Først mot fremtiden - reiselivsplan for Buskerud

2012-02-09T05:56:00.000-08:00

UNIVERSELL UTFORMING – ET KONKURRANSFORTRINN FOR REISELIVET

Tekst: Eva Lill Kvisle, rådgiver friluftsliv og universell utforming i Buskerud fylkeskommune

Bevisst satsning på universell utforming kan gjøre din reiselivsbedrift til en vinner i kampen om å tiltrekke seg gjester. Universell utforming vil fremstå som et varemerke, noe som indikerer høy kvalitet og stor fokus på komfort for de besøkende.

Universell utforming er lovpålagt i Norge, da det er et spørsmål om likestilling og menneskeverd, men det er også snakk om økonomisk lønnsomhet. Analyse & Strategi AS har, med støtte fra Vista Utredning AS, utviklet et verktøy for å beregne det økonomiske perspektivet ved universell utforming av bygninger og uteområder. Resultatene fastslår at universell utforming lønner seg for alle! Folk er med andre ord, villige til å betale mer for høyere kvalitet!

For reiselivet er en tilfreds kundegruppe avgjørende, og da bør fokus på universell utforming være den største selvfølge. Gjestene liker god skilting og informasjon som gjør det lett å orientere seg, og de setter pris på et godt opparbeidet gangvei- og stisystem. I bygninger er en godt skiltet adkomst, muligheten til å ta heis, romslige toaletter, gode lydforhold og god luft i spisesaler og konferanserom høyt verdsatt. At maten som serveres er lett tilgjengelig og godt merket, er også noe alle vil ha glede av.

Noe av essensen ved universell utforming er at det er nødvendig for enkelte, samtidig som det gir et kvalitetsløft som kommer alle til gode. I de fleste tilfeller er det også slik at man reiser flere i følge. Har man en datter i rullestol og en svigerfar som er dårlig til bens, ønsker man likevel å feriere på de samme stedene som andre. Da vil det være synd for reiselivsbedriftene om de ikke kan ta imot disse gjestene. Enda verre er det å gå glipp av et helt busslast med rike pensjonister fordi man ikke har fasiliteter som er gode nok for Hansen som bruker rullator eller fru Pettersen som har sterkt redusert syn. I Spania har man tatt dette perspektivet på alvor, og Lanzarote er et eksempel på hva det er mulig å få til når myndigheter og hotelleiere sammen satser på universell utforming.

Flere og flere bedrifter/virksomheter blir seg sitt ansvar bevisst og velger vekk kurs-/ og konferansesteder som ikke har et likeverdig tilbud til alle gjestene. Her er det mulighet til å gå glipp av store inntekter hvis man ikke er litt offensiv på uu-fronten!

Et første steg for reiselivsbedriftene er å kartlegge uu-status i egen bedrift. Standard Norge har utarbeidet standarden, "Tilgjengelige reiselivsmål. Registrering av prioriterte krav og anbefalinger". I Hedmark og Oppland er det gjennomført kartlegging av en rekke reiselivsbedrifter, basert på dette kartleggingsverktøyet, så her er mulig å høste erfaringer. Ved en kartlegging, vil det avdekkes mangler som raskt og rimelig kan rettes, og det vil komme frem mer kostnadskrevende tiltak som kan løses i et mer langsiktig perspektiv.

Fylkestinget i Buskerud vedtok i april 2011 Regional plan for universell utforming, med visjonen; Buskerud –et samfunn for alle. Nå har reiselivsbedriftene en gyllen anledning til å gå i front. Dette vil gi bedriftene et kvalitetsstempel og et konkurransefortrinn!

2012-01-10T06:37:00.000-08:00

Nærings- og Handelsdepartementet arrangerte en innspillskonferanse til ny nasjonal reiselivsstrategi den 29.11.11. Strategien skal etter planen publiseres nå på nyåret. Buskerud fylkeskommune var tilstede på konferansen, og sendte skriftlig innspill signert av Fylkesordfører Morten Eriksrød.

Temaene som ble spilt inn var:

-Organisering og finansiering
-Markedsføring
-Bærekraftig reiseliv
-Kompetanse

Nedenfor kan du lese innspillet i sin helhet.

ORGANISERING OG FINANSIERING

Organisering av reisemål
Buskerud fylkeskommune støtter utspill om at reiselivets organisasjoner må bli sterkere både finansielt og kompetansemessig, og at det i dag finners for mange og svake organisasjoner. Det er i dette tema viktig å påpeke at initiativ til organisering må ligge hos næringen selv og at de må ha hånden på rattet i omstruktureringsprosesser. Det må vokse frem organisasjoner nedenfra med god næringsforankring, finansiering og eierskap. Roller mellom organisasjoner og organisasjonenes arbeidsoppgaver må være godt definert. Eiere og tilskuddsgivere må ha gjort forventningsavklaring til selskapet skikkelig og definert gode mandat og oppgaver. Det offentlig har gjennom flere runder drevet organisering, enten gjennom overordnede initiativ eller enda verre tilskuddsmidler som gulrot, noe som ikke er hensiktsmessig. Disse faller som korthus når de offentlige midlene trappes ned eller bortfaller. Nøkkelen til endring ligger i kompetansebygging i næringen, og bistand til prosessjobbing for å endre organisatorisk struktur. Buskerud fylkeskommune tar konsekvensen av dette og stiller midler til rådighet til destinasjonsutviklingsprosjekter, initiativ til å bygge sterkere organisasjoner, arbeide med rolledeling osv. Vi gir ingen driftstilskudd til reiselivsorganisasjoner og gir heller ikke føringer for hvordan næringen kan organisere seg med dagens reiselivsplan regime.

Hele virkemiddelapparatet involvert
Buskerud fylkeskommune ønsker å påpeke at virkemiddelapparatets medvirkning i å oppnå målsettinger i en ny nasjonal reiselivsstrategi er vesentlig. Den eksisterende strategien fokuserer i stor grad på tiltak som ligger i Innovasjon Norges arbeidsfelt, og har således ikke tatt ut potensialet i å få alle virkemiddelaktørene til å arbeide samordnet og i tråd med de nasjonale føringene. Det betinger at andre departement enn Nærings- og Handelsdepartementet er tilstrekkelig involvert i arbeidet med å ferdigstille ny nasjonal reiselivsstrategi, og at man tverrfaglig klarer å finne riktige føringer og satsingsområder. Buskerud fylkeskommune er beredt til å ta sin del av ansvaret for oppfølging gjennom føringer fra vårt førende departement Kommunal og Regionaldepartementet, og selvsagt også i forhold til vår rolle som regional utviklingsaktør breit sett. Buskerud har landets første regionale delplan reiseliv, som eies av det brede partnerskapet og et godt verktøy for samarbeid i vårt fellesorgan Team Reiseliv. Fylkeskommunen er også tjenesteleverandør på både samferdsel og videregående utdanning, og kan direkte være med å styrke reiselivet gjennom disse leveransene.
For å lykkes med en videre reiselivssatsing i Norge understreker vi viktigheten av samordning mellom fagfelt i ny nasjonal reiselivsstrategi, det gjelder nasjonalt, regionalt og lokalt. Det kan være gunstig å formalisere slikt samspill i et organ.
En gjennomgang av formålet ulike virkemidler har vil være en forutsetning for å se om vi lykkes med våre tiltak fremover. Reiselivsmilliarden inneholder virkemidler som har som formål mobilisering, bygdeutvikling og samarbeidsprosjekter som vanskelig kan skape næringsutvikling basert på reiseliv, noe som heller ikke er formålet med disse midlene. Det burde være et klarere skille mellom virkemidler som skal fungere distriktspolitisk og virkemidler som skal fungere næringsskapende mener vi, og at formålet med midlene er tydeligere enn i dag.

Fellesgodefinansiering
Den videre utviklingen av norsk reiseliv er svært avhengig av å finne gode løsninger for finansiering og drift av fellesgoder. Det må forutsigbare og tilstrekkelige rammer til dette på plass. Pilotarbeidet som er gjennomført i inneværende reiselivsplanperiode gir innspill til videre arbeid, men Buskerud fylkeskommune vil sterkt anbefale at man gir rom for lovpålagte løsninger og en form for brukerfinansiering som lokalsamfunnene selv kan innføre og administrere. Tema er spesielt viktig med tanke på kvalitetsnivå i opplevelser vi må ha i Norge for å lykkes i internasjonal konkurranse med vårt prisnivå. Videre utvikling av kvalitetsprodukter basert på fellesgoder er kostbart, og krever midler kommunene og reiselivet pr i dag ikke har.

MARKEDSFØRING

Markedsmidler
Gjennom dialogforumet Team Reiseliv og markedsrådene som Buskerud fylkeskommune gjennomfører med destinasjonene som arbeider i utenlandsmarkedene meldes det om svært vanskelig markedssituasjon, noe som gjør utsiktene for 2012 dystre. Markedsmidlene som årlig overføres Innovasjon Norge fra Nærings og Handelsdepartementet er svært viktige for næringen. Det er derfor essensielt at føringene disse har er i tråd med behovene for synlighet og arbeidsmetoder i markedene vi jobber. Vi mener det er grunnlag for en gjennomgang av treffsikkerheten til markedsmidlene, vurdering av om føringene NHD gir Innovasjon Norge på bruken av disse er optimal, og at muligheten for å lage store felleskampanjer med samarbeidspartnere som for eksempel turoperatører, transportører osv, vektlegges sterkere. Det er essensielt at markedsmidlene vi disponerer i Norge blir nyttet ennå mer samordnet og effektfullt fremover. Profilmarkedsføringen er bra, men vi må også klare å arbeide bedre med gode distribusjonskanaler, strategiske allianser med distribusjonsledd, og salg for å lykkes fremover.

