Av Kristin Helgerud, reiselivsrådgiver
Reiselivet har utfordringer. Nasjonalt og i distriktene, stort og smått. For store destinasjoner er utfordringene påtagelige, men til forskjell fra små destinasjoner har de ofte et større handlingsrom og en organisasjon som kan ta tak i utfordringene.
For den største utfordringen hos små destinasjoner ligger i ressurser – både de menneskelig og de økonomiske. For mange betyr dette liten eller ingen destinasjonsorganisasjon. Der en slik organisasjon eksisterer, forvalter de ofte lite penger og har mange oppgaver. Fokus spres, og det samme gjør resultatene.
Menons rapport fra 2012 peker også på at næringen selv mangler ressurser:
"Næringsstrukturen er fragmentert med mange små og finansielt svake selskaper. Den fragmenterte næringsstrukturen fører til at bedriftene har begrensede ressurser til investeringer, produktutvikling og markedsutvikling. I stedet for å investere i fremtiden, er mange tvunget til å kutte kostnader for å få driften til å gå rundt, dvs. en ikke-bærekraftig utvikling."
Mange har reiseliv som sesongbasert tilleggsnæring, med få ansatte. Eier er ofte driver, og alene om både utforming, levering, markedsføring og utvikling – i tillegg til å opprettholde vedlikehold, kunnskapsnivå, økonomi og administrasjon – det sier seg selv at noe må lide.
Som oftest er det markedsføring og kompetanse som er områdene som lettest blir nedprioritert og satt på vent. Hvem har vel tid til å reise på kurs og seminarer i en travel hverdag? Og når inntektene daler da er det lettest å kutte i markedsbudsjettet – selvfølgelig. Resultat: du vet ingenting om hva som skjer i markedet – og de vet ingenting om deg. Like fullt blir man overrasket når omsetningen daler.
Når næringen på små destinasjoner sliter, så sliter hele destinasjonen. Området mister innhold og attraksjonsverdi hvis produktene ikke greier å fornye seg eller selge seg selv. De tøffe avgjørelsene ligger i å finne hva som skal til for å skape en bærekraftig utvikling for slike små destinasjoner.
Så hva skal til for at små destinasjoner lykkes?
Regionsamarbeid: bli en del av en større organisasjon. Del på jobben, slik at alle oppgaver får det fokuset det trenger. Slagkraften øker i takt med markedsbudsjettene. Det er lettere tilgang på kompetanse. Ok, så må man kanskje svelge en kamel eller to på veien .. men mest sannsynlig er resultatet at man ender opp med flere enn man hadde da man startet.
Ha kunnskap om gjesten: Både for bedriftene individuelt og destinasjonene generelt er kunnskap om gjesten et viktig arbeid – prioriter ressurser til dette. Det er gjesten som kommer med forventninger, det er gjesten som betaler – og det er gjesten som ved riktig håndtering kan bli en av dine viktigste markedsverktøy.
Vær unik: sats på det som gjør deg og din destinasjon til noe unikt – og gjør det bra. De kommer til deg for å oppleve noe de ikke får andre steder, og de er villige til å betale for det.
Sett gjesten i fokus: Vertskap og service er så enkelt – og så vanskelig. Husk at mennesker er en viktig del av produktet, og at en hyggelig service opplevelse kan veie opp for mye.
Men små destinasjoner har ofte også en annen utfordring – det mye omtalte og abstrakte, men akk-så-reelle bygdedyret. Det som forvandler folk fra utviklingsorienterte til navlebeskuende, fra generøse til smålige. Det stjeler evnen til å glede seg over andres suksess og det synkroniserer bort lokale epost adresser. For hva ellers er det som stopper bedrifter fra å samarbeide når de trenger det aller mest? Kanskje rakk arbeidsdagen lenger hvis man ikke kranglet om brosjyren skulle være alfabetisk eller geografisk. Og det er helt sikkert at pengene rakk lenger hvis alle la litt i potten. Du skal heller ikke se bort i fra at gjesten synes det var hyggelig at du anbefalte konkurrenten – bare fordi de hadde det boblebadet som barna så gjerne ville ha, og du selv ikke hadde. Kanskje anbefalte han deg til og med til andre!
Så vet man at i hverdagen har man ikke tid til å tenke på dette. Den går av seg selv, uten at gjestens krav om trådløse soner, online booking, guidede turer eller lokal mat påvirker den lille bedriften eller destinasjonen nevneverdig. Helt til den gjør det.
Og hva da?
Les mer:
Strukturendringer og markedssituasjon i distrikstreiselivet i Buskerud
