Turistinformasjon der gjesten trenger det?

-Bente Bjerknes

I disse sommertider er etterspørselen etter turistinformasjon stor. Det er mange veifarende gjester som får både hjelp og gode råd på turistkontor i vårt fagre land.

Turister i dag er ikke like som for 10 år siden, og teknologien vokser og forandres konstant i det moderne informasjonssamfunnet. Er tilbudene dekkende for våre gjesters behov i dag eller er det på tide med en revolusjon i turistkontorenes struktur og organisering?

Buskerud fylkeskommune har sammen med Drammensregionen gjennomført et pilotprosjekt på utvikling av en standard for digital turistinformasjon. Resultatet er et godkjent døgnåpent digitalt turistkontor, bestående av en pc og relevante brosjyrer, på Statoil stasjonen på Kjellstad i Lier. Mange gjester har vært innom hver dag, og muligheten for å friste noen av de til å nytte tilbudene i området er store. Få av disse som ville ha funnet veien til det vanlige turistkontoret inne i Drammen by, og man har dermed nådd et bredere marked med informasjon om tilbud.

Digital informasjon har kommet for å bli! Sammen med NHO og Innovasjon Norge har pilotprosjektet utviklet en merkeordning for digital turistinformasjon og en autorisasjonsordning for å sikre kvalitet. Kostnaden ved dette informasjonspunktet er relativt lav, og man kan ha flere slike knutepunkt i et område. En digital turistinformasjon kan plasseres på sentrale steder, og være døgnåpen som på Kjellstad. Det gir god service til gjestene døgnet rundt i motsetning til et turistkontor som har åpningstid i kontortid . Ringeriksregionen har også bygget opp flere digitale informasjonspunkt på sentrale plasser. Vi kommer ikke inn på annen digital turistinfo som web, mobil, gps med mer i denne artikkelen, men også på disse områdene er det duket for store endringer og muligheter.



På bildet ser du prosjektleder Ranveig Lysne Ervik som viser frem infokiosken.



På bildet ser du Toini Ness i Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold ved symbolet for digitalt turistkontor på Statoil Kjellstad.






Turistkontor i hver en krok?
Digital informasjon kan aldri erstatte menneskelig hjelp og informasjon, og vanlige turistkontor bør vi ha også fremover. Det er viktig for å være et proft og hjelpsomt vertskap for våre gjester. Men kanskje ikke i hver kommune?

Enhver turistkommune med respekt for seg selv har et turistkontor! Et turistkontor og gjerne et destinsjonsselskap er et synlig bevis for at området satser på reiseliv!
Turistkontor autoriseres i to ulike ordninger, grønn for helårsåpen og rød for sesongåpen. Det er mange kvalitetskrav som følger de ulike ordningene, og kvaliteten på turistkontorene har nok økt de senere årene etter at autorisasjonsordningene ble innført, noe som er kjempebra.

I Norge har vi likevel en lang vei å gå før vi når en standard på turistkontortjenesten som noen av konkurrentene våre. New Zealand har for eksempel et nasjonalt nettverk av turistkontor som både selger opplevelser og overnatting. De kan hjelpe med informasjon om steder helt på andre siden av landet, og er bemannet med utrolig kunnskapsrike medarbeidere. Turistkontorene er lokalisert i knutepunkt, ved steder hvor gjestene må ta veivalg, og sentralt i de store destinasjonene.

I Norge har vi fordelt turistkontorene geografisk etter kommunegrensene, de ligger helst i tettstedene og kommunesentrum. Det er ikke etablert kriterier for at turistkontor skal ligge i større destinasjoner, ved hovedferdselsårer, eller der gjestene må ta veivalg. Det er stort sett kommunale bevilgninger, sammen med reiselivsnæringens bidrag, som styrer om områder har turistkontor og i stor grad hvor de ligger. Det samarbeides lite over kommunegrenser for å gi gjestene tilbud der de trenger det. Trenger gjestene at det er turistkontor i hver kommune? Neppe!! Vi burde kanskje tenke litt mer på gjestene og deres behov, ikke fullt så mye på kommunegrenser og muligheter for lokal finansiering. En kan jo til og med se for seg at en kommune kunne medfinansiere turistkontoret i nabokommunen om det gagnet gjestene..eller?

Kvaliteten på turistkontorene varierer også mye. En turist kan oppleve at et turistkontor ikke kan hjelpe med overnatting i nabokommunen, og bli henvist videre til turistkontoret 3 mil unna. Det kan neppe være rasjonelt økonomisk eller spesielt smart hvis vi vil være et godt vertskap!

Vi tror på flere digitale turistinformasjonssteder, og et antall kvalitetsmessig gode turistkontor plassert der gjestene trenger hjelp. Da vil tilbudet bli mer fremtidsrettet og økonomisk rasjonelt. Det krever samarbeid mellom kommuner, regioner og fylker. Buskerud fylkeskommune ønsker å bidra til at denne problematikken drøftes, og at vi har et godt tilpasset informasjons- og vertskapstilbud til gjestene våre i fremtiden.

Dette er en problemstilling for mer enn Buskerud, ja et nasjonalt tema i grunn!

Denne diskusjonene er det på tide at vi tar!

Hva mener du?

Reiselivsutviklingen i Buskerud skal være bærekraftig!

-Camilla Lee Maana, 13. juli 2010

Buskerud er et av landets største reiselivsfylker med Hallingdal som er Norges største reiselivsregion. Reiseliv er et av satsingsområdene i Buskerud fylkeskommune, og Buskerud er det første fylket i Norge som har utarbeidet en Regional delplan for reiselivet, ”Først mot fremtiden”. Fylkeskommunens rolle i reiseliv er å tilrettelegge for reiselivsutvikling og –planlegging i et samarbeid med destinasjonene i Buskerud.

