lære av det som tidligere har skjedd. Nå blåser en organiseringsvind over reiselivs-Norge igjen, godt pushet på at Regjeringens nye strategi "Destinasjon Norge", hvor organisering er en av hovedpunktene. Jeg har forsøkt å kronologisk samle organiseringshistorien på overordnet, fylkes- og reigonnivå i Buskerud i denne bloggposten. Det er liten grad beskrevet destinasjons- eller kommunenivå. Tidsspennet er fra 1955-2012, og vi tar forbehold om at vi har klart å sortere og sette sammen brokene av informasjon riktig. Det er fint med tilbakemeldinger om noen ser noe som er feil, noe vi ikke har fått med oss eller har andre opplysninger til organisasjonshistorien på reiseliv i Buskerud. God lesning!


Den første fylkesomfattende reiselivsorganisasjonen for Buskerud ble opprettet i 1955. Denne organisasjonen hadde navnet Turisttrafikkomiteen for Buskerud (TTK Buskerud). Den gangen var det 11 lokale reiselivslag i Buskerud. Det ser av papirene ut som om det var ganske jevn drift i TTK gjennom 40 år, men med noe ulikt aktivitetsnivå. Det er ikke mye dokumentasjon fra denne perioden, så vekst og fell i medlemmer mm kan vi ikke beskrive, men all erfaring tilsier at det har vært opp og nedturer også i denne perioden. Reiselivslagene og kommunenes reiselivsansvarlige/turistsjefer var bærebjelkene i samarbeidet. Det ble i 1979 gjennomført noe endringer i vedtekter i forhold til fylkeskommunen. Fylkeskommunen hadde fra 1979 politisk valgt representant i styret i organet. Andre virkemiddelaktører var også representert. Hallingdal hadde noen år felles turistsjef fram mot 1965-1970. Sten Markussen hadde denne rollen, og ble etterpå turistsjef for Gol og Hemsedal fram til Hemsedal fikk egen turistsjef ca 1970. Sten ble så turistsjef på Gol og var det i mange år til han gikk av nærmere år 2000.

Kongsberg Turist- og tiltakskontor etablert med helårsåpen virksomhet som det 3. turistkontoret i landet. Jens Storfossen ble ansatt som turistsjef på heltid. Han slutter ved oppnårdd pensjonsalder i 1982. I 1983 ble Arvid Lyngås ansatt som turistsjef for Kongsberg og Numedal, han gikk av i 2012 og selskapet ble en del av Kongsberg Næringsforening.


1985 – det inngås samarbeidsavtale mellom Buskerud fylkeskommune og TTK-Buskerud/Buskerud Reiselivsråd. I dokumentene er det her oppgitt begge navn, og det er usikkert når organisasjonene skifter navn til Buskerud Reiselivsråd. Buskerud fylkeskommune ytte årlig tilskudd som dekket lønn til fylkesturistsjef, en kontorassistent og administrasjonsutgifter. Det var et fysisk turistkontor med åpningstid som ble driftet av organisasjonen. Organisasjonene ble gitt formell status som fylkeskommunes rådgivende organ i reiselivssaker. Selskapet er en medlemsorganisasjon, og har egne vedtekter og styre. Fylkeskommunen har administrativ representasjon i styret til selskapet. Kontakt med den nasjonale turistorganisasjon NORTRA gikk via selskapet, og koordinering av markedsaktivitet mm. Den første fylkesturistsjefen het Bjørn Holte. Han døde av sykdom og ble etterfulgt av Erik Breili. Bjørn var en utpreget markedsmann med et stort nettverk og koordinerte mange kampanjer, messer og markedsframstøt med turoperatører og rederier i DK og Sv spesielt, også i Tyskland. Erik hadde ikke denne bakgrunnen og jobbet mer administrativt og muligens politisk. Dette var noe av bakgrunnen for at TTK Buskerud ikke fortsatte. Næringen ønsket mer markedsfokus. Adm for TTK Buskerud lå på Hønefoss.

