DEILIG ER JORDEN…

-Av Sarah Peters, reiselivstrainee i Mimir AS, 21.12.10

Så var det jul igjen. Kalde vinder fra Sibir, trafikkaos, værfaste passasjerer på en rekke Europeiske flyplasser og kulderekorder har satt en frisk start på førjulstiden. Har den globale oppvarmingen tatt ferie? Konklusjonen fra klimamøte i Cancun er klar; den globale oppvarmingen er på ingen måte avlyst! År 2010 ser ut til å bli det varmeste året som noensinne er registrert.

Typisk norsk å være god!?
Er det noe nordmenn er gode på, så er det å snakke om været. Privilegert med natur i verdensklasse, gode arbeidsvilkår og høy levestandard troner Norge på flere lister og indekser som beste land i verden. På listen: “environmental performance index” blir Norge derimot slått både av Island, Sveits, Costa Rica og selveste søta bror, Sverige. Denne indeksen rangerer 163 land i forhold til hvor gode de er til å sette nasjonal miljøpolicy og evnen til å imøtekomme miljømål. Med friluftsliv og forholdet til naturen godt forankret i folkesjelen har Norge gode forutsetningene for å bli best, men hva mangler?

Buskerud skal være ”Først mot fremtiden”
Med Buskeruds fremoverlente holdning og målsetting om å være ”først mot fremtiden” nytter det ikke å sitte på gjerdet og vente på “alle andre”. Den regionale delplanen for reiselivet i Buskerud er den første i sitt slag i Norge. I den fastslås det at “Bærekraftig reiseliv” skal være grunnlaget for all reiselivsutvikling. Det utgjør dermed selve fundamentet i planen. Som en oppfølging av dette er det satt i gang et eget bærekraftprogram, som skal bidra med å nå målsettingen om at 90% av tilbydere av kommersielle reiselivsprodukter skal være sertifisert innen 2016. Utgangspunktet for programmet er ”hjelp til selvhjelp” som skal ende med sertifisering.

Forstudie i Bærekraftprogrammet 2010-2016
På oppdrag av Buskerud fylkeskommune har konsulentfirmaet Mimir allerede startet prosessen i et forstudie. En av de første oppgavene vil være å kartlegge reiselivsnæringen i Buskerud for å finne dagens nullpunkt, og for å se hvor innsatsen må legges videre for å komme i mål til 2016. Gode innspill, involvering og engasjement fra næringen selv vil være avgjørende for å få til en god prosess, og et felles løft.

Bærekraftig reiseliv handler om å tenke helhetlig. Næringsvirksomhet skjer ikke isolert fra omverdenen. Langsiktig tenking, og fokus på økonomi, miljø og sosiale forhold går hånd i hånd.

Sertifisering som verktøy
Målsettingen er at 90 % av de kommersielle reiselivstilbyderne i Buskerud skal være sertifisert innen 2016. Det finnes mange ulike ordninger med forskjellig fokus, prosess og involveringsgrad. Uavhengig av type sertifiseringsordning ser man at miljøvennlig drift også er lønnsomt.

Samtidig fungerer sertifisering som et felles referansepunkt imellom bedrifter og ovenfor forbrukere. Den sier noe om at bedriften tar ansvar, og hvordan den tar ansvar. Destinasjoner vil kunne styrke sin posisjon gjennom å skilte med antall sertifiserte reiselivsbedrifter. De sertifiserte bedriftene vil dermed også få umiddelbare fordeler gjennom å bli fremhevet. Både ovenfor forbrukere, offentlige aktører og leverandører vil sertifisering fungere som et viktig kommunikasjonsverktøy. Flere offentlige aktører og leverandører stiller allerede strenge krav til miljøregnskap og sertifisering, blant annet i anbudsrunder. Miljøsertifisering vil i økende grad bli en forutsetning for å hevde seg i konkurransen.

Sammen mot fremtiden
Espen Askeladden visste bedre enn at man kan kontrollere somre og vintre, eller løpe til verdens ende på egen hånd. Gjennom å ta tak i miljøsertifisering av egen drift vil man sammen løfte hverandre frem og styrke en destinasjon hvor hensynet til natur, lokalbefolkning, klima og gjestenes opplevelseskvalitet står i fokus. Det er det som vil gi resultater på bunnlinjen.

Godt nytt år!
Når julepynten pakkes ned, de slitne julestjernene kastes og “deilig er jorden” slutter å gå på repeat i kjøpesentrene er det tid for å ta fatt på det nye budsjettåret. “Business as usual” vil ikke lenger være bra nok. Fylkeskommunen, destinasjoner og bedrifter i Buskerud skal i tiden fremover arbeide med hvordan man sammen kan styrke reiselivet og bidra til en langsiktig forvalting og formidling av de unike ressursene som finnes.

“Vil du være med, så heng på”!