Distriktsutfordringer – strukturendringer og markedssituasjon
Situasjonen for reiselivet i distriktsområdene, særlig i fjellet i Sør-Norge er svært utfordrende. Det er en overkapasitet på kommersielle anlegg som gir seg utslag i prispress, en strukturendring som gir dreining fra varme til kalde senger. Kurs/konferansemarkedet har hatt en kraftig nedgang så langt i 2011, og det er tap også av markedsandeler på de viktigste utenlandsmarkedene. Markedssituasjonen gir press på destinasjonsorganisasjonene, fellesgoder, arrangement, underleverandører til de tradisjonelle reiselivsbedriftene osv. Situasjonen truer bosetting og levegrunnlag, og vi vet ikke nok om konsekvensene av disse endringene eller mulige tiltak for å stimulere til fremtidsrettet næring. Det bør gjøres en grundig utredning av nåsituasjon på bedrift, destinasjons og samfunnsnivå og mulige konsekvenser og løsninger. I dette tema må også vurderes saneringsordninger for utrangert overnattingskapasitet.

Reiselivsmonitor – styringsverktøy for reiselivet
Reiselivet trenger bedre styringssystem for å kunne måle egen utvikling og bruke kunnskap til å gjøre rette valg for fremtiden. Det finnes pr i dag ingen slike system. Buskerud fylkeskommune har sammen med Høgskolen i Buskerud tatt initiativ til å utvikle et slikt system. Det arbeides videre med Innovasjon Norge sentralt for å lage et nasjonalt utviklingsprosjekt hvor Buskerud kan være pilot for testing av innsamling av data og utvikling av relevante indikatorer. Det må prioriteres ressurser fremover til utviklingsarbeidet hvis man skal kunne lykkes. Tiltaket bør inn som en del av handlingsplan som skal følge ny nasjonal reiselivsstrategi.

BÆREKRAFTIG REISELIV

Et bærekraftig reiseliv er en strategisk retning for utvikling og et verdigrunnlag som etterstreber ansvarlighet og langsiktighet, og bør være en forutsetning og fundament i den reviderte strategien.
En utfordring vil være å løfte alle ti bærekraftprinsipper og vekte alle tre områder: Bevaring av natur, kultur og miljø, styrking av sosiale verdier og økonomisk levedyktighet. En synliggjøring av en bærekraftig reiselivsstrategi som underliggende for alle satsinger, vil være å sortere alle satsingsområdene i de tre prinsippene.

Nasjonal pilot for miljøsertifisering
I den regionale delplanen for reiseliv i Buskerud er en av målsettingene for bærekraftig reiseliv å sertifisere 90% av tilbydere av kommersielle reiselivsprodukter innen 2016. Dette er et omfattende tiltak med ca 500 bedrifter som skal sertifiseres i løpet av en femårs periode. Dette er et banebrytende prosjekt hvor Buskerud kan være en nasjonal pilot

KOMPETANSE

Reiselivsnæringen er svært arbeidsintensiv med stort behov for menneskelige ressurser i alle ledd av tjenesteproduksjonen. Kunnskap og kompetanse på alle nivå er derfor den viktigste forutsetningen for at reiselivet skal få tatt ut sitt potensial og profesjonaliseres.

Koordinering, systematisering av reiselivsutdanninger
Reiseliv består av mange bransjer, virksomheter og organisasjoner på ulike nivå med ulike behov for reiselivskunnskap. På utdanningssiden finnes det også ulike tilnærminger og nivåer som i all hovedsak er: ulike yrkesfag på videregående nivå, fagskoler og høyere utdanninger med bachelor- og mastergrad innenfor reiselivet. Med så mange og ulike utdanningsløp er det behov for å systematisere og koordinere overordnede fagplaner på alle nivå. Da vil man lettere kunne sikre næringsrettet utdanning, faglig og helhetlig progresjon og karriereløp for elev/student og bedre synliggjøring av eksisterende kompetanse for næringen som skal rekruttere inn elever og studenter.
Buskerud fylkeskommune jobber med å koble og samle reiselivsfagstab i videregående skole, høgskolemiljø og næring gjennom bred nettverksjobbing, og kunne gjerne vært en pilot i en satsing i forhold til rekruttering, helhetlig utdanning, heving av status og stolthet i reiselivet med mer.

Reiselivstraineeordning
I samarbeid med Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Buskerud har Buskerud fylkeskommune videreutviklet en reiselivstrainee-ordning, som er et utmerket eksempel på triple helix.
For bedriftene: Gi impulser fra reiselivsfaglige miljøer som kan bidra til faglighet, omstilling, utvikling og bedre lønnsomhet for bedriften. For trainee'ene: Gi positive effekter ved å anvende teori i praksis, få verdifull arbeidserfaring og nettverk i reiselivsnæringen. For høgskolene: Gi bedre innsikt i næringens praktiske problemer og formidle verdifulle impulser fra næringslivet inn i undervisningssammenheng. Les mer om ordningen på www.bfk.no/reiseliv.
Den tidligere bedriftsstipendiatordningen lå opprinnelig hos NHD, og kunne med fordel bli løftet opp igjen siden det er behov for kompetanse- og statusheving i reiselivet.

Nasjonalt forsknings- og kompetansesenter for reiseliv
Skal norsk reiselivsnæring lykkes i å utvikles til å bli en kunnskapsbasert, innovativ og internasjonalt konkurransedyktig næring, er det nødvendig å kombinere bedriftens erfaringsbaserte kompetanse med forskningsbasert kunnskap – ikke bare for å utvikle ny kunnskap, men også for å teste ut produkt-, prosess- og markedsinnovasjoner, og for å akkumulere kunnskapen over tid. Et slikt samspill mellom næring og kunnskapsmiljøer mangler i reiselivet i dag.
Andre land satser kraftig på reiseliv. Vårt naboland, Sverige har ambisjon om å doble omsetningen til 500 MRD SEK innen reiselivsnæringen innen 2020. Informasjon om deres satsing er lett tilgjengelig på www.trip.se.
I forskningsprosjektet, Et kunnskapsbasert reiseliv, ble det dokumentert at kunnskapsmiljøene rundt norsk reivslivsnæring er underutviklet og i liten grad oppleves som relevante for innovasjoner i næringen : “For nesten 90 prosent av bedriftene oppfattes FoU-institusjoner som uvesentlig for utvikling av nye ideer, prosesser og produkter, og kun 1 av 100 bedrifter holder FoU-aktørene som den viktigste kilden til innovasjon.” Dette er bekymringsfullt både fordi fordi det begrenser næringens innovasjonsevne og konkurransekraft, og samtidig gir signaler om at FoU ikke oppleves som nyttig og/eller tilgjengelig.
For å trigge et godt samspill mellom næringen og kunnskapsmiljøer i reiselivet synes det å være et stort behov for satsing på selve formidlingen av forskningsmateriale. Det småskala reiselivet er kjent for sine sesongsvingninger og ad hoc tilnærming, med få ressurser til strategisk planlegging. Tilgjengeliggjøring og god formidling vil derfor være en nøkkelfaktor.

På tide med et styringssystem for reiselivet!

2011-10-19T23:59:00.000-07:00

Gjennom prosessen med utvikling av regional delplan reiseliv møtte vi stadig på innspill om at statistikken som i dag produseres jevnt og trutt av SSB ikke dekker behovet næringen har for å overvåke egen utvikling, i tillegg er feilkildene i denne store.

Det er ikke godt nok for fremtiden, og Buskerud fylkeskommune tok sammen med Høgskolen i Buskerud initiativ til å samle partnere i næringen, FoU og Virkemiddelaktører til et forprosjekt, det har vi blogget om før og du kan lese om det her: http://reiselivbuskerud.blogspot.com/2010/08/analyser-av-nors-reiselivsnring-vet-vi.html

Forprosjektet er ferdig og sluttrapporten kan du lese her: http://www.bfk.no/getfile.aspx/document/epcx_id/3700/epdd_id/5285

Finansiering av forprosjektet kom fra Oslofjordfondet og Buskerud fylkeskommune. Deltagere har vært
* Akademia: Høgskolen i Buskerud som også har vært prosjektleder, Høgskolen i Lillehammer, Østlandsforskning, Telemarkforsking, Transportøkonomisk institut. *Offentlig aktører: Statistisk stentralbyrå, Innovasjon Norge BuVe, Buskerud fylkeskommune
*Reiselivsnæringen med NHO Buskerud og Odd Holde markedssjef i Hemsedal

Det finnes mye informasjon som samles inn i dag, og lages på delvis regulær basis. Det er mye relevant statistikk fra SSB, kjernen er overnattingsstatistikken, men denne har noen utfordringer i innhold særlig i distriktene der hytteovernattinger står sterkt. Av annet materiale gjøres det ringvirkningsanalyser, gjesteundersøkelser, Tøis Reisevaneundersøkelse, markedsundersøkelser osv. Men det er lite tilgjengelig info, det vil si at bare noen har tilgang på det, selv om det kan være nytting for mange. Det er også info som lages, men som ikke er koblet feks med statistikk, noe som kunne gjort den mye mer relevant. Det er økonomisk info som ikke publiseres jevnlig osv.Vi vet at kobling og synliggjøring av sammenhenger mellom informasjon gir bedre innsikt.