1986 – i dokumenter som angår organisering finner vi notater om at det finnes Turistkontor med profesjonell ledelse i Drammen, Kongsberg, Hemsedal, Nesbyen, Geilo, Ål og Gol. På årsmøtene i Buskerud Reiselivsråd møtte en blanding av næringsaktører og kommunale personer, men møtene har god deltagelse fra alle områder i fylket.
1986 – det ble startet et samarbeidsråd for reiselivsnæringene i Buskerud. Buskerud Reiselivsråd er sekretær for gruppen. Representanter er fra fylkesovergripende næringsorganisasjoner (fagforbund) møtes noen ganger i året for å drøfte utfordringer og samarbeid.

1988 – fylkesturistsjefen tiltrådde styret i NorCharter (områdeselskap for Hallingdal m.fl. som ble opprettet for å jobbe med reiselivsutvikling knyttet til flyplassen på Dagali) som fast observatør. Dette skjedde i forbindelse med opprettelse av selskapet antar vi.

1989 – NorCharter går utå ønske mer påvirkning på markedsføringen f i fylket, og ønsker å gjøre egne tiltak….Det er mye debatt om hvem som skal gjøre hva og "kjøttvekta i reiselivet".

Regjeringen legger frem sin strategi for reiselivet 20.02.1989, som bygger på stortingsmelding 14 (1986/87). Hovedoppgaven her er organisering av reiselivet i landsdelsselskaper. Det stilles store offentlige midler til rådighet gjennom Statens Nærings og Distriktsutviklingsfond (SND). Det etableres følgende landsdelsselskaper: Top of Europe (nord), Midt Norsk Reiseliv (Trøndelag), Fjord Norge, Troll Park (indre Østland), Syd Norge (sørlandet). Området rundt Oslofjorden klarer ikke å etablere landsdelsselskap i prosessen. På denne tiden har så godt som alle fylkene egne organisasjoner som følger fylkesgrensene, disse er organisert på samme måte som Buskeruds reiselivsråd. Det offentliges rolle i disse selskapene er svært stor, og det ses på som en infrastruktur for utvikling og kontakt med reiselivsnæringen.

1990 – kr 980 000,- fra Bfk til markedsføring og fellestjenester ført over til Buskerud Reiselivsråd som hadde totalbudsjett på 1.4 mill.

1992 - Hallingdalskommunene gikk i 1992 ut av Buskerud Reiselivsråd. NorCharter ble opprettet i 1988, og skiftet navn i 1992 til Fjell og Fjordferie. Tilskuddene til drift får ikke denne delen av fylket ta del i, den går i sin helhet til Buskerud Reiselivsråd hvor denne delen av fylket ikke deltar lenger.

1992 – OL prosjektet startes. Dette er et prosjekt hvor flere næringer deltar og handler om profilering og tilbud under OL. Det er engasjement fra hele fylket. Prosjektet har egen prosjektleder.

1993 – Den store nasjonale prosess med opprettelse av landsdelsselskap i tråd med regjeringenes handlingsprogram for Reiselivsnæringene ruller og går. For Buskerud er det engasjement i prosessene rundt Troll Park AS og et spedt initiativ til reiselivssamarbeid rundt Oslofjorden.

Reiselivsnæringen selv initierte og gjennomførte en omfattende organiseringsprosess som ender i at Buskerud Reiselivsråd blir nedlagt.

1994 - Buskerud fylkeskommune sa opp sin avtale med Buskerud Reiselivsråd 30.6.94. Dette til tross for at signalene fra Staten er like sterke til større organisasjoner, men i samsvar med at næringen ikke ønsket selskapet.

