På tide med et styringssystem for reiselivet!

Gjennom prosessen med utvikling av regional delplan reiseliv møtte vi stadig på innspill om at statistikken som i dag produseres jevnt og trutt av SSB ikke dekker behovet næringen har for å overvåke egen utvikling, i tillegg er feilkildene i denne store.

Det er ikke godt nok for fremtiden, og Buskerud fylkeskommune tok sammen med Høgskolen i Buskerud initiativ til å samle partnere i næringen, FoU og Virkemiddelaktører til et forprosjekt, det har vi blogget om før og du kan lese om det her: http://reiselivbuskerud.blogspot.com/2010/08/analyser-av-nors-reiselivsnring-vet-vi.html

Forprosjektet er ferdig og sluttrapporten kan du lese her: http://www.bfk.no/getfile.aspx/document/epcx_id/3700/epdd_id/5285

Finansiering av forprosjektet kom fra Oslofjordfondet og Buskerud fylkeskommune. Deltagere har vært
* Akademia: Høgskolen i Buskerud som også har vært prosjektleder, Høgskolen i Lillehammer, Østlandsforskning, Telemarkforsking, Transportøkonomisk institut. *Offentlig aktører: Statistisk stentralbyrå, Innovasjon Norge BuVe, Buskerud fylkeskommune
*Reiselivsnæringen med NHO Buskerud og Odd Holde markedssjef i Hemsedal

Det finnes mye informasjon som samles inn i dag, og lages på delvis regulær basis. Det er mye relevant statistikk fra SSB, kjernen er overnattingsstatistikken, men denne har noen utfordringer i innhold særlig i distriktene der hytteovernattinger står sterkt. Av annet materiale gjøres det ringvirkningsanalyser, gjesteundersøkelser, Tøis Reisevaneundersøkelse, markedsundersøkelser osv. Men det er lite tilgjengelig info, det vil si at bare noen har tilgang på det, selv om det kan være nytting for mange. Det er også info som lages, men som ikke er koblet feks med statistikk, noe som kunne gjort den mye mer relevant. Det er økonomisk info som ikke publiseres jevnlig osv.Vi vet at kobling og synliggjøring av sammenhenger mellom informasjon gir bedre innsikt.

Bedre systematikk i innhenting vil styrke kunnskapen. Det er en forutsetning å kunne sammenligne like ting over tid, og ikke epler og pærer som i dag pga ulike metoder osv.

Forprosjektet har gjort en benchmark mot andre land som har bedre analyseverktøy enn oss, og sett på mulighetene for å lage en norsk variant.

Eksempel på monitorer er:USA
http://www.crt.state.la.us/tourism/research/DASHBOARD/DASHBOARD.pdf http://www.ipkinternational.com/

Europa
http://www.qualitaetsmonitor-deutschland-tourismus.de
http://www.sparkassen-tourismusbarometer.de

New Zealand/ Australia
http://www.sustainabletourismonline.com/

Forprosjektet konkluderer med at en Reiselivsmonitor kan være et nettbasert verktøy for måling av utviklingen i næringen, gi innsikt i hva som fremmer verdiskapning, og innspill til strategiske valg for aktørene (målgruppe næring, FoU, offentlig og virkemiddelaktørene)

Næringens evne til å tilegne seg kompetanse er en utfordring, og monitoren må har fokus på brukervennlighet og gode relevante indikatorer. Monitoren bør gi grunnlag for bedre beslutninger om ulike utviklings- og profileringstiltak på bedrifts, destinasjons og regionalt nivå. Den må kunne gi datagrunnlag for forskning på høyt internasjonalt nivå.

Man kan se for seg en modell for innput og output omtrent slik:

FORPROSJEKTET KONKLUDERER MED AT DET ER INGEN GRUNN TIL AT VI IKKE SKAL KUNNE FÅ TIL ET NETTBASERT OVERVÅKINGSSYSTEM I NORGE!

Da må vi bare bestemme oss for å få det på plass! Reiselivet trenger et skikkelig styringsverktøy, noe en monitor kan være.

En reiselivsmonitor MÅ være et nasjonalt system, ikke noe vi kan pusle med i Buskerud, og vi har derfor løftet prosjektet til nasjonalt nivå. Gjennom møte med Statssekretær i NHD Halvard Ingebrigtsen og møter med sentrale nasjonale organisasjoner og virkemiddelaktører har prosjektet fått positiv mottalkelse. Oppfordringen fra NHD er å jobbe videre med å forme et nasjonalt utviklingsprojekt sammen med Innovasjon Norge.

Det jobber vi med nå, med ambisjon om oppstart tidlig i 2012. Buskerud fylkeskommune har dialog med Innovasjon Norge sentralt for forsøke å formet et nasjonalt prosjekt, som vi håper kan finne sin plass i oppfølgingen av regjeringens nye nasjonal reiselivsstrategi.

Fylkeskommunen har sammen med Høgskolen i Buskerud utviklet en søknad til Oslofjordfondet om 6 mill til Buskerudpiloten i prosjektet.

Partnere i søknaden er Statistisk Sentralbyrå, NHO, Virke, Innovasjon Norge, HiBu og Buskerud Fylkeskommune. I tillegg deltar Hallingdal Reiseliv i søknaden som representant for reiselivsnæringen i Buskerud.
Andre kompetansemiljø vil kunne delta i kjøpte oppdrag underveis i prosjektet.

