- av Bente Bjerknes, reiselivsansvarlig Buskerud fylkeskommune
Diskusjonen er ikke ny, den har gått så lenge jeg kan huske… det bør den sikkert også gjøre fortsatt, ting endres, marked endres og det er alltid rom for forbedringer.
Det er likevel interessant når det er dokumentert i rapporten at det er 258 reiselivsorganisasjoner i Norge. Det er MANGE. Det er også svært interessant at kun 20 av disse har over 5 ansatte. Buskerud har 11 destinasjonsselskap, og i tillegg en god del turistkontor som drives av andre enn disse 11. Det er ett destinasjonsselskap i Buskerud med over 5 ansatt, nemlig Hemsedal. Rapporten sier “Jo større kontinuitet i organisering og ledelse, jo større andel av tidsbruk går til operative aktiviteter”.
Rapporten har mange interessante funn, om enn ikke revolusjonerende kunnskap. Du kan lese den her: http://www.nhoreiseliv.no/getfile.php/Dokumenter/NHO_Reiselivs_strukturutvalg_rapport.pdf
En ting er jeg veldig sikker på, og det er at når det gjelder organisering står reiselivspartnerskapet i Buskerud veldig sterkt på sin årelange beslutning om at organisering er næringens eget ansvar. Det MÅ vokse frem organisasjoner nedenfra med god næringsforankring, finansiering og eierskap. Det ser vi gang på gang med offentlig drevet organisering enten gjennom overordnede initiativ eller enda verre tilskuddsmidler som gulrot. Disse faller som korthus når de offentlige midlene trappes ned eller bortfaller. Denne formen for tiltak sluttet vi med på fylkesnivå i Buskerud i 2002/2003.
Når det gjelder å mene, synes, delta i diskusjon og prøve å ha et uhildet blikk på ting mener jeg vi i virkemiddelapparatet har en rolle, og vi deltar gjerne i debatter om tema. Virkemidler kan være med på støtte opp om gode næringsinitiativ i en test og innkjøringsperiode, men kan ikke være finansieringskilden for drift på sikt.
Diskusjonen går oftere på markedsføring, valg av markedsnavn, organisering osv. enn på oppgavene som skal løses. Det er lett å være kritisk uansett hvor man har sitt ståsted. Jeg tror at diskusjonen nå MÅ gå på oppgaver som skal løses, roller som skal fylles og at vi må prioritere rått innenfor disse for å skape bedre resultater i markedet enn i dag.
Hva gir kommersiell suksess, gjester og verdiskaping? Det er næring som skal drives, reiselivsnæring. I diskusjon rundt oppgaver må også næringspolitisk arbeid, vertskapsrollen (inklusiv turistkontorstruktur), felles utviklingsprosjekter på tvers av destinasjonene, lokale utviklingsprosjekt osv. tas med i tillegg til markedsarbeidet. Rapporten fra Strukturutvalget omtaler bare deler av arbeidsoppgaver lokale organ har, og særlig sier den lite om lokalt plan og utviklingsarbeid, driften av fellesgodene, arrangement osv., som faktisk er vesentlig del av noen av disse organisasjonenes virke. Samspill kommune og næring er viktig. Men med fokus på oppgavene før ordet organisering og ikke minst finansiering nevnes øker sjansen for å komme litt rettere ut i valgene for fremtidig struktur. Rolledeling mellom organisasjoner og aktører må på plass, og oppgavene klart defineres. Alt henger sammen med alt...
Det er også et spørsmål om å få til et godt samspill med den offentlig vertskaps- og tilretteleggingsrollen med de oppgaver som der bør finansieres, og næringens roller. Disse kan sikkert i mange tilfeller løses i felles organisering, men med ulik finansiering og mandat. Næringa må selv ha hånden på rattet. Demokratisk markedsføring og organisering har vi i reiselivs-Norge drevet med for lenge, den tid må være over hvis vi skal lykkes i å vinne fremtidens kunder. Veksten i reiselivet må komme utenfra, og konkurransen er beinhard. Vi må sørge for å nytte ressursene vi har effektivt i fremtiden!
Kjør debatt!!!