Fylkestinget oppretter i 1994 et nytt organ som får navnet Næringspolitisk råd, og består av representanter for næringen. Rådet skal være høringsorgan for fylkeskommunen, koordinere prosjekter og være pådriver for tiltak. Det inngår samarbeidsavtale med Buskerud opplevelser som blir etablert i 29.11.95, og Fjell og Fjordferie (etablert i 92). Reiselivsstrategi utarbeides sammen med næringen og det er der Buskerud Opplevelser, næringspolitisk råd osv er forankret kom som et ledd i prosessen med strategien.

Landsdelsselskapene: Etter OL i 94 og litt fremover faller mange av de etablerte landsdelsselskapene. Når de offentlige virkemidlene (stimulansmidler) faller bort, ser ikke næringen det hensiktsmessig å beholde selskapene. Buskerud ble aldri riktig integrert i noen av initiativene, men det var mye diskusjoner og samarbeidsprosjekter på markedsføring, særlig mot Troll Park og Oppland/Hedmark.

1995- Buskerud Opplevelser stiftes, og dekker destinasjoner/kommuner i de nedre delene av Buskerud, fra Kongsberg, Modum, Ringerike og Drammensområdet.

1994-2002: Totalt sett kan man si at i perioden 1994/5-2002 hadde man en delvis fylkeskommunalt finansiert to-selskap struktur for Buskerud, der øvre del hadde Fjell og Fjordferie, og nedre del Buskerud Opplevelser. Under disse lå et mangfold av destinasjonsselskap, turistkontor drevet både som halvoffentlige organiseringer, rent kommunale turistkontor mm. Turistkontorene fungerte som destinasjonsselskap og koordinerte markedsarbeid, næringspolitiske oppgaver mm. Det samme gjorde en del offentlig ansatte turistsjefer (som vi fant i en del av kommunene, for eksempel Drammen). Andre steder var organiseringene mer rendyrket i egen organisasjon som ble finansiert og drevet i et samspill mellom offentlige og private aktører, for eksempel Hemsedal og Geilo. I denne perioden hadde man også Reiselivspolitisk råd som fungerte som en overordnet møteplass for disse to organene og andre, og der næringspolitiske spørsmål, felles prosjekter mm ble diskutert og prioritert. Organet var rådgivende til fylkeskommunen.

1999 – Oppstart av de såkalte kulturpakkene. Dette var fylkeskommunalt initierte pProsjekter som skulle markedsføre kulturaktiviteter i sterkere grad enn de tradisjonelle reiselivsselskapene gjorde. Disse var i tidlig fase: Kulturstreif Hallingdal, Kunstnerdalen, Numedal Middelalderdalen og Sølvveien. Senere kom Hurumhalvøyas skatter og Sagarike Ringerike til. Det ble brukt vesentlig med fylkeskommunale midler inn i disse prosjektene og de fikk karakter av produkt og markedsføringsselskap. Pakkene var ikke forankret hos reiselivsnæringen og kom som et resultat av fylkeskommunal kulturpolitikk, de var ikke en forankret del av reiselivsstrategien men kom som et tillegg.

I 2000 var medlemmene i Reiselivspolitisk råd: Buskerud Opplevelser, Fjell og Fjordferie, Buskerud Bygdeturistlag. Virkemiddelaktørene hadde møterett (Bfk, SND og fylkesmannen). Det utvikles en Reiselivshandlingsplan for 2000-2003. Denne inkluderer evalueringer av Fjell og fjord Ferie og Buskerud Opplevelser. Denne planen ble i praksis en rullering av tidligere plan 1996- 1999, med en del mer konkrete handlinger.

Buskerud fylkeskommune delfinansierte disse frittstående selskapene, og fylkeskommunen kjøpte tjenester av selskapene. Reiselivspolitisk råd hadde 7 medlemmer, Bfk som observatør. Selskapets ledelse gikk på omgang mellom øvre og nedre del av fylket. Det var serviceavtaler med selskapene, og dette gikk til å dekke fylkets andel av vertskapsrollen og informasjon/markedsføring. Serviceavtale Fjell og Fjordferie kr 750 000 årlig fornyet til å gjelde 2000-2002, Buskerud Opplevelser sin serviceavtale var på kr 500 000. Det var justering i beløpene i løpet av 3årsperioden avtalen gjaldt og ble justert noe med aktivitetsnivå også, med økning til FFF og nedgang til BO pga aktivitet og egenfinansiering.

