Allemannsretten og reiselivet

Av Eva Lill Kvisle -Rådgiver for friluftsliv i Buskerud fylkeskommune

Friluftsliv er i utgangspunktet gratis, mens reiselivet er avhengig av økonomisk lønnsomhet. Tilrettelegger vi naturen for friluftsliv og reiseliv, koster dette penger. Hvem skal da betale for hva?

Så lenge det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet, er det lov å ferdes til fots og på ski overalt i utmark, og det er lov å sykle tråsykkel og ri på stier i utmark i skogen og overalt på fjellet. Det er også lov å gå på ski i oppkjørte skiløyper. En tommelfingerregel er at det som er lov etter friluftsloven skal være gratis. Friluftsloven definerer hva som er innmark og utmark, men det er likevel ikke alltid enkelt å vite hva som er hva. Er man i tvil, kan kommunen avgjøre om et bestemt areal er å betrakte som innmark eller utmark.

Kommuner, destinasjonsselskap og skiforeninger m.fl. merker turstier, opparbeider badeplasser og leirplasser eller preparerer skiløyper. Tilretteleggingen bidrar til trivsel og glede for de som bruker områdene og løypene. I tillegg er det lett å se sammenhengen mellom godt tilrettelagte friluftsarealer, fysisk aktivitet/trivsel og i neste omgang; sparte penger på helsebudsjettet. Helsedirketør Bjørn Inge Larsen har nettopp gått ut med at hvis 2 millioner nordmenn går et kvarter ekstra hver dag, kan det spare samfunnet for 50 milliarder kroner årlig!

Mange ønsker seg aktive ferier i flott natur, og reiselivsbedrifter bidrar også med tilrettelegging for friluftsliv ved sine destinasjoner. Uavhengig av hvem som tilrettelegger utmarksarealer, gjelder friluftslovens bestemmelser, og det kan ikke tas betalt for bruken av noe som er tillatt etter friluftsloven. Inntjening må være f.eks på guiding av turer, servering av eksotisk mat på bålet eller i lavvoen eller andre typer arrangerte opplevelser i naturen. Bruken av naturen er og blir gratis så lenge den er i tråd med allemannsretten.

Det finnes eksempler i Norge der det tas betalt for å gå i preparerte langrennsløyper. Direktoratet for naturforvaltning er klar på at dette ikke er tillatt, uavhengig om det er kunstsnø eller "villsnø". Hvem skal da betale for produksjon av kunstsnø og preparering av løypene? Dette kan løses gjennom frivillige betalingsordninger til f.eks. en skiforening, eller det kan være spleiselag mellom flere aktører, der reiselivsbedriftene er en naturlig bidragsyter til løypenettet ved deres destinasjon.

Som rådgiver for friluftsliv i Buskerud fylkeskommune, er jeg overbevist om at både reiselivet, friluftslivet og folkehelsa er best tjent med at allemannsretten i Norge holdes i hevd, og at vettug bruk av naturen forblir gratis.