Bedre systematikk i innhenting vil styrke kunnskapen. Det er en forutsetning å kunne sammenligne like ting over tid, og ikke epler og pærer som i dag pga ulike metoder osv.

Forprosjektet har gjort en benchmark mot andre land som har bedre analyseverktøy enn oss, og sett på mulighetene for å lage en norsk variant.

Eksempel på monitorer er:USA
http://www.crt.state.la.us/tourism/research/DASHBOARD/DASHBOARD.pdf http://www.ipkinternational.com/

Europa
http://www.qualitaetsmonitor-deutschland-tourismus.de
http://www.sparkassen-tourismusbarometer.de

New Zealand/ Australia
http://www.sustainabletourismonline.com/

Forprosjektet konkluderer med at en Reiselivsmonitor kan være et nettbasert verktøy for måling av utviklingen i næringen, gi innsikt i hva som fremmer verdiskapning, og innspill til strategiske valg for aktørene (målgruppe næring, FoU, offentlig og virkemiddelaktørene)

Næringens evne til å tilegne seg kompetanse er en utfordring, og monitoren må har fokus på brukervennlighet og gode relevante indikatorer. Monitoren bør gi grunnlag for bedre beslutninger om ulike utviklings- og profileringstiltak på bedrifts, destinasjons og regionalt nivå. Den må kunne gi datagrunnlag for forskning på høyt internasjonalt nivå.

Man kan se for seg en modell for innput og output omtrent slik:

FORPROSJEKTET KONKLUDERER MED AT DET ER INGEN GRUNN TIL AT VI IKKE SKAL KUNNE FÅ TIL ET NETTBASERT OVERVÅKINGSSYSTEM I NORGE!

Da må vi bare bestemme oss for å få det på plass! Reiselivet trenger et skikkelig styringsverktøy, noe en monitor kan være.

En reiselivsmonitor MÅ være et nasjonalt system, ikke noe vi kan pusle med i Buskerud, og vi har derfor løftet prosjektet til nasjonalt nivå. Gjennom møte med Statssekretær i NHD Halvard Ingebrigtsen og møter med sentrale nasjonale organisasjoner og virkemiddelaktører har prosjektet fått positiv mottalkelse. Oppfordringen fra NHD er å jobbe videre med å forme et nasjonalt utviklingsprojekt sammen med Innovasjon Norge.

Det jobber vi med nå, med ambisjon om oppstart tidlig i 2012. Buskerud fylkeskommune har dialog med Innovasjon Norge sentralt for forsøke å formet et nasjonalt prosjekt, som vi håper kan finne sin plass i oppfølgingen av regjeringens nye nasjonal reiselivsstrategi.

Fylkeskommunen har sammen med Høgskolen i Buskerud utviklet en søknad til Oslofjordfondet om 6 mill til Buskerudpiloten i prosjektet.

Partnere i søknaden er Statistisk Sentralbyrå, NHO, Virke, Innovasjon Norge, HiBu og Buskerud Fylkeskommune. I tillegg deltar Hallingdal Reiseliv i søknaden som representant for reiselivsnæringen i Buskerud.
Andre kompetansemiljø vil kunne delta i kjøpte oppdrag underveis i prosjektet.

Utfordringer i hovedprosjektet vil være:
Finne mål på riktige indikatorer på Gjest, bedrift og destinasjons nivå.
Sikre god input og systemer som snakker sammen.
deling av informasjon er en nøkkel.
Man må finne en god datavarehusløsning.
I tillegg er det store utfordringer i å utvikle en god pedagogisk plattform, slik at brukervennlighet ivaretas.

Vi jobber med ideen om en dashbord presentasjon, og har sett eksempel på det brukt.

Her er et eksempel fra Visit Brittain.

Innspill til hovedprosjekt, hva som er relevante å utvikle av gjesteindikatorer, bedriftsindikatorer og destinasjonsindikatorer tas imot med takk. Vi er også opptatt av innspill til brukervennlighet.

Enn så lenge fortsetter arbeidet med å rigge, organisere og finansiere hovedprosjekt. Hva tror du vil være største gode med et slikt system?

Av Bente Bjerknes, reiselivsansvarlig Buskerud fylkeskommune

Først mot fremtiden -som et bærekraftig reiseliv

2011-09-06T01:34:00.000-07:00

Av Reiselivsrådgiver i Buskerud fylkeskommune, Camilla Lee Maana, 6. september 2011

Utvikling av et bærekraftig reiseliv er den røde tråden i Buskeruds regionale delplan for reiseliv. Det vil si at all reiselivsutviklingen i fylket skal ivareta natur, kultur og lokalmiljø, i tillegg til å være økonomisk levedyktig. Bærekraft betyr å handle ansvarlig i et langsiktig perspektiv, og et bærekraftig reiseliv strekker seg lengre enn til kortsiktige prioriteringer.

Kartlegging
En kartlegging av reiselivsnæringen, på oppdrag av Buskerud Fylkeskommune, viser at kun 26 av rundt 600 reiselivsbedrifter er miljøsertifisert i Buskerud. Sertifiseringsordningene Miljøfyrtårn, Svanen, ISO 14001 eller Norsk Økoturisme er de rapporten har tatt hensyn til; De samme fire sertifiseringsordningene som blir fremhevet på Norges offisielle reiselivsportal VisitNorway under fanen "Green Travel".

Buskeruds regionale delplan for reiseliv
Buskeruds regionale delplan for reiseliv har fastslått en framoverlent og ambisiøs målsetting om at 90% av reiselivsnæringen skal være miljøsertifisert innen 2016. Med andre ord skal 135 reiselivsbedrifter sertifiseres årlig for at540 reiselivsbedrifter skal være sertifisert i 2016.

Høy motivasjon for bærekraft
Tilbakemeldingene fra reiselivsaktørene er at "tid og penger" er den største barrieren til å sette bærekraft på agendaen. Samtidig sier hele 98% av respondentene at bærekraftig drift er viktig for sin bedrift. Deltagerne i kartleggingen oppgav at motivasjonsfaktorene for å bli sertifisert er å videreutvikle sin virksomhet, motivasjonsfaktorer hos de ansatte og styrket konkurranseevne.

Hvorfor sertifisere sin reiselivsbedrift?
Så, hva er egentlig de gode argumentene for å sertifisere sin virksomhet? Det opplagte argumentet er selvfølgelig å redusere bedriftenes negative miljøpåvirkning, men kan det også være bedriftsøkonomisk lønnsomt?

1. Bedre lønnsomhet ved reduserte kostnader Et redusert forbruk av ressurser som for eksempel vann, strøm, papir, avfall og transport er både bra for miljøet og sparer samtidig bedriften for kostnader. Det finnes mange gode eksempler på at miljøarbeid faktisk lønner seg, og disse blir viktig å få frem i mobiliseringsarbeidet i bærekraftprogrammet.

2. Ettertraktet samarbeidspartner Miljøkrav i anbudsrunder blir mer og mer vanlig og dermed avgjørende for de reiselivsaktører som deltar i anbudsrunder hos store kunder. Ved at miljøsertifiserte virksomheter stiller miljøkrav til sine leverandører, som igjen vil stille krav til sine, øker betydningen for å tenke miljø for å være en aktuell og attraktiv samarbeidspartner. For å følge opp reiselivsplanen og satsingen på bærekraft, vil også virkemiddelapparatet sette dette som en forutsetning i fremtidige satsinger.

3. Bedre omdømme Turister blir mer og mer bevisst på reiselivets negative miljøpåvirkning, og etterspørselen for miljøvennlige produkter og tjenester øker. I fremtiden vil et ansvarlig reiseliv ikke lenger være et konkurransefortrinn, men en forutsetning for å være konkurransedyktig. Reiselivet er avhengig av sine omgivelser både når det gjelder natur- og kulturressurser, og har ikke råd til å ødelegge sin egen råvare.

4. Bedre trivsel blant de ansatte
Det å ha en jobb som gir mening, ansvar og stolthet bidrar til et attraktivt sted å jobbe. Miljøtiltak som omfatter de ansatte gir høyere engasjement, og et bedre arbeidsmiljø og fører til høyere trivsel.

Bærekraftprogram
For å nå målsettingen om at 90% av reiselivsnæringen i Buskerud skal være sertifisert, jobbes det med et bærekraftprogram tuftet på prinsippet "hjelp til selvhjelp". Nå gjenstår en god planleggings- og mobiliseringsfase før selve sertifiseringsarbeidet kan settes i gang over nyåret. Her må alle aktører spille sammen for at vi skal komme i mål; både reiselivsaktører, destinasjoner, kommuner og virkemiddelapparat!

Har du noen gode forslag eller ideer for bærekraftig reiselivsdrift? Eller er din virksomhet et godt eksempel som kan være motivere andre til å komme i gang? Kom gjerne med innspill til oss og vær med og bidra til et mer ansvarlig reiseliv.