Destinasjoner og strategiutvikling

Førsteamanuensis Håvard Ness, Senter for reiseliv, Høgskolen i Buskerud

Senter for Reiseliv ved Høgskolen i Buskerud har de siste årene hatt fokus på det regionale reiselivet i ulike prosjekter. Ett av disse prosjektene har fokusert på samarbeid, allianser, og bedriftsnettverk i regionen, og samlet data fra de 7 destinasjonene som var involvert i Innovativ Fjellturisme (Gol, Geilo, Hemsedal, Rjukan, Rauland, Hovden og Vrådal), samt Beitostølen og Trysil. Vi har brukt mye tid på å systematisk samle inn data, og analysene av disse begynner nå å bli ferdigstillet. Som utgangspunkt for arbeidet vårt har vi utviklet et perspektiv som tar for seg hvilke forhold destinasjoner bør ha fokus på når de skal utvikle sine strategier.

Samproduksjon
Destinasjoner består av mange ulike foretak og organisasjoner som samlet produserer det såkalte ”destinasjonsproduktet”, eller totalopplevelsen de reisende ønsker å oppleve. Dette innebærer at den enkelte bedrift ikke kan produsere hele denne opplevelsen alene, men er avhengig av at andre bedrifter også inngår i en samproduksjon av totalopplevelsen. Slik sett bidrar enkeltbedrifter bare med en (liten) del av den opplevelsen destinasjonen som helhet tilbyr. Om vi tar for oss ressursene og kompetansene som skal til for å produsere totalopplevelsen, er disse heller ikke å finne innenfor ett enkelt foretak, men er spredt på flere ulike foretak. Det blir derfor viktig for destinasjonen å ta hensyn til dette når de skal utvikle sine strategier som legger viktige føringer for hvordan destinasjonen skal konkurrere i markedet om turistene. Perspektivet identifiserer tre sentrale områder en destinasjon bør ta hensyn til.


Deltagere på studietur med Innovativ fjellturisme til Canada i 2006 på Zip line opplevelse.

Ressurser og kompetanser
For det første legges rammene for den mulige verdiskapningen på en destinasjon i stor grad av de naturgitte ressursene, den kompetansen og kunnskapen som finnes på destinasjonen, aktørenes evne til å sette disse ressursene og kompetansene sammen til produkter og tjenester, samt destinasjonens evne til å utvikle et felles merkenavn. Det blir derfor sentralt for en destinasjon å systematisk jobbe med disse produktive ressursene, kartlegge dem, og lære seg hvordan disse kan utnyttes på tvers av de ulike organisasjonene. Dette omfatter selvfølgelig også offentlig sektor.

Samhandling
For det andre blir koordinering og sterkere integrasjon (eller samhandling) mellom bedriftene på destinasjonen viktig om man skal realisere det verdiskapingspotensialet ressursene og kompetansene legger grunnlag for. Om man kan tenke seg en ”konserndestinasjon” hvor alt skjer innenfor en bedrift som ett ytterpunkt, og en fragmentert destinasjon med lite eller ingen form for koordinering mellom bedriftene som det andre ytterpunktet, finnes det mange alternative samhandlingsmodeller mellom disse to alternativene. Det kan være uformelle samarbeidsformer hvor ulike bedrifter har forpliktelser til hverandre og samarbeider over tid, det kan være mer forpliktende former for samarbeid som også er basert på klare avtaler, og det kan være gjennom at bedrifter har eierposter hos hverandre eller på andre måter etablerer varige og samarbeidsorienterte forpliktelser. Da det også er viktig å ha informasjon om hva andre kan tilby i tillegg til de man samarbeider med, mener vi det er positivt om det på en destinasjon etableres ulike samarbeidsformer slik at man kan sammenligne og velge de løsningene som fungerer best for ulike oppgaver i samproduksjonen. Det som likevel er sentralt er å styrke koordineringen og samhandlingen mellom de ulike aktørene slik at man utnytte ressursene bedre og dermed realisere den verdien de representerer.

Koblinger til andre destinasjoner
Det siste vi fokuserer på er koblingen en destinasjon har til andre destinasjoner både innenfor sin region eller utover denne. Vi tror slike koblinger er avgjørende, fordi kontakt med andre destinasjoner bidrar til informasjonsflyt og kunnskapsoverføring mellom destinasjoner. Selv om mye læring og forbedring kan oppstå internt på en destinasjon tror vi at det å aktivt søke informasjon om hvordan andre destinasjoner ”gjør det”, hva som er trendene, hvordan andre destinasjoner opererer, og hvilke typer praksis som er i bruk, bidrar sterkt til læring og dermed også oppgradering av destinasjonens kunnskap og kompetanse. Dette vil virke positivt på innovasjonsevnen, og på evnen til å kopiere gode arbeidsmåter fra andre. På denne måten kan destinasjoner over tid oppgradere og øke potensialet for sin verdiskaping.

Strategisk evne og verdiskaping
Vi tror at de destinasjonene som systematisk arbeider med disse forholdene samlet, og som arbeider med å se disse i sammenheng, er bedre rustet til å utvikle gode destinasjonsstrategier. Ved å se disse forholdene i sammenheng er også destinasjonen utfordret til å se hvordan gode strategier favner over flere nivåer (enkeltbedrifter, allianser/bedriftssamarbeid, destinasjonsnivået), og hvordan destinasjonen er en del av et større nettverk.