Utfordringer i hovedprosjektet vil være:
Finne mål på riktige indikatorer på Gjest, bedrift og destinasjons nivå.
Sikre god input og systemer som snakker sammen.
deling av informasjon er en nøkkel.
Man må finne en god datavarehusløsning.
I tillegg er det store utfordringer i å utvikle en god pedagogisk plattform, slik at brukervennlighet ivaretas.

Vi jobber med ideen om en dashbord presentasjon, og har sett eksempel på det brukt.

Her er et eksempel fra Visit Brittain.

Innspill til hovedprosjekt, hva som er relevante å utvikle av gjesteindikatorer, bedriftsindikatorer og destinasjonsindikatorer tas imot med takk. Vi er også opptatt av innspill til brukervennlighet.

Enn så lenge fortsetter arbeidet med å rigge, organisere og finansiere hovedprosjekt. Hva tror du vil være største gode med et slikt system?

Av Bente Bjerknes, reiselivsansvarlig Buskerud fylkeskommune

Først mot fremtiden -som et bærekraftig reiseliv

Av Reiselivsrådgiver i Buskerud fylkeskommune, Camilla Lee Maana, 6. september 2011

Utvikling av et bærekraftig reiseliv er den røde tråden i Buskeruds regionale delplan for reiseliv. Det vil si at all reiselivsutviklingen i fylket skal ivareta natur, kultur og lokalmiljø, i tillegg til å være økonomisk levedyktig. Bærekraft betyr å handle ansvarlig i et langsiktig perspektiv, og et bærekraftig reiseliv strekker seg lengre enn til kortsiktige prioriteringer.

Kartlegging
En kartlegging av reiselivsnæringen, på oppdrag av Buskerud Fylkeskommune, viser at kun 26 av rundt 600 reiselivsbedrifter er miljøsertifisert i Buskerud. Sertifiseringsordningene Miljøfyrtårn, Svanen, ISO 14001 eller Norsk Økoturisme er de rapporten har tatt hensyn til; De samme fire sertifiseringsordningene som blir fremhevet på Norges offisielle reiselivsportal VisitNorway under fanen "Green Travel".

Buskeruds regionale delplan for reiseliv
Buskeruds regionale delplan for reiseliv har fastslått en framoverlent og ambisiøs målsetting om at 90% av reiselivsnæringen skal være miljøsertifisert innen 2016. Med andre ord skal 135 reiselivsbedrifter sertifiseres årlig for at540 reiselivsbedrifter skal være sertifisert i 2016.

Høy motivasjon for bærekraft
Tilbakemeldingene fra reiselivsaktørene er at "tid og penger" er den største barrieren til å sette bærekraft på agendaen. Samtidig sier hele 98% av respondentene at bærekraftig drift er viktig for sin bedrift. Deltagerne i kartleggingen oppgav at motivasjonsfaktorene for å bli sertifisert er å videreutvikle sin virksomhet, motivasjonsfaktorer hos de ansatte og styrket konkurranseevne.

Hvorfor sertifisere sin reiselivsbedrift?
Så, hva er egentlig de gode argumentene for å sertifisere sin virksomhet? Det opplagte argumentet er selvfølgelig å redusere bedriftenes negative miljøpåvirkning, men kan det også være bedriftsøkonomisk lønnsomt?

1. Bedre lønnsomhet ved reduserte kostnader Et redusert forbruk av ressurser som for eksempel vann, strøm, papir, avfall og transport er både bra for miljøet og sparer samtidig bedriften for kostnader. Det finnes mange gode eksempler på at miljøarbeid faktisk lønner seg, og disse blir viktig å få frem i mobiliseringsarbeidet i bærekraftprogrammet.

2. Ettertraktet samarbeidspartner Miljøkrav i anbudsrunder blir mer og mer vanlig og dermed avgjørende for de reiselivsaktører som deltar i anbudsrunder hos store kunder. Ved at miljøsertifiserte virksomheter stiller miljøkrav til sine leverandører, som igjen vil stille krav til sine, øker betydningen for å tenke miljø for å være en aktuell og attraktiv samarbeidspartner. For å følge opp reiselivsplanen og satsingen på bærekraft, vil også virkemiddelapparatet sette dette som en forutsetning i fremtidige satsinger.

3. Bedre omdømme Turister blir mer og mer bevisst på reiselivets negative miljøpåvirkning, og etterspørselen for miljøvennlige produkter og tjenester øker. I fremtiden vil et ansvarlig reiseliv ikke lenger være et konkurransefortrinn, men en forutsetning for å være konkurransedyktig. Reiselivet er avhengig av sine omgivelser både når det gjelder natur- og kulturressurser, og har ikke råd til å ødelegge sin egen råvare.

4. Bedre trivsel blant de ansatte
Det å ha en jobb som gir mening, ansvar og stolthet bidrar til et attraktivt sted å jobbe. Miljøtiltak som omfatter de ansatte gir høyere engasjement, og et bedre arbeidsmiljø og fører til høyere trivsel.

Bærekraftprogram
For å nå målsettingen om at 90% av reiselivsnæringen i Buskerud skal være sertifisert, jobbes det med et bærekraftprogram tuftet på prinsippet "hjelp til selvhjelp". Nå gjenstår en god planleggings- og mobiliseringsfase før selve sertifiseringsarbeidet kan settes i gang over nyåret. Her må alle aktører spille sammen for at vi skal komme i mål; både reiselivsaktører, destinasjoner, kommuner og virkemiddelapparat!