Distriktssenteret utfordrar kommune-Norge i reiselivssatsinga

2011-08-15T05:33:00.000-07:00

Av Roar Werner Vangsnes - seniorrådgiver, Distriktssenteret

Kommunane må styrkja kompetansen og bli meir medvitne sine viktige roller i reiselivssatsinga.

Felles for all reisemålsutvikling, er behovet for å utvikla heilskapen som gjer at gjesten oppfattar reisemålet som attraktivt. Dette gjeld både innan overnatting og opplevingar som finst i området, men også sjølve lokalsamfunnet med sine innbyggarar og deira behov. Skal heilskaptenkinga bli endå betre, må kommunane auka kompetansen på fleire område innan reiselivet.

Våren 2011 utarbeidde Mimir AS på oppdrag frå Distriktssenteret ein rapport, om kommunane si rolle i utviklinga av reisemål i Norge. I ni utvalde regionar svara ordførarar og rådmenn, destinasjonsselskap, utvalde næringsaktørar og fylkeskommunar på spørsmål i samband med undersøkinga. I tillegg har vi kartlagt Lister reiseliv, som de vil finna på vår kunnskapsbase www.distriktssenteret.no

Kompetansegap
I rapporten frå Mimir AS kom det fram at kommunane meiner dei har eit godt kompetansenivå innan reiselivet, medan aktørane, selskapa og fylkeskommunane har ei anna oppfatning. Samstundes viser rapporten at i kommunar med mykje reiselivsaktivitet og tett samarbeid, er kompetansegapet mindre. Dette gjeld mellom anna i ein region som Hallingdal, der reiselivet har stor verdi som næringsveg. Det blir difor viktig å sjå på korleis ein kan få til eit sterkare samspel og ei grunnleggande felles forståing av korleis reiselivet kan utviklast, både i kommunen og i regionen. Eit interessant funn i rapporten, er også at fleirtalet av næringsaktørane, vil ha kommunane som aktive og kompetente medspelarar. Det er eit godt utgangspunkt for det vidare arbeidet.

Kommunane sine roller i reisemålsutviklinga
Distriktssenteret har teke utgangspunkt i dei fire rollene som er skissert i Hviteboka til Innovasjon Norge. Først litt om dei fire rollene som er omtalt i Hviteboka.

• Produkteigar (Dette gjeld mellom anna offentlege rom, strender, parkar, kulturhus, museum og anna som inngår i reiselivsproduktet på staden, og som er med å danna totaltilbodet og attraksjonskrafta.)

• Rammesetjar (Dette gjeld mellom anna planmyndigheit, opningstider, skjenkeløyve, som er med å gi lokale aktørar ei "plattform" for å utvikla næringsgrunnlaget i denne sektoren. Kommuneplanen sin arealdel er svært viktig rammesetjar for mange destinasjonar, spesielt langs sjøen og i fjellet.)

• Utviklingspartnar (Dette gjeld mellom anna bruk av næringsfond, næringsplanar, vere medinvestorar, stimulera til engasjement i destinasjonsselskap. Her ligg ofte det lokalpolitiske grunnlaget for å ville satsa på denne næringa, og å løyva midlar.)

• Vertskapsfunksjonar (Dette gjeld mellom anna turistkontor, informasjon, skilting, offentlege toalett. Her ligg også ein del av problematikken i reiselivet i høve fellesgodene, og vilje til å finansiere slike med kommunale midlar, til dømes å drifta turistkontor, finansiere brosjyrar, nettstader o.l.)

For å kunne styrke reiselivsutviklinga i Norge, ser vi at desse rollene må få eit endå betre fotfeste i norske kommunar. Det gjeld spesielt dei kommunane som set reiselivsutvikling høgt oppe på si prioriteringsliste, som eit satsingsområde. Vi trur det mange stader er lett å prioritere reiseliv på papiret, men når ein kjem til praktisk gjennomføring, er stoda ofte det motsette. Difor stiller vi spørsmåla.
Korleis skal ein liten distriktskommune best ivareta dei fire rollene?
Kva skal til for at dei kommersielle aktørane i reiselivet, destinasjonsselskapa og det kommunale apparatet skal samarbeide best mogeleg?

Vi utfordrar involverte innafor reiselivsutvikling å diskutere dette i tida framover.

Verdien av kompetanseheving
NHO reiseliv kom i mai 2011 med ein rapport om den framtidige reisemålsstrukturen i Norge, sett frå næringslivet si side. Dei støttar ei utvikling mot større og færre destinasjonsselskap. Samstundes får dei også tilbakemeldingar frå dei spurde i destinasjonsselskapa, om at det kan føra til redusert forankring i det lokale reiselivssamarbeidet. Vi trur at denne frykta kan minskast ved nettopp å styrke kompetansegrunnlaget i kommunane, der rollene som mellom anna produkteigar av offentlege anlegg, premissleverandør til dømes i arealsaker og ein endå betre vertskapsfunksjon, vil vera avgjerande. Behovet for kompetanseutvikling er tilstades uansett om ei slik strukturrasjonalisering vil koma eller ikkje.

Revidering av reiselivsstrategien
Arbeidet med å revidera den nasjonale reiselivsstrategien er no i gang. Planen er at Nærings- og handelsdepartementet (NHD) skal ha den klar vinteren 2012. I den siste tida har det kome fleire innspel til NHD, og det er mange aktørar i reiselivet som kjem på bana i revideringsarbeidet. Reiselivet er ei viktig distriktsnæring, og det er ingen ting som tyder på at satsinga på reiselivet blir mindre i norske kommunar i tida som kjem. Fylkeskommunane har ei viktig rolle som premissleverandør på regionalt nivå. Distriktssenteret meiner at kommunane sine roller ikkje må bli gøymt vekk i denne revideringsprosessen, men heller bli løfta ekstra fram i lyset.
Difor vil Distriktssenteret i samarbeid med Innovasjon Norge sentralt og fylkeskommunane regionalt, arbeide for å få lagt til rette for kompetanseheving på området, og skreddarsy opplegg som er retta mot kommunane.

Om forfattaren Roar Werner Vangsnes
Seniorrådgjevar hjå Distriktssenteret med 20 års erfaring innan reiselivsutvikling og bygdeutviklingsarbeid
Roar.vangsnes@kdu.no

Reiselivsutvikling – et tema i valgkampen?

2011-07-14T23:04:00.000-07:00

Av Bente Bjerknes, reiselivsansvarlig Buskerud fylkeskommune

Reiseliv dreier seg om mye mer enn «Herman Snellfarer mit kinder» som kommer susende i bobilen sin fra Tyskland. Reiseliv er et sammensatt begrep, og en kompleks næring som deles inn i reiselivsprodukter som overnatting, servering, aktiviteter/attraksjoner og transport. Vi snakker også om overrislingsnæringene som handel og service, entreprenører, håndverkere, landbruk osv. som en del av reiselivsbegrepet. Reiselivsbegrepet inneholder også tilbud til kundegruppene «Kurs/Konferanse», «Yrkesreiser» og «Ferie og fritidsreiser» for både nordmenn og utlendinger. Ferie og fritidsgjestene er de vi normalt betegner som turister, og disse igjen består av de som eier eller bruker private fritidsboliger (hytter) og de som bor på kommersielle overnattingsteder, som for eksempel camping, utleiehytte eller hotell.

Fin skilting på Blaafarveværkets Koboltgruver

Reiselivsutvikling og samfunnsutvikling hånd i hånd
Gjennom arbeidet med regional delplan reiseliv er det definert rolledeling mellom aktørene i reiselivsutviklingen. Reiselivsplanen kan du lese mer om på www.bfk.no/reiseliv.
Kommunene gis en tung rolle særlig på planlegging, tilrettelegging og vertskap. For øvre delen av Buskerud er det slik at lokalsamfunnenes utvikling vil henge sammen med reiselivets utvikling. Hemsedal er et godt eksempel på en reiselivskommune med vekst i innbyggertall pga. tilflytting til arbeidsplasser i reiselivet, med alt det fører med seg av utfordringer og goder. For flere av byene er situasjonen lys med vekst i besøkstall siste år. Det er ytterligere potensialet for vekst tilstede. En positiv byutvikling som for eksempel i Drammen vil også være attraktiv i reiselivssammenheng, både på kurs/konferanse og turistmarked. Korte avstander til store markeder er også fortrinn byene kan spille på for å selge sine opplevelser og tilbud, gitt at de er konkurransedyktig forøvrig. Reiseliv kan være et fint supplement for et område med for eksempel sterk industri, da denne bransjen byr på andre typer jobber.

Reiseliv er en global vekstnæring der Norge jevnt og trutt taper markedsandeler. Reiselivet i distriktene opplever en vanskelig markedssituasjon. Det er nedgang i både norske og utenlandske gjester. Hvis reiselivet går ned, hva skal disse områdene satse på? Det står ingen naturlig næring klar til å erstatte reiselivet, og landbruket som også er viktig sliter. Kan ikke områdene by på attraktive arbeidsplasser vil konsekvensen være fraflytting og forgubbing.

