Bente Bjerknes, reiselivsansvarlig Buskerud fylkeskommune
Markedssituasjon for distrikts-, innlands- og fjellreiselivet er mildt sagt utfordrende om dagen. Kurs og konferansetrafikken som tidligere fylte høyfjellshotell og kurssteder i distriktsområdene av vårt fylke har dabbet kraftig av. Konkurransen fra byene, Gardermoen mm er stor om disse gjestene. Ferie og fritidsgjestene fra Norge finnes der fortsatt, men de bor ikke på hotell i like stor grad – kanskje heller på utleiehytte/leilighet eller er der som stolt hytteeier i et av de mange hyttefeltene. Utenlandske ferie og fritidsgjester ønsker også i større grad annen overnatting enn hotell, med mulighet til selvstell. De som ønsker hotell, ønsker god standard og service. De er reisevant og kresne dagens kunder, og med vårt prisnivå er forventningene deretter.
Dette gjør situasjonen for høyfjellshotell, fjellstuer, store kurs/konferanse anlegg i distriktene veldig utfordrende. En rask runde på nett viser mange overnattingsanlegg til salgs i fjellområdene i Sør-Norge, men kjøperne er nok få dessverre. Det skal gode nerver til for å investere her i disse tider.
Team Reiseliv konkluderte raskt med at vi ikke vet nok om tema, og at det bør lages en utredning om strukturendringene i overnattingsformer og hvordan det preger distriktsreiselivet breit sett. Vi må fremskaffe mer kunnskap for å kunne ta kloke valg fremover. Spesielt med tanke på nedgang i kommersielle overnatting og ringvirkninger endringene har på andre deler av reiselivet. Her lever man jo i en symbiose med handel, arrangement, aktiviteter og attraksjoner. Konsekvenser strukturendringene har per i dag, og ikke minst på trender fremover må belyses i en slik utredningen.
Virkemiddelapparatet har mulighet til å bidra til løsninger som styrker reiselivsnæringene i konkurransen gjennom gode virkemidler, ordninger, tilskudd og veiledning. Både på bedriftsnivå og destinasjons/region nivå. Det bør også drøftes evt. saneringsordninger for overnattingskapasitet markedet ikke ønsker (høyfjellshotell, fjellstuer mm), og som ødelegger konkurransesituasjon for andre med underprising/standard mm.
Det er også viktig å ha klart for seg at vi snakker om deler av reiselivs-Norge her som har lange tradisjoner. Det er store destinasjoner, tunge bedrifter, store regioner med reiseliv som hjørnesteinsnæring. Det har unektelig store konsekvenser for næringen totalt sett, for distriktsområdene, bosetting osv. fremover.
Det er ikke tvil om at strukturendringene er her, vi MÅ forholde oss til de, markedet styrer selv hva som er attraktivt og ikke. Men dette handler om mye mer enn at vi har en del utdaterte høyfjellshotell og fjellstuer. Markedssituasjon for distriktsreiselivet vårt er krevende, vi har en vinter med stor nedgang i både norsk og utenlandsk marked bak oss i hele fjell-Norge. Det er kjent at det er mye røde tall på bunnlinjen i bedriftene, hvor lenge kan man leve med det?
Det er hotellene og de store overnattingsstedene som utgjør kjernen i destinasjonsstrukturen i vårt område. Det er de som har tatt stort ansvar for å vedlikeholde og utvikle merkevarer som Geilo, Gol/Golsfjellet osv. Hva skjer med destinasjonenes evne til å gjøre denne jobben når hotellene sliter? Bidrar hytteutviklere, grunneiere, håndverkere mm til å vedlikeholde merkenavnet de også lever av? Hva skjer med aktivitetstilbydere og andre underleverandører i denne markedssituasjonen vi lever i? Hvordan påvirker dette samfunnene i distriktene totalt sett? Vil det blir færre jobber, mindre bosetting osv. Hvilke andre muligheter byr seg når noe er i nedgang? Kan innovative produkter poppe opp? Hva er sannsynlige trender, og hvordan kan de møtes? Hva skal til for å skape vekst igjen?
Mange spørsmål å stille….alt for få svar i dag. Jeg har i dette blogginnlegget bare skrapt i overflaten på utfordringene. Vi trenger en skikkelig utredning på tema. Buskerud fylkeskommune har på vegne av Team Reiseliv henvendt seg til reiselivsseksjonen i Nærings og handelsdepartementet om tema, og håper at det blir grepet tak i som en del av grunnlagsarbeidet til en ny nasjonal reiselivsstrategi. Hvis ikke må vi nok skaffe mer kunnskap selv…for å kunne ta kloke valg i arbeidet vårt “Først mot framtiden”.
Enn så lenge kan vi jo la diskusjonen gå her? Hva tror du om struktur og markedsutfordringene, og hvordan skal vi møte de for å skape vekst i distriktene med sterkt reiseliv også i fremtiden?