Har du noen gode forslag eller ideer for bærekraftig reiselivsdrift? Eller er din virksomhet et godt eksempel som kan være motivere andre til å komme i gang? Kom gjerne med innspill til oss og vær med og bidra til et mer ansvarlig reiseliv.

Distriktssenteret utfordrar kommune-Norge i reiselivssatsinga

Av Roar Werner Vangsnes - seniorrådgiver, Distriktssenteret

Kommunane må styrkja kompetansen og bli meir medvitne sine viktige roller i reiselivssatsinga.

Felles for all reisemålsutvikling, er behovet for å utvikla heilskapen som gjer at gjesten oppfattar reisemålet som attraktivt. Dette gjeld både innan overnatting og opplevingar som finst i området, men også sjølve lokalsamfunnet med sine innbyggarar og deira behov. Skal heilskaptenkinga bli endå betre, må kommunane auka kompetansen på fleire område innan reiselivet.

Våren 2011 utarbeidde Mimir AS på oppdrag frå Distriktssenteret ein rapport, om kommunane si rolle i utviklinga av reisemål i Norge. I ni utvalde regionar svara ordførarar og rådmenn, destinasjonsselskap, utvalde næringsaktørar og fylkeskommunar på spørsmål i samband med undersøkinga. I tillegg har vi kartlagt Lister reiseliv, som de vil finna på vår kunnskapsbase www.distriktssenteret.no

Kompetansegap
I rapporten frå Mimir AS kom det fram at kommunane meiner dei har eit godt kompetansenivå innan reiselivet, medan aktørane, selskapa og fylkeskommunane har ei anna oppfatning. Samstundes viser rapporten at i kommunar med mykje reiselivsaktivitet og tett samarbeid, er kompetansegapet mindre. Dette gjeld mellom anna i ein region som Hallingdal, der reiselivet har stor verdi som næringsveg. Det blir difor viktig å sjå på korleis ein kan få til eit sterkare samspel og ei grunnleggande felles forståing av korleis reiselivet kan utviklast, både i kommunen og i regionen. Eit interessant funn i rapporten, er også at fleirtalet av næringsaktørane, vil ha kommunane som aktive og kompetente medspelarar. Det er eit godt utgangspunkt for det vidare arbeidet.

Kommunane sine roller i reisemålsutviklinga
Distriktssenteret har teke utgangspunkt i dei fire rollene som er skissert i Hviteboka til Innovasjon Norge. Først litt om dei fire rollene som er omtalt i Hviteboka.

• Produkteigar (Dette gjeld mellom anna offentlege rom, strender, parkar, kulturhus, museum og anna som inngår i reiselivsproduktet på staden, og som er med å danna totaltilbodet og attraksjonskrafta.)

• Rammesetjar (Dette gjeld mellom anna planmyndigheit, opningstider, skjenkeløyve, som er med å gi lokale aktørar ei "plattform" for å utvikla næringsgrunnlaget i denne sektoren. Kommuneplanen sin arealdel er svært viktig rammesetjar for mange destinasjonar, spesielt langs sjøen og i fjellet.)

• Utviklingspartnar (Dette gjeld mellom anna bruk av næringsfond, næringsplanar, vere medinvestorar, stimulera til engasjement i destinasjonsselskap. Her ligg ofte det lokalpolitiske grunnlaget for å ville satsa på denne næringa, og å løyva midlar.)

• Vertskapsfunksjonar (Dette gjeld mellom anna turistkontor, informasjon, skilting, offentlege toalett. Her ligg også ein del av problematikken i reiselivet i høve fellesgodene, og vilje til å finansiere slike med kommunale midlar, til dømes å drifta turistkontor, finansiere brosjyrar, nettstader o.l.)

For å kunne styrke reiselivsutviklinga i Norge, ser vi at desse rollene må få eit endå betre fotfeste i norske kommunar. Det gjeld spesielt dei kommunane som set reiselivsutvikling høgt oppe på si prioriteringsliste, som eit satsingsområde. Vi trur det mange stader er lett å prioritere reiseliv på papiret, men når ein kjem til praktisk gjennomføring, er stoda ofte det motsette. Difor stiller vi spørsmåla.
Korleis skal ein liten distriktskommune best ivareta dei fire rollene?
Kva skal til for at dei kommersielle aktørane i reiselivet, destinasjonsselskapa og det kommunale apparatet skal samarbeide best mogeleg?

Vi utfordrar involverte innafor reiselivsutvikling å diskutere dette i tida framover.

Verdien av kompetanseheving
NHO reiseliv kom i mai 2011 med ein rapport om den framtidige reisemålsstrukturen i Norge, sett frå næringslivet si side. Dei støttar ei utvikling mot større og færre destinasjonsselskap. Samstundes får dei også tilbakemeldingar frå dei spurde i destinasjonsselskapa, om at det kan føra til redusert forankring i det lokale reiselivssamarbeidet. Vi trur at denne frykta kan minskast ved nettopp å styrke kompetansegrunnlaget i kommunane, der rollene som mellom anna produkteigar av offentlege anlegg, premissleverandør til dømes i arealsaker og ein endå betre vertskapsfunksjon, vil vera avgjerande. Behovet for kompetanseutvikling er tilstades uansett om ei slik strukturrasjonalisering vil koma eller ikkje.