I Hemsedal er topp 20 populært, et flott tiltak med tilrettelegging av 20 topper i alle vanskelighetsgrader. foto: Hemsedal TK/Nils-Erik Bjørholt

Flott natur er ikke nok
Vår flotte natur er ikke nok alene, produkter må foredles og tilrettelegges, markedsføres og selges. Vi må klare å levere opplevelser av en kvalitet som kan forsvare den høye prisen vi må ta i høykostlandet Norge. For å lykkes må vi i større grad ha fokus på hvem kunden er/skal være, og hvilke produkter og tilrettelegging som må til. Konkurrentene våre jobber beinhard med sin utvikling kontinuerlig. Det offentlige har en rolle i tilrettelegging av fellesgoder som skiløyper, turstier, badeplasser, skilting også videre. Behovet for stabil og skikkelig finansiering av fellesgodene er fortsatt en hodebry, og det må politisk handlekraft til for å gjøre dette mulig. Det er også en mangel på struktur og satsing som gjør at vi taper markedsandeler, og vi må stille spørsmål om midlene som stilles til rådighet fra virkemiddelaktører nyttes effektivt og rett.

Strategiske allianser skaper vekst
Erfaringer fra land som lykkes i å skape vekst i internasjonalt marked, er at det bygges godt samspill mellom aktører, offentlige og private. For å utvikle reiselivet fremover må man tenke allianser. Det er mye felles interesser mellom reiseliv og landbruk, og det bør bygges et sterkere samarbeid mellom de. For å få det til, må arbeidet ha en politisk forankring, både nasjonalt, regionalt og lokalt.

Strategisk satsing betyr også at ikke alle kan være alt for alle, men det handler om å finne ut hvor man kan skape fortrinn som gir næringseffekt og vekst. Ikke alle skal satse på reiseliv, kanskje det er helt andre næringer og sektorer der man har bedre fortrinn. Hva har ditt område som sin største uutnyttede ressurs?

Det er mye å gå på for å effektivisere organisering, markedsarbeid osv. i næringen. Reiselivsnæringene selv må ta ansvar for sin egen utvikling, og gjennom samarbeid med andre forme markeds- og produktallianser. Det offentliges rolle ligger i tilrettelegging og infrastruktur, sammen med vertskapsrollen. Det er muligheter i å forme gode utviklingsallianser mellom lokal/regional næring og offentlige aktører, for å sammen snu negativ utvikling i reiselivet og ta del i den globale veksten. Vi taper markedsandeler så det suser internasjonalt, og den trenden må vi snu hvis vi skal være en reiselivsnasjon i fremtiden.

Hjørnesteinsnæring
Reiseliv er hjørnesteinsnæring i deler av Buskerud. Store bedrifter og destinasjoner vakler. Hele grunnlaget for flere av disse bygdenes overlevelsesevne står på spill.
I en valgkamp til kommune og fylkestingsvalg er det mye snakk om tjenester som pleie og omsorg, vei, skoletilbud osv. Hvis man kaster inne en lokaliseringsdebatt eller to er garantert diskusjonene på plass. Det undrer meg som fagperson litt at reiselivets utvikling ikke lett får sin plass i valgkampen, og kanskje særlig i områdene som er mest avhengig av reiselivet. Det samme gjelder der utviklingsmulighetene er åpenbare i kraft av natur og kulturgitte forhold.

Det er åpenbart at vi ikke gjør alt rett, da hadde vi ikke tapt markedsandeler av verdensturismen jevnt og trutt. Hvem vil stå på for reiselivets vekst og suksess?

Hvilke grep må tas, og hvem gjør hva? Det må være et godt tema for valgkampen!

2011-06-22T06:11:00.000-07:00

Strukturendringer og vanskelig markedssituasjon i distriktsreiselivet

Bente Bjerknes, reiselivsansvarlig Buskerud fylkeskommune

Markedssituasjon for distrikts-, innlands- og fjellreiselivet er mildt sagt utfordrende om dagen. Kurs og konferansetrafikken som tidligere fylte høyfjellshotell og kurssteder i distriktsområdene av vårt fylke har dabbet kraftig av. Konkurransen fra byene, Gardermoen mm er stor om disse gjestene. Ferie og fritidsgjestene fra Norge finnes der fortsatt, men de bor ikke på hotell i like stor grad – kanskje heller på utleiehytte/leilighet eller er der som stolt hytteeier i et av de mange hyttefeltene. Utenlandske ferie og fritidsgjester ønsker også i større grad annen overnatting enn hotell, med mulighet til selvstell. De som ønsker hotell, ønsker god standard og service. De er reisevant og kresne dagens kunder, og med vårt prisnivå er forventningene deretter.

Dette gjør situasjonen for høyfjellshotell, fjellstuer, store kurs/konferanse anlegg i distriktene veldig utfordrende. En rask runde på nett viser mange overnattingsanlegg til salgs i fjellområdene i Sør-Norge, men kjøperne er nok få dessverre. Det skal gode nerver til for å investere her i disse tider.

Team Reiseliv konkluderte raskt med at vi ikke vet nok om tema, og at det bør lages en utredning om strukturendringene i overnattingsformer og hvordan det preger distriktsreiselivet breit sett. Vi må fremskaffe mer kunnskap for å kunne ta kloke valg fremover. Spesielt med tanke på nedgang i kommersielle overnatting og ringvirkninger endringene har på andre deler av reiselivet. Her lever man jo i en symbiose med handel, arrangement, aktiviteter og attraksjoner. Konsekvenser strukturendringene har per i dag, og ikke minst på trender fremover må belyses i en slik utredningen.

Virkemiddelapparatet har mulighet til å bidra til løsninger som styrker reiselivsnæringene i konkurransen gjennom gode virkemidler, ordninger, tilskudd og veiledning. Både på bedriftsnivå og destinasjons/region nivå. Det bør også drøftes evt. saneringsordninger for overnattingskapasitet markedet ikke ønsker (høyfjellshotell, fjellstuer mm), og som ødelegger konkurransesituasjon for andre med underprising/standard mm.

Det er også viktig å ha klart for seg at vi snakker om deler av reiselivs-Norge her som har lange tradisjoner. Det er store destinasjoner, tunge bedrifter, store regioner med reiseliv som hjørnesteinsnæring. Det har unektelig store konsekvenser for næringen totalt sett, for distriktsområdene, bosetting osv. fremover.
Det er ikke tvil om at strukturendringene er her, vi MÅ forholde oss til de, markedet styrer selv hva som er attraktivt og ikke. Men dette handler om mye mer enn at vi har en del utdaterte høyfjellshotell og fjellstuer. Markedssituasjon for distriktsreiselivet vårt er krevende, vi har en vinter med stor nedgang i både norsk og utenlandsk marked bak oss i hele fjell-Norge. Det er kjent at det er mye røde tall på bunnlinjen i bedriftene, hvor lenge kan man leve med det?

Det er hotellene og de store overnattingsstedene som utgjør kjernen i destinasjonsstrukturen i vårt område. Det er de som har tatt stort ansvar for å vedlikeholde og utvikle merkevarer som Geilo, Gol/Golsfjellet osv. Hva skjer med destinasjonenes evne til å gjøre denne jobben når hotellene sliter? Bidrar hytteutviklere, grunneiere, håndverkere mm til å vedlikeholde merkenavnet de også lever av? Hva skjer med aktivitetstilbydere og andre underleverandører i denne markedssituasjonen vi lever i? Hvordan påvirker dette samfunnene i distriktene totalt sett? Vil det blir færre jobber, mindre bosetting osv. Hvilke andre muligheter byr seg når noe er i nedgang? Kan innovative produkter poppe opp? Hva er sannsynlige trender, og hvordan kan de møtes? Hva skal til for å skape vekst igjen?

Mange spørsmål å stille….alt for få svar i dag. Jeg har i dette blogginnlegget bare skrapt i overflaten på utfordringene. Vi trenger en skikkelig utredning på tema. Buskerud fylkeskommune har på vegne av Team Reiseliv henvendt seg til reiselivsseksjonen i Nærings og handelsdepartementet om tema, og håper at det blir grepet tak i som en del av grunnlagsarbeidet til en ny nasjonal reiselivsstrategi. Hvis ikke må vi nok skaffe mer kunnskap selv…for å kunne ta kloke valg i arbeidet vårt “Først mot framtiden”.

Enn så lenge kan vi jo la diskusjonen gå her? Hva tror du om struktur og markedsutfordringene, og hvordan skal vi møte de for å skape vekst i distriktene med sterkt reiseliv også i fremtiden?

Reisemålsselskap i Norge - for mange?

2011-05-18T02:08:00.000-07:00

Rapporten fra strukturutvalget hos NHO, om reisemålselskapene i Norge ble lansert på Color Line konferansen forrige uke. Med høytidelig overlevering til reiselivsstatsråd Giske ble den evigvarende debatten om reiselivets organisering og struktur dratt ut i offentlighetens lys igjen.

- av Bente Bjerknes, reiselivsansvarlig Buskerud fylkeskommune

Diskusjonen er ikke ny, den har gått så lenge jeg kan huske… det bør den sikkert også gjøre fortsatt, ting endres, marked endres og det er alltid rom for forbedringer.

Det er likevel interessant når det er dokumentert i rapporten at det er 258 reiselivsorganisasjoner i Norge. Det er MANGE. Det er også svært interessant at kun 20 av disse har over 5 ansatte. Buskerud har 11 destinasjonsselskap, og i tillegg en god del turistkontor som drives av andre enn disse 11. Det er ett destinasjonsselskap i Buskerud med over 5 ansatt, nemlig Hemsedal. Rapporten sier “Jo større kontinuitet i organisering og ledelse, jo større andel av tidsbruk går til operative aktiviteter”.

