Nærings- og Handelsdepartementet arrangerte en innspillskonferanse til ny nasjonal reiselivsstrategi den 29.11.11. Strategien skal etter planen publiseres nå på nyåret. Buskerud fylkeskommune var tilstede på konferansen, og sendte skriftlig innspill signert av Fylkesordfører Morten Eriksrød.
Temaene som ble spilt inn var:
-Organisering og finansiering
-Markedsføring
-Bærekraftig reiseliv
-Kompetanse
Nedenfor kan du lese innspillet i sin helhet.
ORGANISERING OG FINANSIERING
Organisering av reisemål
Buskerud fylkeskommune støtter utspill om at reiselivets organisasjoner må bli sterkere både finansielt og kompetansemessig, og at det i dag finners for mange og svake organisasjoner. Det er i dette tema viktig å påpeke at initiativ til organisering må ligge hos næringen selv og at de må ha hånden på rattet i omstruktureringsprosesser. Det må vokse frem organisasjoner nedenfra med god næringsforankring, finansiering og eierskap. Roller mellom organisasjoner og organisasjonenes arbeidsoppgaver må være godt definert. Eiere og tilskuddsgivere må ha gjort forventningsavklaring til selskapet skikkelig og definert gode mandat og oppgaver. Det offentlig har gjennom flere runder drevet organisering, enten gjennom overordnede initiativ eller enda verre tilskuddsmidler som gulrot, noe som ikke er hensiktsmessig. Disse faller som korthus når de offentlige midlene trappes ned eller bortfaller. Nøkkelen til endring ligger i kompetansebygging i næringen, og bistand til prosessjobbing for å endre organisatorisk struktur. Buskerud fylkeskommune tar konsekvensen av dette og stiller midler til rådighet til destinasjonsutviklingsprosjekter, initiativ til å bygge sterkere organisasjoner, arbeide med rolledeling osv. Vi gir ingen driftstilskudd til reiselivsorganisasjoner og gir heller ikke føringer for hvordan næringen kan organisere seg med dagens reiselivsplan regime.
Hele virkemiddelapparatet involvert
Buskerud fylkeskommune ønsker å påpeke at virkemiddelapparatets medvirkning i å oppnå målsettinger i en ny nasjonal reiselivsstrategi er vesentlig. Den eksisterende strategien fokuserer i stor grad på tiltak som ligger i Innovasjon Norges arbeidsfelt, og har således ikke tatt ut potensialet i å få alle virkemiddelaktørene til å arbeide samordnet og i tråd med de nasjonale føringene. Det betinger at andre departement enn Nærings- og Handelsdepartementet er tilstrekkelig involvert i arbeidet med å ferdigstille ny nasjonal reiselivsstrategi, og at man tverrfaglig klarer å finne riktige føringer og satsingsområder. Buskerud fylkeskommune er beredt til å ta sin del av ansvaret for oppfølging gjennom føringer fra vårt førende departement Kommunal og Regionaldepartementet, og selvsagt også i forhold til vår rolle som regional utviklingsaktør breit sett. Buskerud har landets første regionale delplan reiseliv, som eies av det brede partnerskapet og et godt verktøy for samarbeid i vårt fellesorgan Team Reiseliv. Fylkeskommunen er også tjenesteleverandør på både samferdsel og videregående utdanning, og kan direkte være med å styrke reiselivet gjennom disse leveransene.
For å lykkes med en videre reiselivssatsing i Norge understreker vi viktigheten av samordning mellom fagfelt i ny nasjonal reiselivsstrategi, det gjelder nasjonalt, regionalt og lokalt. Det kan være gunstig å formalisere slikt samspill i et organ.
En gjennomgang av formålet ulike virkemidler har vil være en forutsetning for å se om vi lykkes med våre tiltak fremover. Reiselivsmilliarden inneholder virkemidler som har som formål mobilisering, bygdeutvikling og samarbeidsprosjekter som vanskelig kan skape næringsutvikling basert på reiseliv, noe som heller ikke er formålet med disse midlene. Det burde være et klarere skille mellom virkemidler som skal fungere distriktspolitisk og virkemidler som skal fungere næringsskapende mener vi, og at formålet med midlene er tydeligere enn i dag.