Bærekraftig reiseliv
Reiselivsnæringen i Buskerud har nå erklært gjennom Norges første regionale delplan for reiseliv at:

”REISELIVET I BUSKERUD SKAL VÆRE DET BESTE I LANDET PÅ KVALITET, VERDISKAPING OG INTERNASJONAL KONKURRANSEKRAFT. UTVIKLINGEN SKAL VÆRE BÆREKRAFTIG.”

-Men hva er egentlig bærekraftig reiseliv? Er bærekraftig reiseliv kun et begrep som har høy markedsverdi uten innhold? KAN reiseliv være bærekraftig?

Det har vært mange debatter rundt disse temaene de siste årene siden Brundtland kommisjonen satte ”bærekraftig utvikling” på agendaen i 1987. Kort oppsummert er dette en utviklingsstrategi som kjennetegnes med ansvarlighet og langsiktighet.

Reiselivsnæringen tok tidlig grep og omsatte denne tankegangen til å gjelde seg selv. Implisitt i konseptet reiselivet ligger jo nettopp problematikken om å ikke sage ned den grønne greina man sitter på. Det finnes mange eksempler på at natur og kulturperler har forsvunnet eller blitt skadet og ødelagt nettopp på grunn av kortsiktig profitt. I 1996 kom derfor definisjonen på bærekraftig turismeutvikling: ”utvikling som tilfredsstiller behovene til dagens turister og vertskapssamfunn, samtidig som den sikrer morgendagens turister og vertskapssamfunn de samme mulighetene” (WTO/WTTC 1996:30).

Den tredelte bunnlinje og miljøsertifisering
Innovasjon Norge og NHO Reiseliv har på oppfordring fra Regjeringens reiselivsstrategi (2007) operasjonalisert UNWTOs retningslinjer for bærekraftig reiseliv til norske forhold. De ti bærekraftprinsippene springer ut fra en tredelt bunnlinje; bevaring av natur, kultur og miljø, styrking av sosiale verdier og økonomisk levedyktighet. http://www.innovasjonnorge.no/Satsinger/Reiseliv/Barekraftig-reiseliv/Barekraftig-Reiseliv-2015/. Reiselivsdelplanen tar utgangspunkt i bærekraftprinsippene og den tredelte bunnlinjen, og slår blant annet fast at:

90% av tilbyderne av kommersielle reiselivsprodukter skal være sertifisert innen 2016.

For å si det som det er så er dette et ”hårete” mål, MEN for å gjøre en forskjell og for å komme videre må man også våge å satse!

De mest kritiske debattantene hevder at reiseliv aldri kan bli bærekraftig, miljøvennlig eller langsiktig når nettopp reisen står så sentralt i reiselivsproduktet. Transport til og fra og på destinasjonen utgjør store klimagassutslipp, noe som er forholdsvis lett å påvise og måle. De siste tiårene har det kommet et uendelig antall miljøsertifiseringsordninger som tilbyr blant annet å plante et tre eller å donere penger til miljøvernorganisasjoner for å bøte på sine synder og dårlige samvittighet. Dette er utspill og strategier som anses av flere som fagre lovnader som klinger godt i turisters ører og videre ned i kassaapparatet til reiselivsnæringen.

-Så skal man da slutte å reise og oppleve for å hindre klimautslipp og slitasje på våre natur- og kulturskatter? Vil ikke dette gå på bekostning av våre sosiale verdier og økonomiske levedyktighet?

Samarbeid satt i system
Jeg tror IKKE at reiseaktivitetene noen gang vil stoppe opp enten det gjelder ferie og fritid eller mer jobbrelatert reising, og jeg tror heller ikke dette er ønskelig eller mulig! Spørsmålet er heller HVORDAN kan man minimere sine avtrykk for å sikre en reiselivsutvikling som er ansvarlig, langsiktig og bærekraftig. Da er det i hvert fall sikkert at å få den tredelte bunnlinjen opp på agendaen og inn i den daglige driften er et stort steg i riktig retning. Det samme gjelder å øke bevisstheten hos turister slik at de er bedre rustet til å velge bevisst og ”riktig”. Samtidig er det avgjørende å få med offentlige aktører og virkemiddelapparat til å spille på samme lag, og legge forutsetningene til rette for å dette. En avgjørende faktor blir derfor å stå sammen og dra i samme retning.

Å få næringen til å tenke utover egen omsetning og profitt er ikke gjort på 1-2-3. Lenge har strategien om at det er bedre med null gjester enn èn til naboen vært styrende, og noen steder gjør den det kanskje fortsatt? For å jobbe systematisk for en bærekraftig utvikling og –reiseliv kreves en stor holdningsendring og enorm innsatsvilje for å integrere utviklingsstrategien i alle ledd. Resultatet i form av Regional delplan for reiseliv, og prosessen som har båret denne frem, viser at reiselivsnæringen i Buskerud er bevisst på sine utfordringer, forberedt på å stå sammen og arbeide mot et bærekraftig reiseliv for å være ”FØRST MOT FREMTIDEN”.

I disse dager jobbes det med å utarbeide handlingsplan (2010-2011) og et eget seks-årig bærekraftprogram som skal konkretisere tiltakene i delplanen. Et utkast er allerede sendt ut på høring og forhåpentligvis vil et forstudie til programmet starte opp allerede i september. Dette er spennende arbeid og det er her næringen virkelig kan få vise at det er mer enn bare fagre ord og løfter, men også et brennende engasjement og ønske om å gjøre en forskjell.

Lykke til!