Revidering av reiselivsstrategien
Arbeidet med å revidera den nasjonale reiselivsstrategien er no i gang. Planen er at Nærings- og handelsdepartementet (NHD) skal ha den klar vinteren 2012. I den siste tida har det kome fleire innspel til NHD, og det er mange aktørar i reiselivet som kjem på bana i revideringsarbeidet. Reiselivet er ei viktig distriktsnæring, og det er ingen ting som tyder på at satsinga på reiselivet blir mindre i norske kommunar i tida som kjem. Fylkeskommunane har ei viktig rolle som premissleverandør på regionalt nivå. Distriktssenteret meiner at kommunane sine roller ikkje må bli gøymt vekk i denne revideringsprosessen, men heller bli løfta ekstra fram i lyset.
Difor vil Distriktssenteret i samarbeid med Innovasjon Norge sentralt og fylkeskommunane regionalt, arbeide for å få lagt til rette for kompetanseheving på området, og skreddarsy opplegg som er retta mot kommunane.


Om forfattaren Roar Werner Vangsnes
Seniorrådgjevar hjå Distriktssenteret med 20 års erfaring innan reiselivsutvikling og bygdeutviklingsarbeid
Roar.vangsnes@kdu.no

Reiselivsutvikling – et tema i valgkampen?

Av Bente Bjerknes, reiselivsansvarlig Buskerud fylkeskommune


Reiseliv dreier seg om mye mer enn «Herman Snellfarer mit kinder» som kommer susende i bobilen sin fra Tyskland. Reiseliv er et sammensatt begrep, og en kompleks næring som deles inn i reiselivsprodukter som overnatting, servering, aktiviteter/attraksjoner og transport. Vi snakker også om overrislingsnæringene som handel og service, entreprenører, håndverkere, landbruk osv. som en del av reiselivsbegrepet. Reiselivsbegrepet inneholder også tilbud til kundegruppene «Kurs/Konferanse», «Yrkesreiser» og «Ferie og fritidsreiser» for både nordmenn og utlendinger. Ferie og fritidsgjestene er de vi normalt betegner som turister, og disse igjen består av de som eier eller bruker private fritidsboliger (hytter) og de som bor på kommersielle overnattingsteder, som for eksempel camping, utleiehytte eller hotell.


Fin skilting på Blaafarveværkets Koboltgruver

Reiselivsutvikling og samfunnsutvikling hånd i hånd
Gjennom arbeidet med regional delplan reiseliv er det definert rolledeling mellom aktørene i reiselivsutviklingen. Reiselivsplanen kan du lese mer om på www.bfk.no/reiseliv.
Kommunene gis en tung rolle særlig på planlegging, tilrettelegging og vertskap. For øvre delen av Buskerud er det slik at lokalsamfunnenes utvikling vil henge sammen med reiselivets utvikling. Hemsedal er et godt eksempel på en reiselivskommune med vekst i innbyggertall pga. tilflytting til arbeidsplasser i reiselivet, med alt det fører med seg av utfordringer og goder. For flere av byene er situasjonen lys med vekst i besøkstall siste år. Det er ytterligere potensialet for vekst tilstede. En positiv byutvikling som for eksempel i Drammen vil også være attraktiv i reiselivssammenheng, både på kurs/konferanse og turistmarked. Korte avstander til store markeder er også fortrinn byene kan spille på for å selge sine opplevelser og tilbud, gitt at de er konkurransedyktig forøvrig. Reiseliv kan være et fint supplement for et område med for eksempel sterk industri, da denne bransjen byr på andre typer jobber.

Reiseliv er en global vekstnæring der Norge jevnt og trutt taper markedsandeler. Reiselivet i distriktene opplever en vanskelig markedssituasjon. Det er nedgang i både norske og utenlandske gjester. Hvis reiselivet går ned, hva skal disse områdene satse på? Det står ingen naturlig næring klar til å erstatte reiselivet, og landbruket som også er viktig sliter. Kan ikke områdene by på attraktive arbeidsplasser vil konsekvensen være fraflytting og forgubbing.


I Hemsedal er topp 20 populært, et flott tiltak med tilrettelegging av 20 topper i alle vanskelighetsgrader. foto: Hemsedal TK/Nils-Erik Bjørholt

Flott natur er ikke nok
Vår flotte natur er ikke nok alene, produkter må foredles og tilrettelegges, markedsføres og selges. Vi må klare å levere opplevelser av en kvalitet som kan forsvare den høye prisen vi må ta i høykostlandet Norge. For å lykkes må vi i større grad ha fokus på hvem kunden er/skal være, og hvilke produkter og tilrettelegging som må til. Konkurrentene våre jobber beinhard med sin utvikling kontinuerlig. Det offentlige har en rolle i tilrettelegging av fellesgoder som skiløyper, turstier, badeplasser, skilting også videre. Behovet for stabil og skikkelig finansiering av fellesgodene er fortsatt en hodebry, og det må politisk handlekraft til for å gjøre dette mulig. Det er også en mangel på struktur og satsing som gjør at vi taper markedsandeler, og vi må stille spørsmål om midlene som stilles til rådighet fra virkemiddelaktører nyttes effektivt og rett.