Destinasjoner er på mange måter den enheten som konkurrerer, og ikke enkeltbedriftene, om å tiltrekke seg turister. Selv om noen store bedrifter kan trekke reisende, er destinasjonen som sådan og destinasjonsproduktet viktig. Derfor blir det sentralt å utvikle gode strategier for destinasjonen som helhet. Vi mener at de destinasjonene som evner å utvikle disse områdene i sammenheng vil være bedre rustet til å utforme slike strategier, og gjennom å omsette disse til praksis bidra til økt verdiskaping på destinasjonen.


turistsjef i Hemsedal, Gunn Eidhamar, fotograferer for å ta med seg hjem tips fra studietur i USA 2009 i regi av Innovativ fjellturisme


Gode takter
Innovativ Fjellturisme, både som tidligere Arena-prosjekt i Innovasjon Norge og nå som et felleseid selskap mellom ulike destinasjoner, har gjennom mer praktiske tiltak bidratt til å øke oppmerksomheten mot disse forholdene direkte eller indirekte. Ressursutvikling, kompetanseheving, økt samhandling og nye samarbeidsformer, samt økt dialog mellom destinasjonene har vært på agendaen og har blitt omsatt i praksis. Buskerud Fylkeskommune har de siste årene hatt to regionale strategiprosesser som har invitert til dugnad om felles strategiutvikling på fylkesnivå. Dette har bidratt positivt til dialog, diskusjon, og helhetstenkning. Felles interesser er identifisert, men også særinteresser. Begge deler er viktige for å kunne danne basis for å utnytte samarbeidsløsninger og utnytte ulikheter.

Det er nå viktig at destinasjonene tar arbeidet videre, og opprettholder og forsterker fokuset på de områdene vi beskriver. Vi er overbevist om at dette vil kunne bidra til økt verdiskaping, innovasjon, og positiv destinasjonsutvikling. Vi tror også at i denne sammenhengen er det viktig å øke fokuset på destinasjonsledelse, og ikke bare tenke destinasjonsmarkedsføring.


Farmers market - tilbud av lokale produkter fra ulike produsenter i regionen, bildet er fra studietur med Innovativ fjellturisme til New Zealand i 2007.


Prosjektet har flere arbeider på gang, og vi kommer tilbake med nye innlegg etter hvert. Vi er interessert i tilbakemeldinger, synspunkter, og kommentarer på de tingene vi her har tatt opp, og på tanker og refleksjoner dette gir dere – hva er din respons?

Perspektivet vi har presentert her blir publisert i Annals of Tourism Research i 2011, og er tilgjengelig på nett på tidsskriftets nettsider under Articles in press, eller ved henvendelse til meg. Annals of Tourism Research er internasjonalt kjent som det ledende tidsskriftet for reiselivsforskning. Prosjektet har vært ledet av Førsteamanuensis Håvard Ness, Senter for Reiseliv ved Høgskolen i Buskerud (havard.ness@hibu.no). Prosjektet har også hatt Professor Sven Haugland (NHH/HiBu), Førsteamanuensis Jarle Aarstad (Høgskolen i Bergen), og Førstelektor Bjørn-Ove Grønseth som medarbeidere.

Arrangement som driver av trafikk til destinasjonene i fremtiden
Det er nettopp arrangert fjellturismekonferanse på Rjukan. Årets tema var arrangementsturisme. Arrangementsutvikling er viktig, enten du driver reiseliv i Göteborg eller på Voss. De som lykkes, har også et nært samarbeid mellom reiselivsnæringen, annen næring og det offentlige. Det er en av konklusjonene fra konferansen.

Av Bente Bjerknes


Foto: Torbjørn Tandberg


For store og små destinasjoner er arrangement en måte å gjøre destinasjonen mer attraktiv og drive trafikk til destinasjon. Særlig i sesonger med lavt besøk kan man bruke arrangement for å fylle kapasitet. Helårig drift i så mange virksomheter som mulig på destinasjonen er et mål, og bidrar til større verdiskaping, bedre lønnsomhet, stabil sysselsetting, helårs arbeidsplasser og en sterkere destinasjon.

De fleste norske destinasjoner har klare sesongsvingninger, gjerne med topper på vinter og midtsommer. Det er utfordringer med å fylle kapasiteten særlig vår og høst på våre destinasjoner. Driverne for å reise til særlig vinterdestinasjonene våre er om vinteren naturligvis ski i alle former, og om sommeren vandring, sykkel, fiske osv. I tillegg er det bygget opp væruavhengige tilbud, som multihaller med for eksempel badeanlegg. I tillegg brukes arrangement mer eller mindre aktivt for å trekke gjester til seg gjennom året.

Arrangement er så mangt; fra store idrettsarrangement, events og festivaler, til dansehelger, temadager med mer. Det er bare fantasien som setter grenser, og naturligvis hva markedet ønsker å kjøpe. Arrangement kan ha ulike former og man kan skape egne, konkurrere om rullerende, importere ”konsepter” som kjøres flere steder, eller nytte partnere/sponsorer til å kjøre arrangement hos deg.


