-"vintersportsfylke nr.1" fra markedskampanjer for Buskerud i 1987, tegnet av Svein Nyhus
Av Bente Bjerknes, teamleder næring Buskerud fylkeskommune
Det er alltid viktig å vite hvor man har vært for å vite hvor man skal og lære av det som tidligere har skjedd. Nå blåser en organiseringsvind over reiselivs-Norge igjen, godt pushet på at Regjeringens nye strategi "Destinasjon Norge", hvor organisering er en av hovedpunktene. Jeg har forsøkt å kronologisk samle organiseringshistorien på overordnet, fylkes- og reigonnivå i Buskerud i denne bloggposten. Det er liten grad beskrevet destinasjons- eller kommunenivå. Tidsspennet er fra 1955-2012, og vi tar forbehold om at vi har klart å sortere og sette sammen brokene av informasjon riktig. Det er fint med tilbakemeldinger om noen ser noe som er feil, noe vi ikke har fått med oss eller har andre opplysninger til organisasjonshistorien på reiseliv i Buskerud. God lesning!
Den første fylkesomfattende reiselivsorganisasjonen for Buskerud ble opprettet i 1955. Denne organisasjonen hadde navnet Turisttrafikkomiteen for Buskerud (TTK Buskerud). Den gangen var det 11 lokale reiselivslag i Buskerud. Det ser av papirene ut som om det var ganske jevn drift i TTK gjennom 40 år, men med noe ulikt aktivitetsnivå. Det er ikke mye dokumentasjon fra denne perioden, så vekst og fell i medlemmer mm kan vi ikke beskrive, men all erfaring tilsier at det har vært opp og nedturer også i denne perioden. Reiselivslagene og kommunenes reiselivsansvarlige/turistsjefer var bærebjelkene i samarbeidet. Det ble i 1979 gjennomført noe endringer i vedtekter i forhold til fylkeskommunen. Fylkeskommunen hadde fra 1979 politisk valgt representant i styret i organet. Andre virkemiddelaktører var også representert. Hallingdal hadde noen år felles turistsjef fram mot 1965-1970. Sten Markussen hadde denne rollen, og ble etterpå turistsjef for Gol og Hemsedal fram til Hemsedal fikk egen turistsjef ca 1970. Sten ble så turistsjef på Gol og var det i mange år til han gikk av nærmere år 2000.
Kongsberg Turist- og tiltakskontor etablert med helårsåpen virksomhet som det 3. turistkontoret i landet. Jens Storfossen ble ansatt som turistsjef på heltid. Han slutter ved oppnårdd pensjonsalder i 1982. I 1983 ble Arvid Lyngås ansatt som turistsjef for Kongsberg og Numedal, han gikk av i 2012 og selskapet ble en del av Kongsberg Næringsforening.
1985 – det inngås samarbeidsavtale mellom Buskerud fylkeskommune og TTK-Buskerud/Buskerud Reiselivsråd. I dokumentene er det her oppgitt begge navn, og det er usikkert når organisasjonene skifter navn til Buskerud Reiselivsråd. Buskerud fylkeskommune ytte årlig tilskudd som dekket lønn til fylkesturistsjef, en kontorassistent og administrasjonsutgifter. Det var et fysisk turistkontor med åpningstid som ble driftet av organisasjonen. Organisasjonene ble gitt formell status som fylkeskommunes rådgivende organ i reiselivssaker. Selskapet er en medlemsorganisasjon, og har egne vedtekter og styre. Fylkeskommunen har administrativ representasjon i styret til selskapet. Kontakt med den nasjonale turistorganisasjon NORTRA gikk via selskapet, og koordinering av markedsaktivitet mm. Den første fylkesturistsjefen het Bjørn Holte. Han døde av sykdom og ble etterfulgt av Erik Breili. Bjørn var en utpreget markedsmann med et stort nettverk og koordinerte mange kampanjer, messer og markedsframstøt med turoperatører og rederier i DK og Sv spesielt, også i Tyskland. Erik hadde ikke denne bakgrunnen og jobbet mer administrativt og muligens politisk. Dette var noe av bakgrunnen for at TTK Buskerud ikke fortsatte. Næringen ønsket mer markedsfokus. Adm for TTK Buskerud lå på Hønefoss.
