Reiseliv dreier seg om mye mer enn «Herman Snellfarer mit kinder» som kommer susende i bobilen sin fra Tyskland. Reiseliv er et sammensatt begrep, og en kompleks næring som deles inn i reiselivsprodukter som overnatting, servering, aktiviteter/attraksjoner og transport. Vi snakker også om overrislingsnæringene som handel og service, entreprenører, håndverkere, landbruk osv. som en del av reiselivsbegrepet. Reiselivsbegrepet inneholder også tilbud til kundegruppene «Kurs/Konferanse», «Yrkesreiser» og «Ferie og fritidsreiser» for både nordmenn og utlendinger. Ferie og fritidsgjestene er de vi normalt betegner som turister, og disse igjen består av de som eier eller bruker private fritidsboliger (hytter) og de som bor på kommersielle overnattingsteder, som for eksempel camping, utleiehytte eller hotell.
Fin skilting på Blaafarveværkets Koboltgruver
Reiselivsutvikling og samfunnsutvikling hånd i hånd
Gjennom arbeidet med regional delplan reiseliv er det definert rolledeling mellom aktørene i reiselivsutviklingen. Reiselivsplanen kan du lese mer om på www.bfk.no/reiseliv.
Kommunene gis en tung rolle særlig på planlegging, tilrettelegging og vertskap. For øvre delen av Buskerud er det slik at lokalsamfunnenes utvikling vil henge sammen med reiselivets utvikling. Hemsedal er et godt eksempel på en reiselivskommune med vekst i innbyggertall pga. tilflytting til arbeidsplasser i reiselivet, med alt det fører med seg av utfordringer og goder. For flere av byene er situasjonen lys med vekst i besøkstall siste år. Det er ytterligere potensialet for vekst tilstede. En positiv byutvikling som for eksempel i Drammen vil også være attraktiv i reiselivssammenheng, både på kurs/konferanse og turistmarked. Korte avstander til store markeder er også fortrinn byene kan spille på for å selge sine opplevelser og tilbud, gitt at de er konkurransedyktig forøvrig. Reiseliv kan være et fint supplement for et område med for eksempel sterk industri, da denne bransjen byr på andre typer jobber.
Reiseliv er en global vekstnæring der Norge jevnt og trutt taper markedsandeler. Reiselivet i distriktene opplever en vanskelig markedssituasjon. Det er nedgang i både norske og utenlandske gjester. Hvis reiselivet går ned, hva skal disse områdene satse på? Det står ingen naturlig næring klar til å erstatte reiselivet, og landbruket som også er viktig sliter. Kan ikke områdene by på attraktive arbeidsplasser vil konsekvensen være fraflytting og forgubbing.
I Hemsedal er topp 20 populært, et flott tiltak med tilrettelegging av 20 topper i alle vanskelighetsgrader. foto: Hemsedal TK/Nils-Erik Bjørholt
Flott natur er ikke nok
Vår flotte natur er ikke nok alene, produkter må foredles og tilrettelegges, markedsføres og selges. Vi må klare å levere opplevelser av en kvalitet som kan forsvare den høye prisen vi må ta i høykostlandet Norge. For å lykkes må vi i større grad ha fokus på hvem kunden er/skal være, og hvilke produkter og tilrettelegging som må til. Konkurrentene våre jobber beinhard med sin utvikling kontinuerlig. Det offentlige har en rolle i tilrettelegging av fellesgoder som skiløyper, turstier, badeplasser, skilting også videre. Behovet for stabil og skikkelig finansiering av fellesgodene er fortsatt en hodebry, og det må politisk handlekraft til for å gjøre dette mulig. Det er også en mangel på struktur og satsing som gjør at vi taper markedsandeler, og vi må stille spørsmål om midlene som stilles til rådighet fra virkemiddelaktører nyttes effektivt og rett.
Strategiske allianser skaper vekst
Erfaringer fra land som lykkes i å skape vekst i internasjonalt marked, er at det bygges godt samspill mellom aktører, offentlige og private. For å utvikle reiselivet fremover må man tenke allianser. Det er mye felles interesser mellom reiseliv og landbruk, og det bør bygges et sterkere samarbeid mellom de. For å få det til, må arbeidet ha en politisk forankring, både nasjonalt, regionalt og lokalt.
Strategisk satsing betyr også at ikke alle kan være alt for alle, men det handler om å finne ut hvor man kan skape fortrinn som gir næringseffekt og vekst. Ikke alle skal satse på reiseliv, kanskje det er helt andre næringer og sektorer der man har bedre fortrinn. Hva har ditt område som sin største uutnyttede ressurs?
Det er mye å gå på for å effektivisere organisering, markedsarbeid osv. i næringen. Reiselivsnæringene selv må ta ansvar for sin egen utvikling, og gjennom samarbeid med andre forme markeds- og produktallianser. Det offentliges rolle ligger i tilrettelegging og infrastruktur, sammen med vertskapsrollen. Det er muligheter i å forme gode utviklingsallianser mellom lokal/regional næring og offentlige aktører, for å sammen snu negativ utvikling i reiselivet og ta del i den globale veksten. Vi taper markedsandeler så det suser internasjonalt, og den trenden må vi snu hvis vi skal være en reiselivsnasjon i fremtiden.
Hjørnesteinsnæring
Reiseliv er hjørnesteinsnæring i deler av Buskerud. Store bedrifter og destinasjoner vakler. Hele grunnlaget for flere av disse bygdenes overlevelsesevne står på spill.
I en valgkamp til kommune og fylkestingsvalg er det mye snakk om tjenester som pleie og omsorg, vei, skoletilbud osv. Hvis man kaster inne en lokaliseringsdebatt eller to er garantert diskusjonene på plass. Det undrer meg som fagperson litt at reiselivets utvikling ikke lett får sin plass i valgkampen, og kanskje særlig i områdene som er mest avhengig av reiselivet. Det samme gjelder der utviklingsmulighetene er åpenbare i kraft av natur og kulturgitte forhold.
Det er åpenbart at vi ikke gjør alt rett, da hadde vi ikke tapt markedsandeler av verdensturismen jevnt og trutt. Hvem vil stå på for reiselivets vekst og suksess?
Hvilke grep må tas, og hvem gjør hva? Det må være et godt tema for valgkampen!