Det ble i tillegg søkt om midler til markedsføring, produktutvikling, andre utviklingstiltak fra Regionale Utviklingsmidler (RUP) både fra de enkelte destinasjonene/turistkontor og fra de overordnede markedsføringsselskapene.

2001- Det ble det nedsatt et utvalg initiert av Hovedutvalget for regionalutvikling i Bfk i 2001, Rødbyutvalget. Disse tok hånd om evalueringene av de regionale destinasjonsselskapene. Det ble gjort en åpen høring til kommuner, NHO, LO, samt reiselivspolitiske organer (næringen selv?) på organiseringsvilje og behov, økonomisk vilje til deltagelse, mulighet for ulike modeller, om reiselivspolitisk råd skulle opprettholdes, og hvordan skape vekst økonomisk fremover.

Evaluering Fjell og Fjordferie 2001; kommunene er mer positive enn næringen (bedrifter og destinasjonene). Hovedtyngde av markedsføring ble gjort på destinasjonsnivå, kun litt i område selskap. Selskapet er god på næringspolitiske oppgaver.

Evaluering Buskerud Opplevelser 2001 gav mye negative tilbakemeldinger. Buskerud Opplevelser ble besluttet nedlagt av aktørene selv, etter et år med finansielle utfordringer og intern stridighet. Nedleggelsen ble effektuert 31.mars 2002.

2002- en økonomiske overføringsordningen fra Buskerud fylkeskommune til de to regionale selskapene ble avviklet med et vedtak i HUR 20.03.2002. Dette vedtaket kom etter en stor og inkluderende prosess hvor vurdering av selskaper, ordning, hvordan fylkeskommunen skulle bruke virkemidler på reiseliv mm var gjennomført i 2001/2002. Ny ordning ble fullt effektuert fra 1.1.2003 sammen med ny reiselivsstrategi .

2003 - Det fristilles fullstendig til næringen å organisere seg slik de finner det hensiktsmessig. Ingen fylkeskommunale kroner går til drift av organisasjoner. Det er mulig å søke midler til prosjekter og tiltak så lenge de passer inn i gjeldende reiselivsstrategi. Fjell og Fjord Ferie består som samarbeidsorgan for øvre del av Buskerud. Selskapet søker om markedsmidler og midler til produktutvikling fra RUP-midler. Øvre del av fylket favoriseres i strategiplan og økonomisk. Forholdet mellom fylkeskommunen og næringen blir noe anstrengt i denne perioden og litt forut. Det er destinasjonsselskap i Geilo, Ål, Gol, Nes, Hemsedal, Nore og Uvdal, Kongsberg, Sigdal, Norefjell og i Drammen er det fortsatt kommunalt ansatt reiselivssjef, som eneste sted i Buskerud.

2003 – Team Reiseliv etableres som et samarbeidsorgan for reiseliv og virkemiddelaktørene med bakgrunn i vedtaket i HUR fra 2002 om skifte i tilskuddsregime. Det støttes reiselivsprosjekter etter søknad fra RUP midler.
Ordningen med Kulturpakkene evalueres og ordningen nedlegges pga manglende markedsmessige resultater, og resultater som står i tråd med de store investeringene gjort over tid. Fylkeskommunale kulturpakker lyktes ikke i å integreres som en del av reiselivets markedsføring og produkter breit sett, noe som ikke er så rart i og med at tiltakene var dårlig forankret hos reiselivet fra starten av.