Strategiske allianser skaper vekst
Erfaringer fra land som lykkes i å skape vekst i internasjonalt marked, er at det bygges godt samspill mellom aktører, offentlige og private. For å utvikle reiselivet fremover må man tenke allianser. Det er mye felles interesser mellom reiseliv og landbruk, og det bør bygges et sterkere samarbeid mellom de. For å få det til, må arbeidet ha en politisk forankring, både nasjonalt, regionalt og lokalt.

Strategisk satsing betyr også at ikke alle kan være alt for alle, men det handler om å finne ut hvor man kan skape fortrinn som gir næringseffekt og vekst. Ikke alle skal satse på reiseliv, kanskje det er helt andre næringer og sektorer der man har bedre fortrinn. Hva har ditt område som sin største uutnyttede ressurs?

Det er mye å gå på for å effektivisere organisering, markedsarbeid osv. i næringen. Reiselivsnæringene selv må ta ansvar for sin egen utvikling, og gjennom samarbeid med andre forme markeds- og produktallianser. Det offentliges rolle ligger i tilrettelegging og infrastruktur, sammen med vertskapsrollen. Det er muligheter i å forme gode utviklingsallianser mellom lokal/regional næring og offentlige aktører, for å sammen snu negativ utvikling i reiselivet og ta del i den globale veksten. Vi taper markedsandeler så det suser internasjonalt, og den trenden må vi snu hvis vi skal være en reiselivsnasjon i fremtiden.

Hjørnesteinsnæring
Reiseliv er hjørnesteinsnæring i deler av Buskerud. Store bedrifter og destinasjoner vakler. Hele grunnlaget for flere av disse bygdenes overlevelsesevne står på spill.
I en valgkamp til kommune og fylkestingsvalg er det mye snakk om tjenester som pleie og omsorg, vei, skoletilbud osv. Hvis man kaster inne en lokaliseringsdebatt eller to er garantert diskusjonene på plass. Det undrer meg som fagperson litt at reiselivets utvikling ikke lett får sin plass i valgkampen, og kanskje særlig i områdene som er mest avhengig av reiselivet. Det samme gjelder der utviklingsmulighetene er åpenbare i kraft av natur og kulturgitte forhold.

Det er åpenbart at vi ikke gjør alt rett, da hadde vi ikke tapt markedsandeler av verdensturismen jevnt og trutt. Hvem vil stå på for reiselivets vekst og suksess?

Hvilke grep må tas, og hvem gjør hva? Det må være et godt tema for valgkampen!

Strukturendringer og vanskelig markedssituasjon i distriktsreiselivet

Bente Bjerknes, reiselivsansvarlig Buskerud fylkeskommune

Markedssituasjon for distrikts-, innlands- og fjellreiselivet er mildt sagt utfordrende om dagen. Kurs og konferansetrafikken som tidligere fylte høyfjellshotell og kurssteder i distriktsområdene av vårt fylke har dabbet kraftig av. Konkurransen fra byene, Gardermoen mm er stor om disse gjestene. Ferie og fritidsgjestene fra Norge finnes der fortsatt, men de bor ikke på hotell i like stor grad – kanskje heller på utleiehytte/leilighet eller er der som stolt hytteeier i et av de mange hyttefeltene. Utenlandske ferie og fritidsgjester ønsker også i større grad annen overnatting enn hotell, med mulighet til selvstell. De som ønsker hotell, ønsker god standard og service. De er reisevant og kresne dagens kunder, og med vårt prisnivå er forventningene deretter.

Dette gjør situasjonen for høyfjellshotell, fjellstuer, store kurs/konferanse anlegg i distriktene veldig utfordrende. En rask runde på nett viser mange overnattingsanlegg til salgs i fjellområdene i Sør-Norge, men kjøperne er nok få dessverre. Det skal gode nerver til for å investere her i disse tider.



Team Reiseliv konkluderte raskt med at vi ikke vet nok om tema, og at det bør lages en utredning om strukturendringene i overnattingsformer og hvordan det preger distriktsreiselivet breit sett. Vi må fremskaffe mer kunnskap for å kunne ta kloke valg fremover. Spesielt med tanke på nedgang i kommersielle overnatting og ringvirkninger endringene har på andre deler av reiselivet. Her lever man jo i en symbiose med handel, arrangement, aktiviteter og attraksjoner. Konsekvenser strukturendringene har per i dag, og ikke minst på trender fremover må belyses i en slik utredningen.

Virkemiddelapparatet har mulighet til å bidra til løsninger som styrker reiselivsnæringene i konkurransen gjennom gode virkemidler, ordninger, tilskudd og veiledning. Både på bedriftsnivå og destinasjons/region nivå. Det bør også drøftes evt. saneringsordninger for overnattingskapasitet markedet ikke ønsker (høyfjellshotell, fjellstuer mm), og som ødelegger konkurransesituasjon for andre med underprising/standard mm.