Rapporten har mange interessante funn, om enn ikke revolusjonerende kunnskap. Du kan lese den her: http://www.nhoreiseliv.no/getfile.php/Dokumenter/NHO_Reiselivs_strukturutvalg_rapport.pdf

En ting er jeg veldig sikker på, og det er at når det gjelder organisering står reiselivspartnerskapet i Buskerud veldig sterkt på sin årelange beslutning om at organisering er næringens eget ansvar. Det MÅ vokse frem organisasjoner nedenfra med god næringsforankring, finansiering og eierskap. Det ser vi gang på gang med offentlig drevet organisering enten gjennom overordnede initiativ eller enda verre tilskuddsmidler som gulrot. Disse faller som korthus når de offentlige midlene trappes ned eller bortfaller. Denne formen for tiltak sluttet vi med på fylkesnivå i Buskerud i 2002/2003.

Når det gjelder å mene, synes, delta i diskusjon og prøve å ha et uhildet blikk på ting mener jeg vi i virkemiddelapparatet har en rolle, og vi deltar gjerne i debatter om tema. Virkemidler kan være med på støtte opp om gode næringsinitiativ i en test og innkjøringsperiode, men kan ikke være finansieringskilden for drift på sikt.

Diskusjonen går oftere på markedsføring, valg av markedsnavn, organisering osv. enn på oppgavene som skal løses. Det er lett å være kritisk uansett hvor man har sitt ståsted. Jeg tror at diskusjonen nå MÅ gå på oppgaver som skal løses, roller som skal fylles og at vi må prioritere rått innenfor disse for å skape bedre resultater i markedet enn i dag.

Hva gir kommersiell suksess, gjester og verdiskaping? Det er næring som skal drives, reiselivsnæring. I diskusjon rundt oppgaver må også næringspolitisk arbeid, vertskapsrollen (inklusiv turistkontorstruktur), felles utviklingsprosjekter på tvers av destinasjonene, lokale utviklingsprosjekt osv. tas med i tillegg til markedsarbeidet. Rapporten fra Strukturutvalget omtaler bare deler av arbeidsoppgaver lokale organ har, og særlig sier den lite om lokalt plan og utviklingsarbeid, driften av fellesgodene, arrangement osv., som faktisk er vesentlig del av noen av disse organisasjonenes virke. Samspill kommune og næring er viktig. Men med fokus på oppgavene før ordet organisering og ikke minst finansiering nevnes øker sjansen for å komme litt rettere ut i valgene for fremtidig struktur. Rolledeling mellom organisasjoner og aktører må på plass, og oppgavene klart defineres. Alt henger sammen med alt...

Det er også et spørsmål om å få til et godt samspill med den offentlig vertskaps- og tilretteleggingsrollen med de oppgaver som der bør finansieres, og næringens roller. Disse kan sikkert i mange tilfeller løses i felles organisering, men med ulik finansiering og mandat. Næringa må selv ha hånden på rattet. Demokratisk markedsføring og organisering har vi i reiselivs-Norge drevet med for lenge, den tid må være over hvis vi skal lykkes i å vinne fremtidens kunder. Veksten i reiselivet må komme utenfra, og konkurransen er beinhard. Vi må sørge for å nytte ressursene vi har effektivt i fremtiden!

Kjør debatt!!!

Ny handlingsplan nye muligheter

2011-04-28T23:48:00.000-07:00

Selv om vi bare er snart halvveis i 2011 har vi allerede startet arbeidet med handlingsplan for 2012. Det er en stor prosess som skal gjennomføres og mange som skal delta i å forme innholdet, derfor trengs tiden. I tillegg må handlingsplanen være klar i god tid til budsjettprosessen i fylkeskommunen og hos andre virkemiddelaktører.

Regional delplan reiseliv ble vedtatt 29.april 2010, og første handlingsplan gjelder 2010 og 2011. Denne finner du her: http://www.bfk.no/Modules/theme.aspx?ObjectType=Article&ElementID=13637&Category.ID=5396&Itemid=2283

Regional delplan reiseliv identifiserer 3 hovedutfordringer for reiselivet i Buskerud frem mot 2016. Det å bli mer bærekraftig er en av de, det andre er utfordringene knyttet til å få produktene ute i et relevant marked, og alt arbeidet som må til for å klare å skaffe kunder til våre produkter og at kundenetilfredsheten er god, og verdiskapingen øker. Den tredje utfordringen er knyttet til kompetent arbeidskraft og investorer for næringen.

Det er i 2010 og 2011 lagt stor vekt på oppstart av markedsprogram, bærekraftprogram og kartlegging av kompetansenivå i næringen. Det er også en del konkrete utviklingsprosjekter som igangsettes for felleskapet, feks Ringvirkningsanslyse og arbeidet med Reiselivsmonitor som vi tidligere har presentert her.

For 2012 vil markedsutfordringene fortsatt stå i fokus, og implementering av sertifiseringsordninger for bærekraft være et satsingsområde. Ellers står vi nå i denne fasen friere til å vri satsingen i den retningen som brenner mest. Men hva brenner mest nå?

Innspill til tiltak og fellestiltak for 2012 vil være kjærkomment. Team Reiseliv skal 26.mai diskutere handlingsplanens innhold, og gjøre opp status for form og hvor langt man er kommet på tiltak fra 2010 og 2011. Utfordringene for særlig innlandsreiselivet er mange, og siste vinters gjesteutvikling fra inn og utland gjør markedssituasjonen for en del områder mildt sagt krevende. Hva kan vi sammen gjøre med det? Kompetansetiltak er høyt på agendaen, men hva trenger egentlig reiselivet av kompetansetiltak? Destinasjoner og regioners evne og vilje til samspill og samarbeid er som vanlig vanskelig?

Har du innspill? Post gjerne innlegg her i bloggen så kan vi få til en diskusjon eller på facebooksiden vår. Vil du sende en mail gjør du det til bente.bjerknes@bfk.no

Hjelp oss med forarbeidet til ny handlingsplanen gjennom gode innspill og synspunkter

Reiseliv og roller

2011-01-26T00:40:00.000-08:00

Buskerud har en ny visjonær reiselivsplan, “Først mot fremtiden”! Det er et felles ansvar å jobbe smart, profesjonelt og samordnet slik at vi kan nå målsettingene i planen om en ledende reiselivsregion med internasjonal konkurransekraft og fremst i landet på kvalitet. Tuftet på økologisk, samfunnsmessig og økonomisk bærekraft skal utviklingen også være. Hovedmålsetting for rolledeling er å øke kunnskapen og tydeliggjøre hvilke roller de ulike aktørene har gjennom informasjon og kompetansetiltak.

av Bente Bjerknes, reiselivsansvarlig, Buskerud fylkeskommune

Kompetansen og rolleforståelsen er naturligvis ulik hos ulike typer aktører, og mellom aktører av samme type. Noen er svært bevisst på sin rolle og hva som ligger i den, andre kanskje både usikre og ubevisste. I tillegg er det jo stor ulikhet mellom hvordan aktørene velger å fylle rollen.

En forutsetning for utvikling er at rammebetingelsene for reiselivsutvikling er stabile og forutsigbare. Stadig utrygghet om finansiering til destinasjonsselskaper, turistinformasjon eller museumsdrift gjør det vanskelig for næringen å være langsiktig og å rekruttere kompetent personale. Erfaringen er også at regioner og destinasjoner som bygger gode allianser mellom lokale myndigheter og reiselivets fellesorgan på destinasjonsnivå, er de som lykkes best.

Det generelle apparatet for næringsutvikling som næringshager, inkubatorer, gründerstimulerende tiltak, etablererveiledning med mer hjelper også reiselivsbedrifter, men kan i ennå større grad tilegne seg kunnskap om reiseliv som næring og behov knyttet til dette. Her må altså en kompetansebygging til for å gjøre de til enda mer effektive hjelpere for reiselivets utvikling.

En rask guide til rolledeling – se for øvrig regional delplan reiseliv Buskerud punkt 6.8 for mer utfyllende informasjon. http://www.bfk.no/getfile.aspx/document/epcx_id/3700/epdd_id/4007

Reiselivsnæringen selv
Reiselivsnæringen har selv ansvar for å finne hensiktsmessige samarbeidsløsninger lokalt og regionalt. Hovedansvaret for markedsføring, vertskap og reisemålsutvikling ligger hos aktørene. Det offentlige kan være med å realisere tiltak, men skal ikke styre retning på produktutvikling, markedsarbeid, kampanjer eller salgskanaler. Det er aktørenes ansvar å lage sterke strategiske allianser som gir vekst i fremtiden. Offentlige virkemidler kan nyttes for å stimulere ønsket utvikling basert på egeninitiativ og samarbeidende aktører. Det er også aktørenes rolle å utvikle egen bedrift, produkter, markedsposisjon, samt drive lønnsomt, markedsorientert og bærekraftig.

Kommunene
Kommunene spiller en svært viktig rolle i tilrettelegging av reiselivsproduksjon som planmyndighet og lokalt folkevalgt nivå.