2005 – Det igangsettes en reiselivsplanprosess som er næringsforankret, styringsgruppen ledes av turistsjef i Hemsedal Gunn Eidhamar. Bfk fasiliterer prosessen. Prosjektleder er Dag Ørjansen (innleid fra Høgskolen i Lillehammer). 8.12.2005 vedtas den nye reiselivsstrategien for Buskerud etter en omfattende høringsrunde.

2006 – Fjell og Fjordferie omorganiseres, og skifter navn til Hallingdal Reiseliv (sjekk år) Dette er et regionalt selskap som dekker Hallingdalskommunene i hovedsak, men har samspill og eiere i Fjord-Norge også.

2008 – Ny regional planstrategi for Buskerud vedtas (pilotfylke), reiseliv er et av satsingsområdene. Denne erstatter det som tidligere var fylkesplanen.

2010 – Regional delplan reiseliv "Først mot fremtiden" 2010-2016 vedtas 29.04. Det er den første regionale delplan på reiseliv i landet. Det har vært en prosess som har gått over 1,5 år med sterk involvering av reiselivsaktørene. Bfk fasiliterer prosessen. Prosjektleder Toril Olson fra Mimir. Styringsgruppen ledes av Espen Eliassen, styreleder i Gol Reisemål. Virkemidler på 5+3 mill avsettes i budsjettprosess høsten 2010, de faste 5 millioner gjelder for 4 år, tillegg er behovsprøvd. Det opprettes årlige handlingsplaner. Team Reiseliv videreføres i forsterket grad, flere medlemmer innlemmes. Reiselivsnæringen er i flertall. Det er ikke i reiselivsplan fra 2003-2016 noen bindinger fra Bfk om hvordan næringen skal organisere seg, det pekes tydelig på at det er næringens eget ansvar å finne hensiktsmessige samarbeidskonstellasjoner. Det påpekes også tydelig at markedsarbeidet er næringens eget ansvar. Rolledeling er sterkt vektlagt i reiselivsplan "Først mot fremtiden" 2010-2016.

Det er 12 mer eller mindre faste destinasjoner i Buskerud. De organiserte er Visit Geilo, Ål Utvikling, Gol Reisemål, Hemsedal Turistservice, Nesbyen Turist og Næringsservice, Visit Uvdal, Kongsberg Næringsforening, Hadeland og Ringerike Reiseliv. Det er også prosjekter som opererer som destinasjoner; Norefjell Destinsjoner og Reiselivssatsingen i Drammensregionen. Hurumhalvøyas skatter ivaretas av Hurum Næringsråd og er et nettverk for reiselivet i området. I tillegg har man Bjørneparken destinasjon, som er en sammenslutning av bedriftene i Thon systemet i Flå, men ikke kan defineres som en destinasjon i vanlig forstand.

2011 – Hallingdal Reiseliv igangsetter en organisasjonsutviklingsprosess, evaluering og oppgavedeling med destinasjonene. Avgjøres i 2012.

2012 – Regjeringens reiselivsstrategi blir presentert i april, organisering og markedsarbeid er i fokus, og det tegnes en landsdelsstruktur med underliggende destinasjoner av vesentlig færre antall enn i dag (3-8). Det antydes en statlig incentivordning for å stimulere til etablering av større enheter.