Det er også viktig å ha klart for seg at vi snakker om deler av reiselivs-Norge her som har lange tradisjoner. Det er store destinasjoner, tunge bedrifter, store regioner med reiseliv som hjørnesteinsnæring. Det har unektelig store konsekvenser for næringen totalt sett, for distriktsområdene, bosetting osv. fremover.
Det er ikke tvil om at strukturendringene er her, vi MÅ forholde oss til de, markedet styrer selv hva som er attraktivt og ikke. Men dette handler om mye mer enn at vi har en del utdaterte høyfjellshotell og fjellstuer. Markedssituasjon for distriktsreiselivet vårt er krevende, vi har en vinter med stor nedgang i både norsk og utenlandsk marked bak oss i hele fjell-Norge. Det er kjent at det er mye røde tall på bunnlinjen i bedriftene, hvor lenge kan man leve med det?

Det er hotellene og de store overnattingsstedene som utgjør kjernen i destinasjonsstrukturen i vårt område. Det er de som har tatt stort ansvar for å vedlikeholde og utvikle merkevarer som Geilo, Gol/Golsfjellet osv. Hva skjer med destinasjonenes evne til å gjøre denne jobben når hotellene sliter? Bidrar hytteutviklere, grunneiere, håndverkere mm til å vedlikeholde merkenavnet de også lever av? Hva skjer med aktivitetstilbydere og andre underleverandører i denne markedssituasjonen vi lever i? Hvordan påvirker dette samfunnene i distriktene totalt sett? Vil det blir færre jobber, mindre bosetting osv. Hvilke andre muligheter byr seg når noe er i nedgang? Kan innovative produkter poppe opp? Hva er sannsynlige trender, og hvordan kan de møtes? Hva skal til for å skape vekst igjen?



Mange spørsmål å stille….alt for få svar i dag. Jeg har i dette blogginnlegget bare skrapt i overflaten på utfordringene. Vi trenger en skikkelig utredning på tema. Buskerud fylkeskommune har på vegne av Team Reiseliv henvendt seg til reiselivsseksjonen i Nærings og handelsdepartementet om tema, og håper at det blir grepet tak i som en del av grunnlagsarbeidet til en ny nasjonal reiselivsstrategi. Hvis ikke må vi nok skaffe mer kunnskap selv…for å kunne ta kloke valg i arbeidet vårt “Først mot framtiden”.

Enn så lenge kan vi jo la diskusjonen gå her? Hva tror du om struktur og markedsutfordringene, og hvordan skal vi møte de for å skape vekst i distriktene med sterkt reiseliv også i fremtiden?

Reisemålsselskap i Norge - for mange?

Rapporten fra strukturutvalget hos NHO, om reisemålselskapene i Norge ble lansert på Color Line konferansen forrige uke. Med høytidelig overlevering til reiselivsstatsråd Giske ble den evigvarende debatten om reiselivets organisering og struktur dratt ut i offentlighetens lys igjen.

- av Bente Bjerknes, reiselivsansvarlig Buskerud fylkeskommune

Diskusjonen er ikke ny, den har gått så lenge jeg kan huske… det bør den sikkert også gjøre fortsatt, ting endres, marked endres og det er alltid rom for forbedringer.




Det er likevel interessant når det er dokumentert i rapporten at det er 258 reiselivsorganisasjoner i Norge. Det er MANGE. Det er også svært interessant at kun 20 av disse har over 5 ansatte. Buskerud har 11 destinasjonsselskap, og i tillegg en god del turistkontor som drives av andre enn disse 11. Det er ett destinasjonsselskap i Buskerud med over 5 ansatt, nemlig Hemsedal. Rapporten sier “Jo større kontinuitet i organisering og ledelse, jo større andel av tidsbruk går til operative aktiviteter”.

Rapporten har mange interessante funn, om enn ikke revolusjonerende kunnskap. Du kan lese den her: http://www.nhoreiseliv.no/getfile.php/Dokumenter/NHO_Reiselivs_strukturutvalg_rapport.pdf


En ting er jeg veldig sikker på, og det er at når det gjelder organisering står reiselivspartnerskapet i Buskerud veldig sterkt på sin årelange beslutning om at organisering er næringens eget ansvar. Det MÅ vokse frem organisasjoner nedenfra med god næringsforankring, finansiering og eierskap. Det ser vi gang på gang med offentlig drevet organisering enten gjennom overordnede initiativ eller enda verre tilskuddsmidler som gulrot. Disse faller som korthus når de offentlige midlene trappes ned eller bortfaller. Denne formen for tiltak sluttet vi med på fylkesnivå i Buskerud i 2002/2003.

Når det gjelder å mene, synes, delta i diskusjon og prøve å ha et uhildet blikk på ting mener jeg vi i virkemiddelapparatet har en rolle, og vi deltar gjerne i debatter om tema. Virkemidler kan være med på støtte opp om gode næringsinitiativ i en test og innkjøringsperiode, men kan ikke være finansieringskilden for drift på sikt.

Diskusjonen går oftere på markedsføring, valg av markedsnavn, organisering osv. enn på oppgavene som skal løses. Det er lett å være kritisk uansett hvor man har sitt ståsted. Jeg tror at diskusjonen nå MÅ gå på oppgaver som skal løses, roller som skal fylles og at vi må prioritere rått innenfor disse for å skape bedre resultater i markedet enn i dag.