Foto: Torbjørn Tandberg

For å lykkes med arrangement må destinasjonen ha attraktive arenaer for arrangement, selvsagt tilpasset de ulike arrangementenes behov. Det å tenke arenaer i oppbygging av destinasjon og bedrifter er viktig, og hva man har av slike fasiliteter vil være avgjørende for hvilke type arrangement man har forutsetning for å kunne kjøre. Arrangement må også passe inn i destinasjonenes profil, og være med på å styrke image til destinasjonen – får man til det vil destinasjonens posisjon styrkes totalt.

Samspill mellom aktørene på destinasjon enten det er arrangører, bedrifter, kommune eller destinasjonsselskap er viktig for å lykkes. Det må være god rolledeling og samarbeid for å lykkes med å utvikle, bygge, gjennomføre og vedlikeholde destinasjonens arrangementsportefølje. Dette må utvikles over tid og man må systematisk arbeide med arrangement for å lykkes.

Arrangement vil i fremtiden styrke gjestedøgn og økonomi på destinasjon gitt at man lykkes i arbeidet, enten destinasjonene er store eller små.

Hva arrangerer du for trekke gjester til din destinasjon?

Buskerud er et av landets største reiselivsfylker med Hallingdal som Norges største reiselivsregion. Reiseliv er et av satsingsområdene i Buskerud fylkeskommune, og vi er det første fylket i Norge som har utarbeidet en Regional delplan for reiselivet, ”Først mot fremtiden”. Fylkeskommunens rolle i reiseliv er å tilrettelegge for reiselivsutvikling og – planlegging i et samarbeid med destinasjonene i Buskerud

Hvilke type kompetanse er det behov for i reiselivet?
-Camilla Maana, 15. september 2010

Kompetanse er et av satsingsområdene i Buskeruds regionale delplan for reiseliv ”Først mot fremtiden”, landets første sådan. Målsettingen er at reiselivsnæringen skal betraktes og utvikles som en kompetansenæring. Regjeringens reiselivsstrategi løfter også opp kompetanse som ett av innsatsområdene. Målet er å styrke kompetansen i og kunnskapen om reiselivsnæringen.

Buskerud fylkeskommune har i mange år bevilget midler til en bedriftsstipendiatordning i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Lillehammer. Ordningen gir studenter med fullført bachelorgrad mulighet til å jobbe med utviklingsprosjekter innenfor reiseliv, samtidig som de får faglig veiledning av tilhørende studiested. Formålet med ordningen er å styrke kompetansen hos tre parter; student, bedrift og høgskole.

• For stipendiaten: Gi positive effekter ved å anvende teori i praksis, få verdifull arbeidserfaring og nettverk i reiselivsnæringen
• For bedriftene: Gi impulser fra reiselivsfaglige miljøer som kan medvirke til faglighet, omstilling, utvikling og bedre lønnsomhet for bedriften
• For høgskolen: Gi bedre innsikt i næringens praktiske problemer og formidle verdifulle impulser fra næringslivet inn i undervisningssammenheng


Vi har veldig gode erfaringer med denne ordningen, og Buskerud fylkeskommune har nå tatt grep og sett på mulighetene for å videreutvikle denne.

Blant annet er det foreslått å utvide ordningen til å gjelde for studenter fra andre fagkretser for å tilføre ny og spisset kompetanse til reiselivet. Kompetanse i informasjonsteknologi, markedsføring og bedriftsøkonomi og ledelse er et stadig behov i mange reiselivsbedrifter, særlig fordi mange er små og må beherske flere fagfelt fordelt på få ressurser. Det holder ikke å være god på produkt om man ikke samtidig behersker kunsten å markedsføre og kan benytte teknologiske verktøy som gjør et salg mulig.

Fordelene med å få inn friskt blod i reiselivet er at studenter fra andre fagdisipliner kan videreføre sin kunnskap og bidra til å heve nivået i reiselivsnæringen. Eventuelle ulemper kan være at karrieremuligheter i andre bransjer kan tilby bedre vilkår og lønninger enn reiselivsnæring kan i dag. Utfordringen vil i så fall være å vise økonomer, markedsførere og it eksperter hvor spennende og dynamisk reiselivet er og få de til å ønske å bli i denne næringen. Men vil dette være den første spikeren i kista for den tradisjonelle reiselivsutdannelsen?

For hva er kjernekompetansen i en reiselivsutdannelse? Flere og flere utdanningsinstitusjoner tilbyr kurs og grader i reiseliv, og de fleste har ulike vinklinger mot markedsføring, økonomi og administrasjon, informasjonsteknologi og samfunnsvitenskap. Er denne fagkombinasjonen det næringen etterspør eller blir man bare ”halvgod” på mange områder?

Dialogen mellom akademia og næringen er viktig for å få løftet debatten, møte kompetansebehovet i næringen og å sikre relevante og fremtidsrettede studier som rekrutterer godt.

Analyser av norsk reiselivsnæring: Vet vi hva vi snakker om?