Til kommunenes rolle ligger særlig:
- Infrastruktur som veier, vann og avløp, avfallshåndtering, stier og løyper, nasjonalparker og lokale attraksjoner
- Turistinformasjon, vertskapsfunksjon, og noe markedsføring
- Planlegging og rammebetingelser – her er kommunene suverene

Hvis en kommune definerer seg selv som en reiselivskommune må det ha en konsekvens i handlinger og prioritering lokalt. Enhver kommune som satser på reiseliv skal ha en forutsigbar behandling av reiselivssaker, både når det gjelder planbehandling og tiltak som for eksempel vertskapsfunksjon, turistkontor, arrangements bistand osv. Det forutsettes også at kommunen som planmyndighet, grunneier og utviklingsaktør bidrar til bærekraftig reisemålsutvikling.

Fylkeskommunen
Har ansvar for å ta initiativ til overordnet reiselivsplanlegging, legge premisser for utvikling og igangsette tiltak. Fylkeskommunen har også en rolle i å stimulere til samarbeid og være pådriver for utviklingsprosjekter for fellesskapet. Særlig er ansvaret for samferdsel og videregående skole viktig. Gjennom kulturfeltet stimuleres kulturaktører, arrangementer og organisasjoner som
bidrar til reiselivets opplevelsestilbud. Fylkeskommunen kan gjennom regionale utviklingsmidler stimulere til tiltak og gi tilskudd som påvirker utviklingen av reiselivet.
Les mer om tilskuddsordninger her: http://www.bfk.no/Modules/Theme_h.aspx?ObjectType=Article&ElementID=14533&Category.ID=5520&ItemID=2283&NewsID=4883&ThemeID=5520&CalID=70

Regional stat og virkemiddelaktører
Denne samlebetegnelsen omfatter statlige aktører med egne kontorer i Buskerud.

Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold:
Tilbyr bedrifter og destinasjoner ulike tjenester som finansiering av prosjekter, rådgivning, profilering og internasjonalisering. Forvalter ordninger og virkemidler til bedriftsrettede tiltak både på vegne av staten, fylkeskommunen og fylkesmannen. Ansvar for gründer- og etablerertiltak.

Fylkesmannen i Buskerud:
Gir rammebetingelser for utvikling gjennom kontroll og tilsynsarbeide. Særlig viktig i plansaker. Har midler til stimuleringstiltak på bygdeutvikling, landbruk og natur. Stimulerer kobling mellom reiseliv og landbruk, med særlig fokus på ressurser og tjenester.

Statens vegvesen Region Sør:
Statens vegvesen er felles fagetat for Staten og fylkeskommunen og vil få sine føringer og midler fra begge aktører. Statens vegvesen utarbeider forslag til fylkesvegplaner, handlingsplaner og innspill til Nasjonal Transportplan, basert på de føringer som gis fra politiske organer. De viktigste føringene og retningslinjene for samferdselstiltak vil også i fremtiden ligge i Nasjonal Transportplan.

Andre aktører:
Mattilsynet, NAV mfl påvirker gjennom sine rammebetingelser og bestemmelser reiselivets muligheter til utvikling.
-----

Denne oversikten er ikke fullstendig og heller ikke utfyllende, men den gir en pekepinn på hvem som gjør hva, og hvilke roller som må fylles for at vi skal lykkes i reiselivssatsingen i Buskerud fremover. For eksempel er ikke her destinasjonsselskapenes rolle, reiselivets organisasjoner mm beskrevet. Det kan kanskje være tema for fremtidig blogginnlegg, følg med!

Lærte du noe nytt?

DEILIG ER JORDEN…

2010-12-21T05:48:00.000-08:00

-Av Sarah Peters, reiselivstrainee i Mimir AS, 21.12.10

Så var det jul igjen. Kalde vinder fra Sibir, trafikkaos, værfaste passasjerer på en rekke Europeiske flyplasser og kulderekorder har satt en frisk start på førjulstiden. Har den globale oppvarmingen tatt ferie? Konklusjonen fra klimamøte i Cancun er klar; den globale oppvarmingen er på ingen måte avlyst! År 2010 ser ut til å bli det varmeste året som noensinne er registrert.

Typisk norsk å være god!?
Er det noe nordmenn er gode på, så er det å snakke om været. Privilegert med natur i verdensklasse, gode arbeidsvilkår og høy levestandard troner Norge på flere lister og indekser som beste land i verden. På listen: “environmental performance index” blir Norge derimot slått både av Island, Sveits, Costa Rica og selveste søta bror, Sverige. Denne indeksen rangerer 163 land i forhold til hvor gode de er til å sette nasjonal miljøpolicy og evnen til å imøtekomme miljømål. Med friluftsliv og forholdet til naturen godt forankret i folkesjelen har Norge gode forutsetningene for å bli best, men hva mangler?

Buskerud skal være ”Først mot fremtiden”
Med Buskeruds fremoverlente holdning og målsetting om å være ”først mot fremtiden” nytter det ikke å sitte på gjerdet og vente på “alle andre”. Den regionale delplanen for reiselivet i Buskerud er den første i sitt slag i Norge. I den fastslås det at “Bærekraftig reiseliv” skal være grunnlaget for all reiselivsutvikling. Det utgjør dermed selve fundamentet i planen. Som en oppfølging av dette er det satt i gang et eget bærekraftprogram, som skal bidra med å nå målsettingen om at 90% av tilbydere av kommersielle reiselivsprodukter skal være sertifisert innen 2016. Utgangspunktet for programmet er ”hjelp til selvhjelp” som skal ende med sertifisering.

Forstudie i Bærekraftprogrammet 2010-2016
På oppdrag av Buskerud fylkeskommune har konsulentfirmaet Mimir allerede startet prosessen i et forstudie. En av de første oppgavene vil være å kartlegge reiselivsnæringen i Buskerud for å finne dagens nullpunkt, og for å se hvor innsatsen må legges videre for å komme i mål til 2016. Gode innspill, involvering og engasjement fra næringen selv vil være avgjørende for å få til en god prosess, og et felles løft.

Bærekraftig reiseliv handler om å tenke helhetlig. Næringsvirksomhet skjer ikke isolert fra omverdenen. Langsiktig tenking, og fokus på økonomi, miljø og sosiale forhold går hånd i hånd.

Sertifisering som verktøy
Målsettingen er at 90 % av de kommersielle reiselivstilbyderne i Buskerud skal være sertifisert innen 2016. Det finnes mange ulike ordninger med forskjellig fokus, prosess og involveringsgrad. Uavhengig av type sertifiseringsordning ser man at miljøvennlig drift også er lønnsomt.

Samtidig fungerer sertifisering som et felles referansepunkt imellom bedrifter og ovenfor forbrukere. Den sier noe om at bedriften tar ansvar, og hvordan den tar ansvar. Destinasjoner vil kunne styrke sin posisjon gjennom å skilte med antall sertifiserte reiselivsbedrifter. De sertifiserte bedriftene vil dermed også få umiddelbare fordeler gjennom å bli fremhevet. Både ovenfor forbrukere, offentlige aktører og leverandører vil sertifisering fungere som et viktig kommunikasjonsverktøy. Flere offentlige aktører og leverandører stiller allerede strenge krav til miljøregnskap og sertifisering, blant annet i anbudsrunder. Miljøsertifisering vil i økende grad bli en forutsetning for å hevde seg i konkurransen.

Sammen mot fremtiden
Espen Askeladden visste bedre enn at man kan kontrollere somre og vintre, eller løpe til verdens ende på egen hånd. Gjennom å ta tak i miljøsertifisering av egen drift vil man sammen løfte hverandre frem og styrke en destinasjon hvor hensynet til natur, lokalbefolkning, klima og gjestenes opplevelseskvalitet står i fokus. Det er det som vil gi resultater på bunnlinjen.

Godt nytt år!
Når julepynten pakkes ned, de slitne julestjernene kastes og “deilig er jorden” slutter å gå på repeat i kjøpesentrene er det tid for å ta fatt på det nye budsjettåret. “Business as usual” vil ikke lenger være bra nok. Fylkeskommunen, destinasjoner og bedrifter i Buskerud skal i tiden fremover arbeide med hvordan man sammen kan styrke reiselivet og bidra til en langsiktig forvalting og formidling av de unike ressursene som finnes.

“Vil du være med, så heng på”!

Destinasjoner og strategiutvikling

2010-11-22T05:22:00.000-08:00

Førsteamanuensis Håvard Ness, Senter for reiseliv, Høgskolen i Buskerud

Senter for Reiseliv ved Høgskolen i Buskerud har de siste årene hatt fokus på det regionale reiselivet i ulike prosjekter. Ett av disse prosjektene har fokusert på samarbeid, allianser, og bedriftsnettverk i regionen, og samlet data fra de 7 destinasjonene som var involvert i Innovativ Fjellturisme (Gol, Geilo, Hemsedal, Rjukan, Rauland, Hovden og Vrådal), samt Beitostølen og Trysil. Vi har brukt mye tid på å systematisk samle inn data, og analysene av disse begynner nå å bli ferdigstillet. Som utgangspunkt for arbeidet vårt har vi utviklet et perspektiv som tar for seg hvilke forhold destinasjoner bør ha fokus på når de skal utvikle sine strategier.