Hva gir kommersiell suksess, gjester og verdiskaping? Det er næring som skal drives, reiselivsnæring. I diskusjon rundt oppgaver må også næringspolitisk arbeid, vertskapsrollen (inklusiv turistkontorstruktur), felles utviklingsprosjekter på tvers av destinasjonene, lokale utviklingsprosjekt osv. tas med i tillegg til markedsarbeidet. Rapporten fra Strukturutvalget omtaler bare deler av arbeidsoppgaver lokale organ har, og særlig sier den lite om lokalt plan og utviklingsarbeid, driften av fellesgodene, arrangement osv., som faktisk er vesentlig del av noen av disse organisasjonenes virke. Samspill kommune og næring er viktig. Men med fokus på oppgavene før ordet organisering og ikke minst finansiering nevnes øker sjansen for å komme litt rettere ut i valgene for fremtidig struktur. Rolledeling mellom organisasjoner og aktører må på plass, og oppgavene klart defineres. Alt henger sammen med alt...

Det er også et spørsmål om å få til et godt samspill med den offentlig vertskaps- og tilretteleggingsrollen med de oppgaver som der bør finansieres, og næringens roller. Disse kan sikkert i mange tilfeller løses i felles organisering, men med ulik finansiering og mandat. Næringa må selv ha hånden på rattet. Demokratisk markedsføring og organisering har vi i reiselivs-Norge drevet med for lenge, den tid må være over hvis vi skal lykkes i å vinne fremtidens kunder. Veksten i reiselivet må komme utenfra, og konkurransen er beinhard. Vi må sørge for å nytte ressursene vi har effektivt i fremtiden!

Kjør debatt!!!

Ny handlingsplan nye muligheter

Selv om vi bare er snart halvveis i 2011 har vi allerede startet arbeidet med handlingsplan for 2012. Det er en stor prosess som skal gjennomføres og mange som skal delta i å forme innholdet, derfor trengs tiden. I tillegg må handlingsplanen være klar i god tid til budsjettprosessen i fylkeskommunen og hos andre virkemiddelaktører.



Regional delplan reiseliv ble vedtatt 29.april 2010, og første handlingsplan gjelder 2010 og 2011. Denne finner du her: http://www.bfk.no/Modules/theme.aspx?ObjectType=Article&ElementID=13637&Category.ID=5396&Itemid=2283

Regional delplan reiseliv identifiserer 3 hovedutfordringer for reiselivet i Buskerud frem mot 2016. Det å bli mer bærekraftig er en av de, det andre er utfordringene knyttet til å få produktene ute i et relevant marked, og alt arbeidet som må til for å klare å skaffe kunder til våre produkter og at kundenetilfredsheten er god, og verdiskapingen øker. Den tredje utfordringen er knyttet til kompetent arbeidskraft og investorer for næringen.

Det er i 2010 og 2011 lagt stor vekt på oppstart av markedsprogram, bærekraftprogram og kartlegging av kompetansenivå i næringen. Det er også en del konkrete utviklingsprosjekter som igangsettes for felleskapet, feks Ringvirkningsanslyse og arbeidet med Reiselivsmonitor som vi tidligere har presentert her.

For 2012 vil markedsutfordringene fortsatt stå i fokus, og implementering av sertifiseringsordninger for bærekraft være et satsingsområde. Ellers står vi nå i denne fasen friere til å vri satsingen i den retningen som brenner mest. Men hva brenner mest nå?

Innspill til tiltak og fellestiltak for 2012 vil være kjærkomment. Team Reiseliv skal 26.mai diskutere handlingsplanens innhold, og gjøre opp status for form og hvor langt man er kommet på tiltak fra 2010 og 2011. Utfordringene for særlig innlandsreiselivet er mange, og siste vinters gjesteutvikling fra inn og utland gjør markedssituasjonen for en del områder mildt sagt krevende. Hva kan vi sammen gjøre med det? Kompetansetiltak er høyt på agendaen, men hva trenger egentlig reiselivet av kompetansetiltak? Destinasjoner og regioners evne og vilje til samspill og samarbeid er som vanlig vanskelig?

Har du innspill? Post gjerne innlegg her i bloggen så kan vi få til en diskusjon eller på facebooksiden vår. Vil du sende en mail gjør du det til bente.bjerknes@bfk.no

Hjelp oss med forarbeidet til ny handlingsplanen gjennom gode innspill og synspunkter

Reiseliv og roller

Buskerud har en ny visjonær reiselivsplan, “Først mot fremtiden”! Det er et felles ansvar å jobbe smart, profesjonelt og samordnet slik at vi kan nå målsettingene i planen om en ledende reiselivsregion med internasjonal konkurransekraft og fremst i landet på kvalitet. Tuftet på økologisk, samfunnsmessig og økonomisk bærekraft skal utviklingen også være. Hovedmålsetting for rolledeling er å øke kunnskapen og tydeliggjøre hvilke roller de ulike aktørene har gjennom informasjon og kompetansetiltak.

av Bente Bjerknes, reiselivsansvarlig, Buskerud fylkeskommune

Kompetansen og rolleforståelsen er naturligvis ulik hos ulike typer aktører, og mellom aktører av samme type. Noen er svært bevisst på sin rolle og hva som ligger i den, andre kanskje både usikre og ubevisste. I tillegg er det jo stor ulikhet mellom hvordan aktørene velger å fylle rollen.



En forutsetning for utvikling er at rammebetingelsene for reiselivsutvikling er stabile og forutsigbare. Stadig utrygghet om finansiering til destinasjonsselskaper, turistinformasjon eller museumsdrift gjør det vanskelig for næringen å være langsiktig og å rekruttere kompetent personale. Erfaringen er også at regioner og destinasjoner som bygger gode allianser mellom lokale myndigheter og reiselivets fellesorgan på destinasjonsnivå, er de som lykkes best.