1986 – i dokumenter som angår organisering finner vi notater om at det finnes Turistkontor med profesjonell ledelse i Drammen, Kongsberg, Hemsedal, Nesbyen, Geilo, Ål og Gol. På årsmøtene i Buskerud Reiselivsråd møtte en blanding av næringsaktører og kommunale personer, men møtene har god deltagelse fra alle områder i fylket.
1986 – det ble startet et samarbeidsråd for reiselivsnæringene i Buskerud. Buskerud Reiselivsråd er sekretær for gruppen. Representanter er fra fylkesovergripende næringsorganisasjoner (fagforbund) møtes noen ganger i året for å drøfte utfordringer og samarbeid.
1988 – fylkesturistsjefen tiltrådde styret i NorCharter (områdeselskap for Hallingdal m.fl. som ble opprettet for å jobbe med reiselivsutvikling knyttet til flyplassen på Dagali) som fast observatør. Dette skjedde i forbindelse med opprettelse av selskapet antar vi.
1989 – NorCharter går utå ønske mer påvirkning på markedsføringen f i fylket, og ønsker å gjøre egne tiltak….Det er mye debatt om hvem som skal gjøre hva og "kjøttvekta i reiselivet".
Regjeringen legger frem sin strategi for reiselivet 20.02.1989, som bygger på stortingsmelding 14 (1986/87). Hovedoppgaven her er organisering av reiselivet i landsdelsselskaper. Det stilles store offentlige midler til rådighet gjennom Statens Nærings og Distriktsutviklingsfond (SND). Det etableres følgende landsdelsselskaper: Top of Europe (nord), Midt Norsk Reiseliv (Trøndelag), Fjord Norge, Troll Park (indre Østland), Syd Norge (sørlandet). Området rundt Oslofjorden klarer ikke å etablere landsdelsselskap i prosessen. På denne tiden har så godt som alle fylkene egne organisasjoner som følger fylkesgrensene, disse er organisert på samme måte som Buskeruds reiselivsråd. Det offentliges rolle i disse selskapene er svært stor, og det ses på som en infrastruktur for utvikling og kontakt med reiselivsnæringen.
1990 – kr 980 000,- fra Bfk til markedsføring og fellestjenester ført over til Buskerud Reiselivsråd som hadde totalbudsjett på 1.4 mill.
1992 - Hallingdalskommunene gikk i 1992 ut av Buskerud Reiselivsråd. NorCharter ble opprettet i 1988, og skiftet navn i 1992 til Fjell og Fjordferie. Tilskuddene til drift får ikke denne delen av fylket ta del i, den går i sin helhet til Buskerud Reiselivsråd hvor denne delen av fylket ikke deltar lenger.
1992 – OL prosjektet startes. Dette er et prosjekt hvor flere næringer deltar og handler om profilering og tilbud under OL. Det er engasjement fra hele fylket. Prosjektet har egen prosjektleder.
1993 – Den store nasjonale prosess med opprettelse av landsdelsselskap i tråd med regjeringenes handlingsprogram for Reiselivsnæringene ruller og går. For Buskerud er det engasjement i prosessene rundt Troll Park AS og et spedt initiativ til reiselivssamarbeid rundt Oslofjorden.
Reiselivsnæringen selv initierte og gjennomførte en omfattende organiseringsprosess som ender i at Buskerud Reiselivsråd blir nedlagt.
1994 - Buskerud fylkeskommune sa opp sin avtale med Buskerud Reiselivsråd 30.6.94. Dette til tross for at signalene fra Staten er like sterke til større organisasjoner, men i samsvar med at næringen ikke ønsket selskapet.
Fylkestinget oppretter i 1994 et nytt organ som får navnet Næringspolitisk råd, og består av representanter for næringen. Rådet skal være høringsorgan for fylkeskommunen, koordinere prosjekter og være pådriver for tiltak. Det inngår samarbeidsavtale med Buskerud opplevelser som blir etablert i 29.11.95, og Fjell og Fjordferie (etablert i 92). Reiselivsstrategi utarbeides sammen med næringen og det er der Buskerud Opplevelser, næringspolitisk råd osv er forankret kom som et ledd i prosessen med strategien.