Fellesgodefinansiering
Den videre utviklingen av norsk reiseliv er svært avhengig av å finne gode løsninger for finansiering og drift av fellesgoder. Det må forutsigbare og tilstrekkelige rammer til dette på plass. Pilotarbeidet som er gjennomført i inneværende reiselivsplanperiode gir innspill til videre arbeid, men Buskerud fylkeskommune vil sterkt anbefale at man gir rom for lovpålagte løsninger og en form for brukerfinansiering som lokalsamfunnene selv kan innføre og administrere. Tema er spesielt viktig med tanke på kvalitetsnivå i opplevelser vi må ha i Norge for å lykkes i internasjonal konkurranse med vårt prisnivå. Videre utvikling av kvalitetsprodukter basert på fellesgoder er kostbart, og krever midler kommunene og reiselivet pr i dag ikke har.
MARKEDSFØRING
Markedsmidler
Gjennom dialogforumet Team Reiseliv og markedsrådene som Buskerud fylkeskommune gjennomfører med destinasjonene som arbeider i utenlandsmarkedene meldes det om svært vanskelig markedssituasjon, noe som gjør utsiktene for 2012 dystre. Markedsmidlene som årlig overføres Innovasjon Norge fra Nærings og Handelsdepartementet er svært viktige for næringen. Det er derfor essensielt at føringene disse har er i tråd med behovene for synlighet og arbeidsmetoder i markedene vi jobber. Vi mener det er grunnlag for en gjennomgang av treffsikkerheten til markedsmidlene, vurdering av om føringene NHD gir Innovasjon Norge på bruken av disse er optimal, og at muligheten for å lage store felleskampanjer med samarbeidspartnere som for eksempel turoperatører, transportører osv, vektlegges sterkere. Det er essensielt at markedsmidlene vi disponerer i Norge blir nyttet ennå mer samordnet og effektfullt fremover. Profilmarkedsføringen er bra, men vi må også klare å arbeide bedre med gode distribusjonskanaler, strategiske allianser med distribusjonsledd, og salg for å lykkes fremover.
Distriktsutfordringer – strukturendringer og markedssituasjon
Situasjonen for reiselivet i distriktsområdene, særlig i fjellet i Sør-Norge er svært utfordrende. Det er en overkapasitet på kommersielle anlegg som gir seg utslag i prispress, en strukturendring som gir dreining fra varme til kalde senger. Kurs/konferansemarkedet har hatt en kraftig nedgang så langt i 2011, og det er tap også av markedsandeler på de viktigste utenlandsmarkedene. Markedssituasjonen gir press på destinasjonsorganisasjonene, fellesgoder, arrangement, underleverandører til de tradisjonelle reiselivsbedriftene osv. Situasjonen truer bosetting og levegrunnlag, og vi vet ikke nok om konsekvensene av disse endringene eller mulige tiltak for å stimulere til fremtidsrettet næring. Det bør gjøres en grundig utredning av nåsituasjon på bedrift, destinasjons og samfunnsnivå og mulige konsekvenser og løsninger. I dette tema må også vurderes saneringsordninger for utrangert overnattingskapasitet.
Reiselivsmonitor – styringsverktøy for reiselivet
Reiselivet trenger bedre styringssystem for å kunne måle egen utvikling og bruke kunnskap til å gjøre rette valg for fremtiden. Det finnes pr i dag ingen slike system. Buskerud fylkeskommune har sammen med Høgskolen i Buskerud tatt initiativ til å utvikle et slikt system. Det arbeides videre med Innovasjon Norge sentralt for å lage et nasjonalt utviklingsprosjekt hvor Buskerud kan være pilot for testing av innsamling av data og utvikling av relevante indikatorer. Det må prioriteres ressurser fremover til utviklingsarbeidet hvis man skal kunne lykkes. Tiltaket bør inn som en del av handlingsplan som skal følge ny nasjonal reiselivsstrategi.
BÆREKRAFTIG REISELIV
Et bærekraftig reiseliv er en strategisk retning for utvikling og et verdigrunnlag som etterstreber ansvarlighet og langsiktighet, og bør være en forutsetning og fundament i den reviderte strategien.
En utfordring vil være å løfte alle ti bærekraftprinsipper og vekte alle tre områder: Bevaring av natur, kultur og miljø, styrking av sosiale verdier og økonomisk levedyktighet. En synliggjøring av en bærekraftig reiselivsstrategi som underliggende for alle satsinger, vil være å sortere alle satsingsområdene i de tre prinsippene.