Det generelle apparatet for næringsutvikling som næringshager, inkubatorer, gründerstimulerende tiltak, etablererveiledning med mer hjelper også reiselivsbedrifter, men kan i ennå større grad tilegne seg kunnskap om reiseliv som næring og behov knyttet til dette. Her må altså en kompetansebygging til for å gjøre de til enda mer effektive hjelpere for reiselivets utvikling.

En rask guide til rolledeling – se for øvrig regional delplan reiseliv Buskerud punkt 6.8 for mer utfyllende informasjon. http://www.bfk.no/getfile.aspx/document/epcx_id/3700/epdd_id/4007

Reiselivsnæringen selv
Reiselivsnæringen har selv ansvar for å finne hensiktsmessige samarbeidsløsninger lokalt og regionalt. Hovedansvaret for markedsføring, vertskap og reisemålsutvikling ligger hos aktørene. Det offentlige kan være med å realisere tiltak, men skal ikke styre retning på produktutvikling, markedsarbeid, kampanjer eller salgskanaler. Det er aktørenes ansvar å lage sterke strategiske allianser som gir vekst i fremtiden. Offentlige virkemidler kan nyttes for å stimulere ønsket utvikling basert på egeninitiativ og samarbeidende aktører. Det er også aktørenes rolle å utvikle egen bedrift, produkter, markedsposisjon, samt drive lønnsomt, markedsorientert og bærekraftig.


Kommunene
Kommunene spiller en svært viktig rolle i tilrettelegging av reiselivsproduksjon som planmyndighet og lokalt folkevalgt nivå.

Til kommunenes rolle ligger særlig:
- Infrastruktur som veier, vann og avløp, avfallshåndtering, stier og løyper, nasjonalparker og lokale attraksjoner
- Turistinformasjon, vertskapsfunksjon, og noe markedsføring
- Planlegging og rammebetingelser – her er kommunene suverene

Hvis en kommune definerer seg selv som en reiselivskommune må det ha en konsekvens i handlinger og prioritering lokalt. Enhver kommune som satser på reiseliv skal ha en forutsigbar behandling av reiselivssaker, både når det gjelder planbehandling og tiltak som for eksempel vertskapsfunksjon, turistkontor, arrangements bistand osv. Det forutsettes også at kommunen som planmyndighet, grunneier og utviklingsaktør bidrar til bærekraftig reisemålsutvikling.



Fylkeskommunen
Har ansvar for å ta initiativ til overordnet reiselivsplanlegging, legge premisser for utvikling og igangsette tiltak. Fylkeskommunen har også en rolle i å stimulere til samarbeid og være pådriver for utviklingsprosjekter for fellesskapet. Særlig er ansvaret for samferdsel og videregående skole viktig. Gjennom kulturfeltet stimuleres kulturaktører, arrangementer og organisasjoner som
bidrar til reiselivets opplevelsestilbud. Fylkeskommunen kan gjennom regionale utviklingsmidler stimulere til tiltak og gi tilskudd som påvirker utviklingen av reiselivet.
Les mer om tilskuddsordninger her: http://www.bfk.no/Modules/Theme_h.aspx?ObjectType=Article&ElementID=14533&Category.ID=5520&ItemID=2283&NewsID=4883&ThemeID=5520&CalID=70

Regional stat og virkemiddelaktører
Denne samlebetegnelsen omfatter statlige aktører med egne kontorer i Buskerud.

Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold:
Tilbyr bedrifter og destinasjoner ulike tjenester som finansiering av prosjekter, rådgivning, profilering og internasjonalisering. Forvalter ordninger og virkemidler til bedriftsrettede tiltak både på vegne av staten, fylkeskommunen og fylkesmannen. Ansvar for gründer- og etablerertiltak.

Fylkesmannen i Buskerud:
Gir rammebetingelser for utvikling gjennom kontroll og tilsynsarbeide. Særlig viktig i plansaker. Har midler til stimuleringstiltak på bygdeutvikling, landbruk og natur. Stimulerer kobling mellom reiseliv og landbruk, med særlig fokus på ressurser og tjenester.

Statens vegvesen Region Sør:
Statens vegvesen er felles fagetat for Staten og fylkeskommunen og vil få sine føringer og midler fra begge aktører. Statens vegvesen utarbeider forslag til fylkesvegplaner, handlingsplaner og innspill til Nasjonal Transportplan, basert på de føringer som gis fra politiske organer. De viktigste føringene og retningslinjene for samferdselstiltak vil også i fremtiden ligge i Nasjonal Transportplan.

Andre aktører:
Mattilsynet, NAV mfl påvirker gjennom sine rammebetingelser og bestemmelser reiselivets muligheter til utvikling.
-----

Denne oversikten er ikke fullstendig og heller ikke utfyllende, men den gir en pekepinn på hvem som gjør hva, og hvilke roller som må fylles for at vi skal lykkes i reiselivssatsingen i Buskerud fremover. For eksempel er ikke her destinasjonsselskapenes rolle, reiselivets organisasjoner mm beskrevet. Det kan kanskje være tema for fremtidig blogginnlegg, følg med!

Lærte du noe nytt?