Av

Marit Gundersen Engeset, forsker ved Senter for Reiseliv, Høgskolen i Buskerud, og
Bente Bjerknes, teamleder kulturnæring og reiseliv, Buskerud Fylkeskommune



Reiselivsnæringen er en næring omfattet av stor interesse og mange utfordringer. Med jevne mellomrom blir det satt søkelys på verdiskapningen i denne bransjen, og ikke minst sett i lys av de store offentlige midlene som brukes i profileringsarbeidet. I sommer har Aftenposten i flere artikler stilt spørsmål ved hvorvidt næringen og Innovasjon Norge lykkes i sine bestrebelser i å gjøre Norge til et attraktivt land for pengesterke utenlandske turister, og om bruken av offentlige penger bidrar til økt verdiskapning for bedriftene. Dette er selvsagt svært viktige spørsmål som fortjener seriøs oppmerksomhet. Sommerens debatt har tydeliggjort det vi mener er en av næringens og virkemiddelapparatets virkelig store utfordringer, nemlig mangel av pålitelig, relevant og oppdatert kunnskap som presenteres på en lettfattelig måte. For eksempel ble et stort oppslag i Aftenposten i sommer om svikt i markedsandeler i internasjonale markeder straks korrigert av Per Arne Tuftin i Innovasjon Norge: forskere og journalister hadde basert oppslaget på feiltolking av tallmatrialet. Et annet eksempel så vi denne uken, der forskerne Svalastog og Strømme Svendsen ved å analysere reiselivsnæringens konkurransekraft på en annen måte enn man vanligvis gjør i reiselivsanalyser finner at Norge taper konkurransekraft i forhold til utlandet. Nylig ble evalueringen av Innovasjon Norge publisert, og her etterlyses evaluering av hvorvidt profileringsinnsatsen faktisk bidrar til økt verdiskapning.

Det gjøres i dag mye arbeid med å samle inn og formidle data av relevans for reiselivsnæringen. Statistisk Sentralbyrå utgir en del relevant statistikk, og det finnes tilgjengelige ringsvirkningsanalyser, gjesteundersøkelser, attraktivitetsbarometre, markedsanalyser med mer. Utfordringen for næringen og virkemiddelapparat er at den informasjonen som finnes i stor grad er fragmentert og ikke alltid like lett tilgjengelig. Når ulike miljøer hver for seg gjør utredningsarbeid uten at dette ses i sammenheng med hverandre mister man en verdifull anledning til større innsikt i hva som faktisk bidrar til økt verdiskapning og etterspørsel.

Buskerud Fylkeskommune og Høgskolen i Buskerud arbeider i disse dager med å etablere et prosjekt for å utvikle en monitor for norsk reiseliv. Hensikten med arbeidet er å utvikle et verktøy for systematisk overvåkning av reiselivsnæringens utvikling. Monitoren skal gjøre det mulig å se effekter av tiltak og endringer i produkter, investeringer og profileringsarbeid. Ved å identifisere kritiske faktorer knyttet til verdiskapning i reiselivet, og ved å etablere et system for å måle disse kontinuerlig over tid, skal monitoren bidra til bedre beslutninger gjennom presis og pålitelig informasjon om utviklingen av viktige variabler over tid. Utviklingen av reiselivsmonitoren skal gjøres i samarbeid med sentrale kompetansemiljøer, med næringen selv og med offentlige myndigheter. Tanken er å samle mye av det som gjøres i dag på en måte som gir større innsikt i reiselivets verdiskapning og utvikling. Så kan vi diskutere om det vi selger er bra eller dårlig, om vi taper eller vinner markedsandeler, om profileringstiltak fungerer eller ikke med utgangspunkt i en felles forståelse av tingenes tilstand.

Hva synes du?

Hva gir lokal verdiskaping?

-Jan Velvin, Høgskolen i Buskerud -11.08.2010

Sommer er en tid for ettertanke rundt hva slags turisme og reiseliv vi kan ha en sjanse for å utvikle i Norge, og spesielt her i Buskerud. I den forbindelse er det like mange spørsmål som svar. Noe er i hvert fall helt sikkert, og det er at ett av våre fortrinn er en spredt bosetting med aktive kulturlandskap i store deler av fylket, og at det er flere gjestedøgn knyttet til hytteovernattinger enn hotellovernattinger i fylket vårt. Hva har det å bety, og er det slik at jo større ”luksus” du har på hytta jo mer brukes den?

Som ansatt ved Høgskolen i Buskerud, og med fokus på forskning knyttet til næringsutvikling i distriktene særlig innen,turisme, har vi gjennomført et prosjekt for å se nærmere på hva slags verdiskapning vi snakker om når det nevnes hytter og bruk av hyttene i vårt fylke.

Hyttebruken er blitt mer nyansert de siste 15 årene etter at vi begynte å forske på tematikken. Flere pensjonister med god helse søker nå en mer aktiv fritidstilværelse sammenliknet med bare få år tilbake. Langtidsferie i Norge i tillegg eller motsetning til i utlandet er blitt et alternativ. Organisert hytteformidling er også blitt mer vanlig, samtidig som moderne informasjonsteknologiske løsninger har ført til at mange er mindre avhengig av fysisk å være tilstede på sin arbeidsplass. Å arbeide fra hytte eller landsted er blitt et alternativt for stadig flere.