Reiselivsplanene i Buskerud gjennom tiden:
1985-1988: En slags reiselivsplan ble laget for første gang, det er i hvert fall et strategidokument som fungerer styrende for Buskerud Reiselivsråds aktivitet.
1989-92: Reiseliv har en handlingsplan som er forankret i fylkesplanen
1992-95: Reiselivsplanen er en egen delplan under fylkesplanene, formell forankring er sterk. Det er Norges første fylkesdelplan for reiseliv. Planen er godt forankret hos aktørene og politisk.
1996-1999: Reiselivsplan for Buskerud vedtatt i fylkesting 10.des 1996. Forankringen er sterk. Buskeruderklæringen en bærebjelke i denne planen. Det er 9 teser for samarbeid mellom reiselivsnæringene og fylkeskommunen.
2000-2003: Reiselivsplan for Buskerud – handlingsplan. En lettere og mer handlingsorientert variant, betegnes som reiselivsstrategi.
2003-2006: Reiselivsstrategi, følges av 3 mill fylkeskommunale kr. For første gang bindes øremerkede midler til reiselivssatsingene. Reiseliv får sin egen pott midler.
2006-2009: Reiselivsplan for Buskerud, planen er sterkt forankret og følges av 5 millioner årlig fra Bfk til tiltak.
2010-2016: Regional delplan reiseliv Buskerud, landets første reiselivsplan som en delplan til det nye planregimet med Regionale planstrategier (som erstattet fylkesplanene). Reiseliv gis 5 mill fast, og tilleggsbevilgning på 3 mill i behandling i fylkestinget.

Reiselivssatsning i Drammensregionen
-av Ranveig Lysne Ervik, prosjektleder for reiselivssatsningen i Drammensregionen.

Etter mange års reiselivssatsning i Drammensregionen, arbeides det nå med å sette opp et reiselivsselskap i Drammensregionen. Selskapet skal hete VisitDrammensregionenSA.

5. juni kl. 18.00 på Skur 1/ Drammenshavn arrangerer vi kick – off for reiselivsselskapet.
Onsdag 22. august innkalles det til stiftelsesmøte i VisitDrammensregionen SA. Møte vil finne sted på Rica Park Hotel Drammen.

Vi ønsker å sette opp et selskap som skal arbeide med markedsføring og profilering av reiselivsrelaterte bedrifter i regionen. Med selskapet ønsker vi å stimulere til samarbeid om produkt og forretningsutvikling i næringen. Vi ser muligheter til å delta i prosjekter som er viktige fremme reiselivsutvikling i regionen. Viktigst av alt, så ønsker vi å bygge et godt omdømme og tiltrekke flere besøkende til regionen. Dette skal vi få til gjennom langsiktig arbeid, og samarbeid mellom reiselivsnæring og offentlige organisasjoner.

VisitDrammensregionen skal ikke være et salgsselskap. Det skal legge til rette for salg av regionens reiselivsprodukter ved å synliggjøre Visit Drammensregionen Sa i viktige reiselivskanaler nasjonalt og internasjonalt. Dette skal også gjøres gjennom egne arenaer som felles webside, online bookingsystem for næringen og via felles produktpakking. Selskapet skal videre ha intern fokus på kompetanseheving av reiselivsbedriftene. Dette skal gjennomføres via kurs, temasamlinger, møteplasser og andre tiltak som styrker kvaliteten på vår service og tjenester.

Hovedoppgavene til selskapet vil blant annet være interne tiltak for å fremme kompetanse, kvalitet og utvikling, felles markedsførings og salgsaktiviteter, utvikling av store arrangementer, destinasjonssmarkedsføring, online booking, service overfor medlemmer og aksjonærer, kart, infokiosk mv.

Våre medlemmer skal eksklusive fordeler. Vi ønsker å ha fordeler som gjør at medlemmene ser nytteverdien i å være en del av selskapet. Fordelene vil være blant annet:
• Delta på online bookingsystem
• Omtale i nyhetsbrev
• Omtale på sosiale medier
• Tilbud om deltakelse på kurs, temamøter og annen kompetanse aktivitet
• Medlemmenes tilbud pakkes og markedsføres
• Medlemmene deltaer gratis i ukentlige kunngjøringer om reiselivstiltak i regionale media årlig f.o.m 1. mai t.o.m 31. august

Vi har laget en blogg hvor man kan følge utviklingen av reiselivsselskapet: www.visitdrammensregionen.blogg.no
http://visitdrammensregionen.no/images/uploads/Program_kick-off_05_06_12.pdf
http://visitdrammensregionen.no/images/uploads/Prospekt_destinasjonsselskap_140512.pdf

