Analyser av norsk reiselivsnæring: Vet vi hva vi snakker om?

Av

Marit Gundersen Engeset, forsker ved Senter for Reiseliv, Høgskolen i Buskerud, og
Bente Bjerknes, teamleder kulturnæring og reiseliv, Buskerud Fylkeskommune



Reiselivsnæringen er en næring omfattet av stor interesse og mange utfordringer. Med jevne mellomrom blir det satt søkelys på verdiskapningen i denne bransjen, og ikke minst sett i lys av de store offentlige midlene som brukes i profileringsarbeidet. I sommer har Aftenposten i flere artikler stilt spørsmål ved hvorvidt næringen og Innovasjon Norge lykkes i sine bestrebelser i å gjøre Norge til et attraktivt land for pengesterke utenlandske turister, og om bruken av offentlige penger bidrar til økt verdiskapning for bedriftene. Dette er selvsagt svært viktige spørsmål som fortjener seriøs oppmerksomhet. Sommerens debatt har tydeliggjort det vi mener er en av næringens og virkemiddelapparatets virkelig store utfordringer, nemlig mangel av pålitelig, relevant og oppdatert kunnskap som presenteres på en lettfattelig måte. For eksempel ble et stort oppslag i Aftenposten i sommer om svikt i markedsandeler i internasjonale markeder straks korrigert av Per Arne Tuftin i Innovasjon Norge: forskere og journalister hadde basert oppslaget på feiltolking av tallmatrialet. Et annet eksempel så vi denne uken, der forskerne Svalastog og Strømme Svendsen ved å analysere reiselivsnæringens konkurransekraft på en annen måte enn man vanligvis gjør i reiselivsanalyser finner at Norge taper konkurransekraft i forhold til utlandet. Nylig ble evalueringen av Innovasjon Norge publisert, og her etterlyses evaluering av hvorvidt profileringsinnsatsen faktisk bidrar til økt verdiskapning.

Det gjøres i dag mye arbeid med å samle inn og formidle data av relevans for reiselivsnæringen. Statistisk Sentralbyrå utgir en del relevant statistikk, og det finnes tilgjengelige ringsvirkningsanalyser, gjesteundersøkelser, attraktivitetsbarometre, markedsanalyser med mer. Utfordringen for næringen og virkemiddelapparat er at den informasjonen som finnes i stor grad er fragmentert og ikke alltid like lett tilgjengelig. Når ulike miljøer hver for seg gjør utredningsarbeid uten at dette ses i sammenheng med hverandre mister man en verdifull anledning til større innsikt i hva som faktisk bidrar til økt verdiskapning og etterspørsel.

Buskerud Fylkeskommune og Høgskolen i Buskerud arbeider i disse dager med å etablere et prosjekt for å utvikle en monitor for norsk reiseliv. Hensikten med arbeidet er å utvikle et verktøy for systematisk overvåkning av reiselivsnæringens utvikling. Monitoren skal gjøre det mulig å se effekter av tiltak og endringer i produkter, investeringer og profileringsarbeid. Ved å identifisere kritiske faktorer knyttet til verdiskapning i reiselivet, og ved å etablere et system for å måle disse kontinuerlig over tid, skal monitoren bidra til bedre beslutninger gjennom presis og pålitelig informasjon om utviklingen av viktige variabler over tid. Utviklingen av reiselivsmonitoren skal gjøres i samarbeid med sentrale kompetansemiljøer, med næringen selv og med offentlige myndigheter. Tanken er å samle mye av det som gjøres i dag på en måte som gir større innsikt i reiselivets verdiskapning og utvikling. Så kan vi diskutere om det vi selger er bra eller dårlig, om vi taper eller vinner markedsandeler, om profileringstiltak fungerer eller ikke med utgangspunkt i en felles forståelse av tingenes tilstand.

Hva synes du?

Hva gir lokal verdiskaping?