I vår undersøkelse ser vi at økt utbygging eller økt hyttebruk vil kunne bidra til å heve både næringsgrunnlag og trivsel i hyttekommunene. I dagens,og sannsynligvis også fremtidens, tjenesteorienterte samfunn vil produksjonstilskuddene til landbruk og skogbruk reduseres tildels betydelig, og da må en også innen landbruket i stigende grad søke alternative inntektskilder og utvikling av kommersielle aktiviteter som naturbasert - og hyttebasert turisme. Turisme kan derfor sees som en lokal ressurs det er mulig å utnytte for den lokale grunneier og lokalsamfunn eller i en større sammenheng som en motor for å få til kommunal og regional utvikling.

Et meget sentralt spørsmål er derfor, hvordan kan en tilrettelegge for økt lokal verdiskapning i forbindelse med utvikling av det hyttebaserte reiselivet?

Vi har i vår forskning gått fra 10 ”luksusgrupper” ned til 3 kategorier hyttetyper og ut fra disse har vi sett nærmere på hvordan forbruksmønsteret er i disse 3 kategoriene. Det viser seg at de hytteeierne som har mest luksus på hytta også bruker mer penger på forbruk. Har du høy standard så er det over 30 % av hytteeierne som har et døgnforbruk på over 500 kroner, mens det ellers er rundt 10 % for de som har lav standard.

Den andre faktoren vi har funnet ut som har stor betydning for forbruket er en så selvsagt faktor som handlemuligheten. Ser vi disse to faktorene og foretar noen forskningsmessige korrigeringer (dette kan det leses mer om for de som er ytterligere interessert på www.hibu.no senere i høst eller delta på noen av de seminarene som skal være løpet av høsten rundt omkring i fylket) kommer vi frem til at det totale forbruket knyttet til bruken av hyttene i Buskerud representerer over 360 millioner i dagligvareomsetning lokalt, og da kan en jo tenke seg hvor mye den lokale omsetningen blir når en tar med bygging og vedlikehold og ikke minst potensialet hvis alt handles lokalt, da snakker vi om mye mer

Formålet med forskningen har vært å få et mer nyansert bilde på hyttebruken og hva slags hytter som bør bygges, samt hva slags infrastruktur som må være på plass for at lokalsamfunn skal få lokal verdiskapning og hytteeiere skal få en best mulig lokal opplevelse av sin hyttebruk. Det store spørsmålet vi startet med i våre funderinger, var om økt luksus gir mer bruk? Både ja og nei – det vil si at inntil et visst luksusnivå øker bruken, men har du det høyeste luksusnivået går bruken av hytta ned

Turistinformasjon der gjesten trenger det?

-Bente Bjerknes

I disse sommertider er etterspørselen etter turistinformasjon stor. Det er mange veifarende gjester som får både hjelp og gode råd på turistkontor i vårt fagre land.

Turister i dag er ikke like som for 10 år siden, og teknologien vokser og forandres konstant i det moderne informasjonssamfunnet. Er tilbudene dekkende for våre gjesters behov i dag eller er det på tide med en revolusjon i turistkontorenes struktur og organisering?

Buskerud fylkeskommune har sammen med Drammensregionen gjennomført et pilotprosjekt på utvikling av en standard for digital turistinformasjon. Resultatet er et godkjent døgnåpent digitalt turistkontor, bestående av en pc og relevante brosjyrer, på Statoil stasjonen på Kjellstad i Lier. Mange gjester har vært innom hver dag, og muligheten for å friste noen av de til å nytte tilbudene i området er store. Få av disse som ville ha funnet veien til det vanlige turistkontoret inne i Drammen by, og man har dermed nådd et bredere marked med informasjon om tilbud.

Digital informasjon har kommet for å bli! Sammen med NHO og Innovasjon Norge har pilotprosjektet utviklet en merkeordning for digital turistinformasjon og en autorisasjonsordning for å sikre kvalitet. Kostnaden ved dette informasjonspunktet er relativt lav, og man kan ha flere slike knutepunkt i et område. En digital turistinformasjon kan plasseres på sentrale steder, og være døgnåpen som på Kjellstad. Det gir god service til gjestene døgnet rundt i motsetning til et turistkontor som har åpningstid i kontortid . Ringeriksregionen har også bygget opp flere digitale informasjonspunkt på sentrale plasser. Vi kommer ikke inn på annen digital turistinfo som web, mobil, gps med mer i denne artikkelen, men også på disse områdene er det duket for store endringer og muligheter.



På bildet ser du prosjektleder Ranveig Lysne Ervik som viser frem infokiosken.



På bildet ser du Toini Ness i Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold ved symbolet for digitalt turistkontor på Statoil Kjellstad.






Turistkontor i hver en krok?
Digital informasjon kan aldri erstatte menneskelig hjelp og informasjon, og vanlige turistkontor bør vi ha også fremover. Det er viktig for å være et proft og hjelpsomt vertskap for våre gjester. Men kanskje ikke i hver kommune?

Enhver turistkommune med respekt for seg selv har et turistkontor! Et turistkontor og gjerne et destinsjonsselskap er et synlig bevis for at området satser på reiseliv!
Turistkontor autoriseres i to ulike ordninger, grønn for helårsåpen og rød for sesongåpen. Det er mange kvalitetskrav som følger de ulike ordningene, og kvaliteten på turistkontorene har nok økt de senere årene etter at autorisasjonsordningene ble innført, noe som er kjempebra.