Landsdelsselskapene: Etter OL i 94 og litt fremover faller mange av de etablerte landsdelsselskapene. Når de offentlige virkemidlene (stimulansmidler) faller bort, ser ikke næringen det hensiktsmessig å beholde selskapene. Buskerud ble aldri riktig integrert i noen av initiativene, men det var mye diskusjoner og samarbeidsprosjekter på markedsføring, særlig mot Troll Park og Oppland/Hedmark.
1995- Buskerud Opplevelser stiftes, og dekker destinasjoner/kommuner i de nedre delene av Buskerud, fra Kongsberg, Modum, Ringerike og Drammensområdet.
1994-2002: Totalt sett kan man si at i perioden 1994/5-2002 hadde man en delvis fylkeskommunalt finansiert to-selskap struktur for Buskerud, der øvre del hadde Fjell og Fjordferie, og nedre del Buskerud Opplevelser. Under disse lå et mangfold av destinasjonsselskap, turistkontor drevet både som halvoffentlige organiseringer, rent kommunale turistkontor mm. Turistkontorene fungerte som destinasjonsselskap og koordinerte markedsarbeid, næringspolitiske oppgaver mm. Det samme gjorde en del offentlig ansatte turistsjefer (som vi fant i en del av kommunene, for eksempel Drammen). Andre steder var organiseringene mer rendyrket i egen organisasjon som ble finansiert og drevet i et samspill mellom offentlige og private aktører, for eksempel Hemsedal og Geilo. I denne perioden hadde man også Reiselivspolitisk råd som fungerte som en overordnet møteplass for disse to organene og andre, og der næringspolitiske spørsmål, felles prosjekter mm ble diskutert og prioritert. Organet var rådgivende til fylkeskommunen.
1999 – Oppstart av de såkalte kulturpakkene. Dette var fylkeskommunalt initierte pProsjekter som skulle markedsføre kulturaktiviteter i sterkere grad enn de tradisjonelle reiselivsselskapene gjorde. Disse var i tidlig fase: Kulturstreif Hallingdal, Kunstnerdalen, Numedal Middelalderdalen og Sølvveien. Senere kom Hurumhalvøyas skatter og Sagarike Ringerike til. Det ble brukt vesentlig med fylkeskommunale midler inn i disse prosjektene og de fikk karakter av produkt og markedsføringsselskap. Pakkene var ikke forankret hos reiselivsnæringen og kom som et resultat av fylkeskommunal kulturpolitikk, de var ikke en forankret del av reiselivsstrategien men kom som et tillegg.
I 2000 var medlemmene i Reiselivspolitisk råd: Buskerud Opplevelser, Fjell og Fjordferie, Buskerud Bygdeturistlag. Virkemiddelaktørene hadde møterett (Bfk, SND og fylkesmannen). Det utvikles en Reiselivshandlingsplan for 2000-2003. Denne inkluderer evalueringer av Fjell og fjord Ferie og Buskerud Opplevelser. Denne planen ble i praksis en rullering av tidligere plan 1996- 1999, med en del mer konkrete handlinger.
Buskerud fylkeskommune delfinansierte disse frittstående selskapene, og fylkeskommunen kjøpte tjenester av selskapene. Reiselivspolitisk råd hadde 7 medlemmer, Bfk som observatør. Selskapets ledelse gikk på omgang mellom øvre og nedre del av fylket. Det var serviceavtaler med selskapene, og dette gikk til å dekke fylkets andel av vertskapsrollen og informasjon/markedsføring. Serviceavtale Fjell og Fjordferie kr 750 000 årlig fornyet til å gjelde 2000-2002, Buskerud Opplevelser sin serviceavtale var på kr 500 000. Det var justering i beløpene i løpet av 3årsperioden avtalen gjaldt og ble justert noe med aktivitetsnivå også, med økning til FFF og nedgang til BO pga aktivitet og egenfinansiering.