Ny brosjyre med nøkkeltall fra ringvirkningsanalysen over reiselivet i Buskerud

- Av Bente Bjerknes, teamleder næringsutvikling, Buskerud

Transportøkonomisk institutt har gjennomført en ringvirkningsanslyse basert på 2010 tall, på vegne av fylkeskommunen. Reiselivet i Buskerud omsetter årlig for 6,2 milliarder kroner. Det er 9,345 millioner kommersielle overnattinger i fylket, og reiselivet sysselsetter 10.500 mennesker i Buskerud.

Tøi har laget en rapport for hele fylket, delt opp på regionnivå. To regioner har selv bekostet fordypning ned på kommunenivå, dette er Midt Buskerud og Hallingdal. Nå har vi laget en liten folder som enkelt presenterer resultatene. Disse vil bli distribuert til aktuelle aktører.

For å fordype deg mer i resultatene kan du finne fullversjon og kortversjon av analysen på våre nettsider.
Les også: Økonomiske virkninger av reiseliv i Buskerud
Les også: Rapportsammendrag

Fylket under ett:
Av de 9,345 millionene kommersielle overnattingene i Buskerud, utgjør nordmenn tre fjerdedeler. 44 prosent av alle overnattinger finner sted i betalt overnattingssted (hotell, utleiehytte/leilighet, camping mm), resten er gjestedøgn på eid eller lånt hytte, eller besøk hos slekt og venner.

• Hallingdal har nær 50 prosent av alle overnattingene i fylket
• Drammensregionen har 18 prosent av overnattingene
• Ringeriksregionen 8 prosent
• Midt-Buskerud 10 prosent
• Numedal/Kongsberg 14 prosent

Det er gjennomført dybdeanalyse på kommunenivå for Midt-Buskerud og Hallingdal. Denne gir ennå mer detaljtall og viser likheter og forskjeller mellom kommunene i Regionene.

Les også: Delrapport Hallingdal/Midt-Buskerud

Betraktninger rundt analysen:
Statistikk og analyse beskyldes ofte for å kunne brukes ulikt, alt etter hvem tilnærming man har. Så også med en slik ringvirkningsanalyse. Det kan også stilles spørsmål med treffsikkerhet i metode osv.

Når det er sagt reiser slike analyser bestandig noen spørsmål, skaper debatt og gir grunnlag for å diskutere veier videre fremover. Vi må gjøre opp status for å kunne se fremover. Det å vite hvor man er for å kunne diskutere hvor man skal, er viktig!

Det er betenkelig at avhengigheten av reiselivet i deler av vårt fylke er så stor at hjørnesteinsnæring ikke lenger er dekkende begrep. For deler av Hallingdal er det ikke bare hjørnesteinsnæring, men nesten alle næring er reiselivsrelatert. For eksempel viser analysen at vi har 85% av alle sysselsatte i Hemsedal, sysselsatt i reiseliv eller reiselivsrelatert virksomhet. Det er enormt sårbart for svingninger i reiselivet, og gir lokalsamfunnene store utfordringer når svingen går nedover som kanskje tilfellet har vært siste par år av mange årsaker både innenlands og i Europa for øvrig. Snitt-tallet for Hallingdal er 33%, og for fylket totalt sett 11%.