I Norge har vi likevel en lang vei å gå før vi når en standard på turistkontortjenesten som noen av konkurrentene våre. New Zealand har for eksempel et nasjonalt nettverk av turistkontor som både selger opplevelser og overnatting. De kan hjelpe med informasjon om steder helt på andre siden av landet, og er bemannet med utrolig kunnskapsrike medarbeidere. Turistkontorene er lokalisert i knutepunkt, ved steder hvor gjestene må ta veivalg, og sentralt i de store destinasjonene.

I Norge har vi fordelt turistkontorene geografisk etter kommunegrensene, de ligger helst i tettstedene og kommunesentrum. Det er ikke etablert kriterier for at turistkontor skal ligge i større destinasjoner, ved hovedferdselsårer, eller der gjestene må ta veivalg. Det er stort sett kommunale bevilgninger, sammen med reiselivsnæringens bidrag, som styrer om områder har turistkontor og i stor grad hvor de ligger. Det samarbeides lite over kommunegrenser for å gi gjestene tilbud der de trenger det. Trenger gjestene at det er turistkontor i hver kommune? Neppe!! Vi burde kanskje tenke litt mer på gjestene og deres behov, ikke fullt så mye på kommunegrenser og muligheter for lokal finansiering. En kan jo til og med se for seg at en kommune kunne medfinansiere turistkontoret i nabokommunen om det gagnet gjestene..eller?

Kvaliteten på turistkontorene varierer også mye. En turist kan oppleve at et turistkontor ikke kan hjelpe med overnatting i nabokommunen, og bli henvist videre til turistkontoret 3 mil unna. Det kan neppe være rasjonelt økonomisk eller spesielt smart hvis vi vil være et godt vertskap!

Vi tror på flere digitale turistinformasjonssteder, og et antall kvalitetsmessig gode turistkontor plassert der gjestene trenger hjelp. Da vil tilbudet bli mer fremtidsrettet og økonomisk rasjonelt. Det krever samarbeid mellom kommuner, regioner og fylker. Buskerud fylkeskommune ønsker å bidra til at denne problematikken drøftes, og at vi har et godt tilpasset informasjons- og vertskapstilbud til gjestene våre i fremtiden.

Dette er en problemstilling for mer enn Buskerud, ja et nasjonalt tema i grunn!

Denne diskusjonene er det på tide at vi tar!

Hva mener du?

Reiselivsutviklingen i Buskerud skal være bærekraftig!

-Camilla Lee Maana, 13. juli 2010

Buskerud er et av landets største reiselivsfylker med Hallingdal som er Norges største reiselivsregion. Reiseliv er et av satsingsområdene i Buskerud fylkeskommune, og Buskerud er det første fylket i Norge som har utarbeidet en Regional delplan for reiselivet, ”Først mot fremtiden”. Fylkeskommunens rolle i reiseliv er å tilrettelegge for reiselivsutvikling og –planlegging i et samarbeid med destinasjonene i Buskerud.

Bærekraftig reiseliv
Reiselivsnæringen i Buskerud har nå erklært gjennom Norges første regionale delplan for reiseliv at:

”REISELIVET I BUSKERUD SKAL VÆRE DET BESTE I LANDET PÅ KVALITET, VERDISKAPING OG INTERNASJONAL KONKURRANSEKRAFT. UTVIKLINGEN SKAL VÆRE BÆREKRAFTIG.”

-Men hva er egentlig bærekraftig reiseliv? Er bærekraftig reiseliv kun et begrep som har høy markedsverdi uten innhold? KAN reiseliv være bærekraftig?

Det har vært mange debatter rundt disse temaene de siste årene siden Brundtland kommisjonen satte ”bærekraftig utvikling” på agendaen i 1987. Kort oppsummert er dette en utviklingsstrategi som kjennetegnes med ansvarlighet og langsiktighet.

Reiselivsnæringen tok tidlig grep og omsatte denne tankegangen til å gjelde seg selv. Implisitt i konseptet reiselivet ligger jo nettopp problematikken om å ikke sage ned den grønne greina man sitter på. Det finnes mange eksempler på at natur og kulturperler har forsvunnet eller blitt skadet og ødelagt nettopp på grunn av kortsiktig profitt. I 1996 kom derfor definisjonen på bærekraftig turismeutvikling: ”utvikling som tilfredsstiller behovene til dagens turister og vertskapssamfunn, samtidig som den sikrer morgendagens turister og vertskapssamfunn de samme mulighetene” (WTO/WTTC 1996:30).

Den tredelte bunnlinje og miljøsertifisering
Innovasjon Norge og NHO Reiseliv har på oppfordring fra Regjeringens reiselivsstrategi (2007) operasjonalisert UNWTOs retningslinjer for bærekraftig reiseliv til norske forhold. De ti bærekraftprinsippene springer ut fra en tredelt bunnlinje; bevaring av natur, kultur og miljø, styrking av sosiale verdier og økonomisk levedyktighet. http://www.innovasjonnorge.no/Satsinger/Reiseliv/Barekraftig-reiseliv/Barekraftig-Reiseliv-2015/. Reiselivsdelplanen tar utgangspunkt i bærekraftprinsippene og den tredelte bunnlinjen, og slår blant annet fast at:

90% av tilbyderne av kommersielle reiselivsprodukter skal være sertifisert innen 2016.