Det ble i tillegg søkt om midler til markedsføring, produktutvikling, andre utviklingstiltak fra Regionale Utviklingsmidler (RUP) både fra de enkelte destinasjonene/turistkontor og fra de overordnede markedsføringsselskapene.
2001- Det ble det nedsatt et utvalg initiert av Hovedutvalget for regionalutvikling i Bfk i 2001, Rødbyutvalget. Disse tok hånd om evalueringene av de regionale destinasjonsselskapene. Det ble gjort en åpen høring til kommuner, NHO, LO, samt reiselivspolitiske organer (næringen selv?) på organiseringsvilje og behov, økonomisk vilje til deltagelse, mulighet for ulike modeller, om reiselivspolitisk råd skulle opprettholdes, og hvordan skape vekst økonomisk fremover.
Evaluering Fjell og Fjordferie 2001; kommunene er mer positive enn næringen (bedrifter og destinasjonene). Hovedtyngde av markedsføring ble gjort på destinasjonsnivå, kun litt i område selskap. Selskapet er god på næringspolitiske oppgaver.
Evaluering Buskerud Opplevelser 2001 gav mye negative tilbakemeldinger. Buskerud Opplevelser ble besluttet nedlagt av aktørene selv, etter et år med finansielle utfordringer og intern stridighet. Nedleggelsen ble effektuert 31.mars 2002.
2002- en økonomiske overføringsordningen fra Buskerud fylkeskommune til de to regionale selskapene ble avviklet med et vedtak i HUR 20.03.2002. Dette vedtaket kom etter en stor og inkluderende prosess hvor vurdering av selskaper, ordning, hvordan fylkeskommunen skulle bruke virkemidler på reiseliv mm var gjennomført i 2001/2002. Ny ordning ble fullt effektuert fra 1.1.2003 sammen med ny reiselivsstrategi .
2003 - Det fristilles fullstendig til næringen å organisere seg slik de finner det hensiktsmessig. Ingen fylkeskommunale kroner går til drift av organisasjoner. Det er mulig å søke midler til prosjekter og tiltak så lenge de passer inn i gjeldende reiselivsstrategi. Fjell og Fjord Ferie består som samarbeidsorgan for øvre del av Buskerud. Selskapet søker om markedsmidler og midler til produktutvikling fra RUP-midler. Øvre del av fylket favoriseres i strategiplan og økonomisk. Forholdet mellom fylkeskommunen og næringen blir noe anstrengt i denne perioden og litt forut. Det er destinasjonsselskap i Geilo, Ål, Gol, Nes, Hemsedal, Nore og Uvdal, Kongsberg, Sigdal, Norefjell og i Drammen er det fortsatt kommunalt ansatt reiselivssjef, som eneste sted i Buskerud.
2003 – Team Reiseliv etableres som et samarbeidsorgan for reiseliv og virkemiddelaktørene med bakgrunn i vedtaket i HUR fra 2002 om skifte i tilskuddsregime. Det støttes reiselivsprosjekter etter søknad fra RUP midler.
Ordningen med Kulturpakkene evalueres og ordningen nedlegges pga manglende markedsmessige resultater, og resultater som står i tråd med de store investeringene gjort over tid. Fylkeskommunale kulturpakker lyktes ikke i å integreres som en del av reiselivets markedsføring og produkter breit sett, noe som ikke er så rart i og med at tiltakene var dårlig forankret hos reiselivet fra starten av.
2005 – Det igangsettes en reiselivsplanprosess som er næringsforankret, styringsgruppen ledes av turistsjef i Hemsedal Gunn Eidhamar. Bfk fasiliterer prosessen. Prosjektleder er Dag Ørjansen (innleid fra Høgskolen i Lillehammer). 8.12.2005 vedtas den nye reiselivsstrategien for Buskerud etter en omfattende høringsrunde.
2006 – Fjell og Fjordferie omorganiseres, og skifter navn til Hallingdal Reiseliv (sjekk år) Dette er et regionalt selskap som dekker Hallingdalskommunene i hovedsak, men har samspill og eiere i Fjord-Norge også.