Nasjonal pilot for miljøsertifisering
I den regionale delplanen for reiseliv i Buskerud er en av målsettingene for bærekraftig reiseliv å sertifisere 90% av tilbydere av kommersielle reiselivsprodukter innen 2016. Dette er et omfattende tiltak med ca 500 bedrifter som skal sertifiseres i løpet av en femårs periode. Dette er et banebrytende prosjekt hvor Buskerud kan være en nasjonal pilot
KOMPETANSE
Reiselivsnæringen er svært arbeidsintensiv med stort behov for menneskelige ressurser i alle ledd av tjenesteproduksjonen. Kunnskap og kompetanse på alle nivå er derfor den viktigste forutsetningen for at reiselivet skal få tatt ut sitt potensial og profesjonaliseres.
Koordinering, systematisering av reiselivsutdanninger
Reiseliv består av mange bransjer, virksomheter og organisasjoner på ulike nivå med ulike behov for reiselivskunnskap. På utdanningssiden finnes det også ulike tilnærminger og nivåer som i all hovedsak er: ulike yrkesfag på videregående nivå, fagskoler og høyere utdanninger med bachelor- og mastergrad innenfor reiselivet. Med så mange og ulike utdanningsløp er det behov for å systematisere og koordinere overordnede fagplaner på alle nivå. Da vil man lettere kunne sikre næringsrettet utdanning, faglig og helhetlig progresjon og karriereløp for elev/student og bedre synliggjøring av eksisterende kompetanse for næringen som skal rekruttere inn elever og studenter.
Buskerud fylkeskommune jobber med å koble og samle reiselivsfagstab i videregående skole, høgskolemiljø og næring gjennom bred nettverksjobbing, og kunne gjerne vært en pilot i en satsing i forhold til rekruttering, helhetlig utdanning, heving av status og stolthet i reiselivet med mer.
Reiselivstraineeordning
I samarbeid med Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Buskerud har Buskerud fylkeskommune videreutviklet en reiselivstrainee-ordning, som er et utmerket eksempel på triple helix.
For bedriftene: Gi impulser fra reiselivsfaglige miljøer som kan bidra til faglighet, omstilling, utvikling og bedre lønnsomhet for bedriften. For trainee'ene: Gi positive effekter ved å anvende teori i praksis, få verdifull arbeidserfaring og nettverk i reiselivsnæringen. For høgskolene: Gi bedre innsikt i næringens praktiske problemer og formidle verdifulle impulser fra næringslivet inn i undervisningssammenheng. Les mer om ordningen på www.bfk.no/reiseliv.
Den tidligere bedriftsstipendiatordningen lå opprinnelig hos NHD, og kunne med fordel bli løftet opp igjen siden det er behov for kompetanse- og statusheving i reiselivet.
Nasjonalt forsknings- og kompetansesenter for reiseliv
Skal norsk reiselivsnæring lykkes i å utvikles til å bli en kunnskapsbasert, innovativ og internasjonalt konkurransedyktig næring, er det nødvendig å kombinere bedriftens erfaringsbaserte kompetanse med forskningsbasert kunnskap – ikke bare for å utvikle ny kunnskap, men også for å teste ut produkt-, prosess- og markedsinnovasjoner, og for å akkumulere kunnskapen over tid. Et slikt samspill mellom næring og kunnskapsmiljøer mangler i reiselivet i dag.
Andre land satser kraftig på reiseliv. Vårt naboland, Sverige har ambisjon om å doble omsetningen til 500 MRD SEK innen reiselivsnæringen innen 2020. Informasjon om deres satsing er lett tilgjengelig på www.trip.se.
I forskningsprosjektet, Et kunnskapsbasert reiseliv, ble det dokumentert at kunnskapsmiljøene rundt norsk reivslivsnæring er underutviklet og i liten grad oppleves som relevante for innovasjoner i næringen : “For nesten 90 prosent av bedriftene oppfattes FoU-institusjoner som uvesentlig for utvikling av nye ideer, prosesser og produkter, og kun 1 av 100 bedrifter holder FoU-aktørene som den viktigste kilden til innovasjon.” Dette er bekymringsfullt både fordi fordi det begrenser næringens innovasjonsevne og konkurransekraft, og samtidig gir signaler om at FoU ikke oppleves som nyttig og/eller tilgjengelig.
For å trigge et godt samspill mellom næringen og kunnskapsmiljøer i reiselivet synes det å være et stort behov for satsing på selve formidlingen av forskningsmateriale. Det småskala reiselivet er kjent for sine sesongsvingninger og ad hoc tilnærming, med få ressurser til strategisk planlegging. Tilgjengeliggjøring og god formidling vil derfor være en nøkkelfaktor.