Vekst i reiselivet fremover må skje gjennom sterk og tydelig internasjonal satsing. Det peker reiselivsplanen" Først mot fremtiden" allerede på, og vi må enda sterkere klare å gjøre dette i praksis. Hyttegjestene er også en viktig gruppe – de må bruke hytta fordi det finnes gode tilbud, arrangement og muligheter for gode opplevelser. Sammen kan det danne grunnlaget for et reiselivsmarked også i fremtiden – hva produktene skal være, ja det må vi jobbe med fremover. Modernisering, markedstilpassing, kvalitet, lokalt særpreg osv.
Reiseliv er en viktig næring for distriktene, og disse områdenes muligheter til vekst i annet næringsliv er begrenset. Det gjør reiselivet til en viktig distriktsnæring og viser at denne næringen burde ha en sterkere nasjonal posisjon. God reiselivsutvikling er distriktspolitikk i praksis. Et blomstrende reiseliv går godt sammen med levende bygder, positiv stedsutvikling, demme opp mot fraflytting osv. Reiselivssatsing er sannsynligvis vår beste våpen i tiden fremover for å bevare og fremme bosetting, livskvalitet og sterke bygder i dalfører og fjell i Buskerud. Reiselivssatsing må skje der potensialet er størst, og muligheten for å lykkes tilstede.

Så må vi huske å jobbe litt med å stimulere til annen næringsutvikling også, kompetansearbeidsplasser, landbruk, industri osv. for å ikke gjøre reiselivets-benet vårt for ensidig og skjørt.

Allemannsretten og reiselivet

Av Eva Lill Kvisle -Rådgiver for friluftsliv i Buskerud fylkeskommune

Friluftsliv er i utgangspunktet gratis, mens reiselivet er avhengig av økonomisk lønnsomhet. Tilrettelegger vi naturen for friluftsliv og reiseliv, koster dette penger. Hvem skal da betale for hva?

Så lenge det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet, er det lov å ferdes til fots og på ski overalt i utmark, og det er lov å sykle tråsykkel og ri på stier i utmark i skogen og overalt på fjellet. Det er også lov å gå på ski i oppkjørte skiløyper. En tommelfingerregel er at det som er lov etter friluftsloven skal være gratis. Friluftsloven definerer hva som er innmark og utmark, men det er likevel ikke alltid enkelt å vite hva som er hva. Er man i tvil, kan kommunen avgjøre om et bestemt areal er å betrakte som innmark eller utmark.

Kommuner, destinasjonsselskap og skiforeninger m.fl. merker turstier, opparbeider badeplasser og leirplasser eller preparerer skiløyper. Tilretteleggingen bidrar til trivsel og glede for de som bruker områdene og løypene. I tillegg er det lett å se sammenhengen mellom godt tilrettelagte friluftsarealer, fysisk aktivitet/trivsel og i neste omgang; sparte penger på helsebudsjettet. Helsedirketør Bjørn Inge Larsen har nettopp gått ut med at hvis 2 millioner nordmenn går et kvarter ekstra hver dag, kan det spare samfunnet for 50 milliarder kroner årlig!

Mange ønsker seg aktive ferier i flott natur, og reiselivsbedrifter bidrar også med tilrettelegging for friluftsliv ved sine destinasjoner. Uavhengig av hvem som tilrettelegger utmarksarealer, gjelder friluftslovens bestemmelser, og det kan ikke tas betalt for bruken av noe som er tillatt etter friluftsloven. Inntjening må være f.eks på guiding av turer, servering av eksotisk mat på bålet eller i lavvoen eller andre typer arrangerte opplevelser i naturen. Bruken av naturen er og blir gratis så lenge den er i tråd med allemannsretten.

Det finnes eksempler i Norge der det tas betalt for å gå i preparerte langrennsløyper. Direktoratet for naturforvaltning er klar på at dette ikke er tillatt, uavhengig om det er kunstsnø eller "villsnø". Hvem skal da betale for produksjon av kunstsnø og preparering av løypene? Dette kan løses gjennom frivillige betalingsordninger til f.eks. en skiforening, eller det kan være spleiselag mellom flere aktører, der reiselivsbedriftene er en naturlig bidragsyter til løypenettet ved deres destinasjon.

Som rådgiver for friluftsliv i Buskerud fylkeskommune, er jeg overbevist om at både reiselivet, friluftslivet og folkehelsa er best tjent med at allemannsretten i Norge holdes i hevd, og at vettug bruk av naturen forblir gratis.