2008 – Ny regional planstrategi for Buskerud vedtas (pilotfylke), reiseliv er et av satsingsområdene. Denne erstatter det som tidligere var fylkesplanen.
2010 – Regional delplan reiseliv "Først mot fremtiden" 2010-2016 vedtas 29.04. Det er den første regionale delplan på reiseliv i landet. Det har vært en prosess som har gått over 1,5 år med sterk involvering av reiselivsaktørene. Bfk fasiliterer prosessen. Prosjektleder Toril Olson fra Mimir. Styringsgruppen ledes av Espen Eliassen, styreleder i Gol Reisemål. Virkemidler på 5+3 mill avsettes i budsjettprosess høsten 2010, de faste 5 millioner gjelder for 4 år, tillegg er behovsprøvd. Det opprettes årlige handlingsplaner. Team Reiseliv videreføres i forsterket grad, flere medlemmer innlemmes. Reiselivsnæringen er i flertall. Det er ikke i reiselivsplan fra 2003-2016 noen bindinger fra Bfk om hvordan næringen skal organisere seg, det pekes tydelig på at det er næringens eget ansvar å finne hensiktsmessige samarbeidskonstellasjoner. Det påpekes også tydelig at markedsarbeidet er næringens eget ansvar. Rolledeling er sterkt vektlagt i reiselivsplan "Først mot fremtiden" 2010-2016.
Det er 12 mer eller mindre faste destinasjoner i Buskerud. De organiserte er Visit Geilo, Ål Utvikling, Gol Reisemål, Hemsedal Turistservice, Nesbyen Turist og Næringsservice, Visit Uvdal, Kongsberg Næringsforening, Hadeland og Ringerike Reiseliv. Det er også prosjekter som opererer som destinasjoner; Norefjell Destinsjoner og Reiselivssatsingen i Drammensregionen. Hurumhalvøyas skatter ivaretas av Hurum Næringsråd og er et nettverk for reiselivet i området. I tillegg har man Bjørneparken destinasjon, som er en sammenslutning av bedriftene i Thon systemet i Flå, men ikke kan defineres som en destinasjon i vanlig forstand.
2011 – Hallingdal Reiseliv igangsetter en organisasjonsutviklingsprosess, evaluering og oppgavedeling med destinasjonene. Avgjøres i 2012.
2012 – Regjeringens reiselivsstrategi blir presentert i april, organisering og markedsarbeid er i fokus, og det tegnes en landsdelsstruktur med underliggende destinasjoner av vesentlig færre antall enn i dag (3-8). Det antydes en statlig incentivordning for å stimulere til etablering av større enheter.
Reiselivsplanene i Buskerud gjennom tiden:
1985-1988: En slags reiselivsplan ble laget for første gang, det er i hvert fall et strategidokument som fungerer styrende for Buskerud Reiselivsråds aktivitet.
1989-92: Reiseliv har en handlingsplan som er forankret i fylkesplanen
1992-95: Reiselivsplanen er en egen delplan under fylkesplanene, formell forankring er sterk. Det er Norges første fylkesdelplan for reiseliv. Planen er godt forankret hos aktørene og politisk.
1996-1999: Reiselivsplan for Buskerud vedtatt i fylkesting 10.des 1996. Forankringen er sterk. Buskeruderklæringen en bærebjelke i denne planen. Det er 9 teser for samarbeid mellom reiselivsnæringene og fylkeskommunen.
2000-2003: Reiselivsplan for Buskerud – handlingsplan. En lettere og mer handlingsorientert variant, betegnes som reiselivsstrategi.
2003-2006: Reiselivsstrategi, følges av 3 mill fylkeskommunale kr. For første gang bindes øremerkede midler til reiselivssatsingene. Reiseliv får sin egen pott midler.
2006-2009: Reiselivsplan for Buskerud, planen er sterkt forankret og følges av 5 millioner årlig fra Bfk til tiltak.
2010-2016: Regional delplan reiseliv Buskerud, landets første reiselivsplan som en delplan til det nye planregimet med Regionale planstrategier (som erstattet fylkesplanene). Reiseliv gis 5 mill fast, og tilleggsbevilgning på 3 mill i behandling i fylkestinget.