For å si det som det er så er dette et ”hårete” mål, MEN for å gjøre en forskjell og for å komme videre må man også våge å satse!

De mest kritiske debattantene hevder at reiseliv aldri kan bli bærekraftig, miljøvennlig eller langsiktig når nettopp reisen står så sentralt i reiselivsproduktet. Transport til og fra og på destinasjonen utgjør store klimagassutslipp, noe som er forholdsvis lett å påvise og måle. De siste tiårene har det kommet et uendelig antall miljøsertifiseringsordninger som tilbyr blant annet å plante et tre eller å donere penger til miljøvernorganisasjoner for å bøte på sine synder og dårlige samvittighet. Dette er utspill og strategier som anses av flere som fagre lovnader som klinger godt i turisters ører og videre ned i kassaapparatet til reiselivsnæringen.

-Så skal man da slutte å reise og oppleve for å hindre klimautslipp og slitasje på våre natur- og kulturskatter? Vil ikke dette gå på bekostning av våre sosiale verdier og økonomiske levedyktighet?

Samarbeid satt i system
Jeg tror IKKE at reiseaktivitetene noen gang vil stoppe opp enten det gjelder ferie og fritid eller mer jobbrelatert reising, og jeg tror heller ikke dette er ønskelig eller mulig! Spørsmålet er heller HVORDAN kan man minimere sine avtrykk for å sikre en reiselivsutvikling som er ansvarlig, langsiktig og bærekraftig. Da er det i hvert fall sikkert at å få den tredelte bunnlinjen opp på agendaen og inn i den daglige driften er et stort steg i riktig retning. Det samme gjelder å øke bevisstheten hos turister slik at de er bedre rustet til å velge bevisst og ”riktig”. Samtidig er det avgjørende å få med offentlige aktører og virkemiddelapparat til å spille på samme lag, og legge forutsetningene til rette for å dette. En avgjørende faktor blir derfor å stå sammen og dra i samme retning.

Å få næringen til å tenke utover egen omsetning og profitt er ikke gjort på 1-2-3. Lenge har strategien om at det er bedre med null gjester enn èn til naboen vært styrende, og noen steder gjør den det kanskje fortsatt? For å jobbe systematisk for en bærekraftig utvikling og –reiseliv kreves en stor holdningsendring og enorm innsatsvilje for å integrere utviklingsstrategien i alle ledd. Resultatet i form av Regional delplan for reiseliv, og prosessen som har båret denne frem, viser at reiselivsnæringen i Buskerud er bevisst på sine utfordringer, forberedt på å stå sammen og arbeide mot et bærekraftig reiseliv for å være ”FØRST MOT FREMTIDEN”.

I disse dager jobbes det med å utarbeide handlingsplan (2010-2011) og et eget seks-årig bærekraftprogram som skal konkretisere tiltakene i delplanen. Et utkast er allerede sendt ut på høring og forhåpentligvis vil et forstudie til programmet starte opp allerede i september. Dette er spennende arbeid og det er her næringen virkelig kan få vise at det er mer enn bare fagre ord og løfter, men også et brennende engasjement og ønske om å gjøre en forskjell.

Lykke til!

Først mot fremtiden - det forplikter!!!

Som en del av oppfølgingen har vi valgt en offensiv linje for kommunikasjon, nå også med blogg.

Regional delplan reiseliv Buskerud er et spenstig dokument med mange store satsinger for reiselivet i Buskerud. Planen går fra 2010-2016, og i løpet av disse årene skal vi jobbe med bærekraft, produkt,marked, reisemålsutvikling, samferdsel, kompetanse, rolledeling og strategiske allianser. Planen finner du i full versjon her: http://www.bfk.no/getfile.aspx/document/epcx_id/3700/epdd_id/4007

Gjennom denne bloggen vil vi spre kunnskap, skape debatt og holde dere oppdatert på arbeidet med oppfølging av planen.

Frem mot 1.sept arbeides det med utvikling av den første handlingsplanen som skal gjelde 2010 og 2011. Paralelt igangsettes arbeid med markedsprogram og en del konkrete prosjekter. Midler til oppfølging av reiselivsplanen skal prioriteres i budsjettprosessen høsten 2010.

Partnere i planen er offentlige og private aktører som jobber med reiselivsutvikling i Buskerud. Særlig sentrale aktører er næringen og næringens organisasjoner, virkemiddelaktører og kommuner/regionråd.

Team Reiseliv er samarbeidsarenaen vår. Vi møtes minimum 4 ganger i året. Team reiseliv har ansvar for å bringe saker inn for diskusjon, gi innspill til tiltak og planer, generere fellesprosjekter og løfte problemstillinger for å finne felles løsninger.

Du kan lese mer om plan og planarbeidet på www.bfk.no/reiseliv

Buskerud har masse opplevelser å by på i sommer, nyt sommerværet!