-Jan Velvin, Høgskolen i Buskerud -11.08.2010

Sommer er en tid for ettertanke rundt hva slags turisme og reiseliv vi kan ha en sjanse for å utvikle i Norge, og spesielt her i Buskerud. I den forbindelse er det like mange spørsmål som svar. Noe er i hvert fall helt sikkert, og det er at ett av våre fortrinn er en spredt bosetting med aktive kulturlandskap i store deler av fylket, og at det er flere gjestedøgn knyttet til hytteovernattinger enn hotellovernattinger i fylket vårt. Hva har det å bety, og er det slik at jo større ”luksus” du har på hytta jo mer brukes den?

Som ansatt ved Høgskolen i Buskerud, og med fokus på forskning knyttet til næringsutvikling i distriktene særlig innen,turisme, har vi gjennomført et prosjekt for å se nærmere på hva slags verdiskapning vi snakker om når det nevnes hytter og bruk av hyttene i vårt fylke.

Hyttebruken er blitt mer nyansert de siste 15 årene etter at vi begynte å forske på tematikken. Flere pensjonister med god helse søker nå en mer aktiv fritidstilværelse sammenliknet med bare få år tilbake. Langtidsferie i Norge i tillegg eller motsetning til i utlandet er blitt et alternativ. Organisert hytteformidling er også blitt mer vanlig, samtidig som moderne informasjonsteknologiske løsninger har ført til at mange er mindre avhengig av fysisk å være tilstede på sin arbeidsplass. Å arbeide fra hytte eller landsted er blitt et alternativt for stadig flere.

I vår undersøkelse ser vi at økt utbygging eller økt hyttebruk vil kunne bidra til å heve både næringsgrunnlag og trivsel i hyttekommunene. I dagens,og sannsynligvis også fremtidens, tjenesteorienterte samfunn vil produksjonstilskuddene til landbruk og skogbruk reduseres tildels betydelig, og da må en også innen landbruket i stigende grad søke alternative inntektskilder og utvikling av kommersielle aktiviteter som naturbasert - og hyttebasert turisme. Turisme kan derfor sees som en lokal ressurs det er mulig å utnytte for den lokale grunneier og lokalsamfunn eller i en større sammenheng som en motor for å få til kommunal og regional utvikling.

Et meget sentralt spørsmål er derfor, hvordan kan en tilrettelegge for økt lokal verdiskapning i forbindelse med utvikling av det hyttebaserte reiselivet?

Vi har i vår forskning gått fra 10 ”luksusgrupper” ned til 3 kategorier hyttetyper og ut fra disse har vi sett nærmere på hvordan forbruksmønsteret er i disse 3 kategoriene. Det viser seg at de hytteeierne som har mest luksus på hytta også bruker mer penger på forbruk. Har du høy standard så er det over 30 % av hytteeierne som har et døgnforbruk på over 500 kroner, mens det ellers er rundt 10 % for de som har lav standard.

Den andre faktoren vi har funnet ut som har stor betydning for forbruket er en så selvsagt faktor som handlemuligheten. Ser vi disse to faktorene og foretar noen forskningsmessige korrigeringer (dette kan det leses mer om for de som er ytterligere interessert på www.hibu.no senere i høst eller delta på noen av de seminarene som skal være løpet av høsten rundt omkring i fylket) kommer vi frem til at det totale forbruket knyttet til bruken av hyttene i Buskerud representerer over 360 millioner i dagligvareomsetning lokalt, og da kan en jo tenke seg hvor mye den lokale omsetningen blir når en tar med bygging og vedlikehold og ikke minst potensialet hvis alt handles lokalt, da snakker vi om mye mer

Formålet med forskningen har vært å få et mer nyansert bilde på hyttebruken og hva slags hytter som bør bygges, samt hva slags infrastruktur som må være på plass for at lokalsamfunn skal få lokal verdiskapning og hytteeiere skal få en best mulig lokal opplevelse av sin hyttebruk. Det store spørsmålet vi startet med i våre funderinger, var om økt luksus gir mer bruk? Både ja og nei – det vil si at inntil et visst luksusnivå øker bruken, men har du det høyeste luksusnivået går bruken av hytta ned