- Av Bente Bjerknes, teamleder næringsutvikling, Buskerud
Transportøkonomisk institutt har gjennomført en ringvirkningsanslyse basert på 2010 tall, på vegne av fylkeskommunen. Reiselivet i Buskerud omsetter årlig for 6,2 milliarder kroner. Det er 9,345 millioner kommersielle overnattinger i fylket, og reiselivet sysselsetter 10.500 mennesker i Buskerud.
Tøi har laget en rapport for hele fylket, delt opp på regionnivå. To regioner har selv bekostet fordypning ned på kommunenivå, dette er Midt Buskerud og Hallingdal. Nå har vi laget en liten folder som enkelt presenterer resultatene. Disse vil bli distribuert til aktuelle aktører.
For å fordype deg mer i resultatene kan du finne fullversjon og kortversjon av analysen på våre nettsider.
Les også: Økonomiske virkninger av reiseliv i Buskerud
Les også: Rapportsammendrag
Fylket under ett:
Av de 9,345 millionene kommersielle overnattingene i Buskerud, utgjør nordmenn tre fjerdedeler. 44 prosent av alle overnattinger finner sted i betalt overnattingssted (hotell, utleiehytte/leilighet, camping mm), resten er gjestedøgn på eid eller lånt hytte, eller besøk hos slekt og venner.
• Hallingdal har nær 50 prosent av alle overnattingene i fylket
• Drammensregionen har 18 prosent av overnattingene
• Ringeriksregionen 8 prosent
• Midt-Buskerud 10 prosent
• Numedal/Kongsberg 14 prosent
Det er gjennomført dybdeanalyse på kommunenivå for Midt-Buskerud og Hallingdal. Denne gir ennå mer detaljtall og viser likheter og forskjeller mellom kommunene i Regionene.
Les også: Delrapport Hallingdal/Midt-Buskerud
Betraktninger rundt analysen:
Statistikk og analyse beskyldes ofte for å kunne brukes ulikt, alt etter hvem tilnærming man har. Så også med en slik ringvirkningsanalyse. Det kan også stilles spørsmål med treffsikkerhet i metode osv.
Når det er sagt reiser slike analyser bestandig noen spørsmål, skaper debatt og gir grunnlag for å diskutere veier videre fremover. Vi må gjøre opp status for å kunne se fremover. Det å vite hvor man er for å kunne diskutere hvor man skal, er viktig!
Det er betenkelig at avhengigheten av reiselivet i deler av vårt fylke er så stor at hjørnesteinsnæring ikke lenger er dekkende begrep. For deler av Hallingdal er det ikke bare hjørnesteinsnæring, men nesten alle næring er reiselivsrelatert. For eksempel viser analysen at vi har 85% av alle sysselsatte i Hemsedal, sysselsatt i reiseliv eller reiselivsrelatert virksomhet. Det er enormt sårbart for svingninger i reiselivet, og gir lokalsamfunnene store utfordringer når svingen går nedover som kanskje tilfellet har vært siste par år av mange årsaker både innenlands og i Europa for øvrig. Snitt-tallet for Hallingdal er 33%, og for fylket totalt sett 11%.
Vekst i reiselivet fremover må skje gjennom sterk og tydelig internasjonal satsing. Det peker reiselivsplanen" Først mot fremtiden" allerede på, og vi må enda sterkere klare å gjøre dette i praksis. Hyttegjestene er også en viktig gruppe – de må bruke hytta fordi det finnes gode tilbud, arrangement og muligheter for gode opplevelser. Sammen kan det danne grunnlaget for et reiselivsmarked også i fremtiden – hva produktene skal være, ja det må vi jobbe med fremover. Modernisering, markedstilpassing, kvalitet, lokalt særpreg osv.
Reiseliv er en viktig næring for distriktene, og disse områdenes muligheter til vekst i annet næringsliv er begrenset. Det gjør reiselivet til en viktig distriktsnæring og viser at denne næringen burde ha en sterkere nasjonal posisjon. God reiselivsutvikling er distriktspolitikk i praksis. Et blomstrende reiseliv går godt sammen med levende bygder, positiv stedsutvikling, demme opp mot fraflytting osv. Reiselivssatsing er sannsynligvis vår beste våpen i tiden fremover for å bevare og fremme bosetting, livskvalitet og sterke bygder i dalfører og fjell i Buskerud. Reiselivssatsing må skje der potensialet er størst, og muligheten for å lykkes tilstede.
Så må vi huske å jobbe litt med å stimulere til annen næringsutvikling også, kompetansearbeidsplasser, landbruk, industri osv. for å ikke gjøre reiselivets-benet vårt for ensidig og skjørt.