Samproduksjon
Destinasjoner består av mange ulike foretak og organisasjoner som samlet produserer det såkalte ”destinasjonsproduktet”, eller totalopplevelsen de reisende ønsker å oppleve. Dette innebærer at den enkelte bedrift ikke kan produsere hele denne opplevelsen alene, men er avhengig av at andre bedrifter også inngår i en samproduksjon av totalopplevelsen. Slik sett bidrar enkeltbedrifter bare med en (liten) del av den opplevelsen destinasjonen som helhet tilbyr. Om vi tar for oss ressursene og kompetansene som skal til for å produsere totalopplevelsen, er disse heller ikke å finne innenfor ett enkelt foretak, men er spredt på flere ulike foretak. Det blir derfor viktig for destinasjonen å ta hensyn til dette når de skal utvikle sine strategier som legger viktige føringer for hvordan destinasjonen skal konkurrere i markedet om turistene. Perspektivet identifiserer tre sentrale områder en destinasjon bør ta hensyn til.

Deltagere på studietur med Innovativ fjellturisme til Canada i 2006 på Zip line opplevelse.

Ressurser og kompetanser
For det første legges rammene for den mulige verdiskapningen på en destinasjon i stor grad av de naturgitte ressursene, den kompetansen og kunnskapen som finnes på destinasjonen, aktørenes evne til å sette disse ressursene og kompetansene sammen til produkter og tjenester, samt destinasjonens evne til å utvikle et felles merkenavn. Det blir derfor sentralt for en destinasjon å systematisk jobbe med disse produktive ressursene, kartlegge dem, og lære seg hvordan disse kan utnyttes på tvers av de ulike organisasjonene. Dette omfatter selvfølgelig også offentlig sektor.

Samhandling
For det andre blir koordinering og sterkere integrasjon (eller samhandling) mellom bedriftene på destinasjonen viktig om man skal realisere det verdiskapingspotensialet ressursene og kompetansene legger grunnlag for. Om man kan tenke seg en ”konserndestinasjon” hvor alt skjer innenfor en bedrift som ett ytterpunkt, og en fragmentert destinasjon med lite eller ingen form for koordinering mellom bedriftene som det andre ytterpunktet, finnes det mange alternative samhandlingsmodeller mellom disse to alternativene. Det kan være uformelle samarbeidsformer hvor ulike bedrifter har forpliktelser til hverandre og samarbeider over tid, det kan være mer forpliktende former for samarbeid som også er basert på klare avtaler, og det kan være gjennom at bedrifter har eierposter hos hverandre eller på andre måter etablerer varige og samarbeidsorienterte forpliktelser. Da det også er viktig å ha informasjon om hva andre kan tilby i tillegg til de man samarbeider med, mener vi det er positivt om det på en destinasjon etableres ulike samarbeidsformer slik at man kan sammenligne og velge de løsningene som fungerer best for ulike oppgaver i samproduksjonen. Det som likevel er sentralt er å styrke koordineringen og samhandlingen mellom de ulike aktørene slik at man utnytte ressursene bedre og dermed realisere den verdien de representerer.

Koblinger til andre destinasjoner
Det siste vi fokuserer på er koblingen en destinasjon har til andre destinasjoner både innenfor sin region eller utover denne. Vi tror slike koblinger er avgjørende, fordi kontakt med andre destinasjoner bidrar til informasjonsflyt og kunnskapsoverføring mellom destinasjoner. Selv om mye læring og forbedring kan oppstå internt på en destinasjon tror vi at det å aktivt søke informasjon om hvordan andre destinasjoner ”gjør det”, hva som er trendene, hvordan andre destinasjoner opererer, og hvilke typer praksis som er i bruk, bidrar sterkt til læring og dermed også oppgradering av destinasjonens kunnskap og kompetanse. Dette vil virke positivt på innovasjonsevnen, og på evnen til å kopiere gode arbeidsmåter fra andre. På denne måten kan destinasjoner over tid oppgradere og øke potensialet for sin verdiskaping.

Strategisk evne og verdiskaping
Vi tror at de destinasjonene som systematisk arbeider med disse forholdene samlet, og som arbeider med å se disse i sammenheng, er bedre rustet til å utvikle gode destinasjonsstrategier. Ved å se disse forholdene i sammenheng er også destinasjonen utfordret til å se hvordan gode strategier favner over flere nivåer (enkeltbedrifter, allianser/bedriftssamarbeid, destinasjonsnivået), og hvordan destinasjonen er en del av et større nettverk.

Destinasjoner er på mange måter den enheten som konkurrerer, og ikke enkeltbedriftene, om å tiltrekke seg turister. Selv om noen store bedrifter kan trekke reisende, er destinasjonen som sådan og destinasjonsproduktet viktig. Derfor blir det sentralt å utvikle gode strategier for destinasjonen som helhet. Vi mener at de destinasjonene som evner å utvikle disse områdene i sammenheng vil være bedre rustet til å utforme slike strategier, og gjennom å omsette disse til praksis bidra til økt verdiskaping på destinasjonen.

turistsjef i Hemsedal, Gunn Eidhamar, fotograferer for å ta med seg hjem tips fra studietur i USA 2009 i regi av Innovativ fjellturisme

Gode takter
Innovativ Fjellturisme, både som tidligere Arena-prosjekt i Innovasjon Norge og nå som et felleseid selskap mellom ulike destinasjoner, har gjennom mer praktiske tiltak bidratt til å øke oppmerksomheten mot disse forholdene direkte eller indirekte. Ressursutvikling, kompetanseheving, økt samhandling og nye samarbeidsformer, samt økt dialog mellom destinasjonene har vært på agendaen og har blitt omsatt i praksis. Buskerud Fylkeskommune har de siste årene hatt to regionale strategiprosesser som har invitert til dugnad om felles strategiutvikling på fylkesnivå. Dette har bidratt positivt til dialog, diskusjon, og helhetstenkning. Felles interesser er identifisert, men også særinteresser. Begge deler er viktige for å kunne danne basis for å utnytte samarbeidsløsninger og utnytte ulikheter.

Det er nå viktig at destinasjonene tar arbeidet videre, og opprettholder og forsterker fokuset på de områdene vi beskriver. Vi er overbevist om at dette vil kunne bidra til økt verdiskaping, innovasjon, og positiv destinasjonsutvikling. Vi tror også at i denne sammenhengen er det viktig å øke fokuset på destinasjonsledelse, og ikke bare tenke destinasjonsmarkedsføring.

Farmers market - tilbud av lokale produkter fra ulike produsenter i regionen, bildet er fra studietur med Innovativ fjellturisme til New Zealand i 2007.

Prosjektet har flere arbeider på gang, og vi kommer tilbake med nye innlegg etter hvert. Vi er interessert i tilbakemeldinger, synspunkter, og kommentarer på de tingene vi her har tatt opp, og på tanker og refleksjoner dette gir dere – hva er din respons?

Perspektivet vi har presentert her blir publisert i Annals of Tourism Research i 2011, og er tilgjengelig på nett på tidsskriftets nettsider under Articles in press, eller ved henvendelse til meg. Annals of Tourism Research er internasjonalt kjent som det ledende tidsskriftet for reiselivsforskning. Prosjektet har vært ledet av Førsteamanuensis Håvard Ness, Senter for Reiseliv ved Høgskolen i Buskerud (havard.ness@hibu.no). Prosjektet har også hatt Professor Sven Haugland (NHH/HiBu), Førsteamanuensis Jarle Aarstad (Høgskolen i Bergen), og Førstelektor Bjørn-Ove Grønseth som medarbeidere.

2010-10-28T02:00:00.000-07:00

Arrangement som driver av trafikk til destinasjonene i fremtiden
Det er nettopp arrangert fjellturismekonferanse på Rjukan. Årets tema var arrangementsturisme. Arrangementsutvikling er viktig, enten du driver reiseliv i Göteborg eller på Voss. De som lykkes, har også et nært samarbeid mellom reiselivsnæringen, annen næring og det offentlige. Det er en av konklusjonene fra konferansen.

Av Bente Bjerknes

Foto: Torbjørn Tandberg

For store og små destinasjoner er arrangement en måte å gjøre destinasjonen mer attraktiv og drive trafikk til destinasjon. Særlig i sesonger med lavt besøk kan man bruke arrangement for å fylle kapasitet. Helårig drift i så mange virksomheter som mulig på destinasjonen er et mål, og bidrar til større verdiskaping, bedre lønnsomhet, stabil sysselsetting, helårs arbeidsplasser og en sterkere destinasjon.

De fleste norske destinasjoner har klare sesongsvingninger, gjerne med topper på vinter og midtsommer. Det er utfordringer med å fylle kapasiteten særlig vår og høst på våre destinasjoner. Driverne for å reise til særlig vinterdestinasjonene våre er om vinteren naturligvis ski i alle former, og om sommeren vandring, sykkel, fiske osv. I tillegg er det bygget opp væruavhengige tilbud, som multihaller med for eksempel badeanlegg. I tillegg brukes arrangement mer eller mindre aktivt for å trekke gjester til seg gjennom året.

Arrangement er så mangt; fra store idrettsarrangement, events og festivaler, til dansehelger, temadager med mer. Det er bare fantasien som setter grenser, og naturligvis hva markedet ønsker å kjøpe. Arrangement kan ha ulike former og man kan skape egne, konkurrere om rullerende, importere ”konsepter” som kjøres flere steder, eller nytte partnere/sponsorer til å kjøre arrangement hos deg.

Foto: Torbjørn Tandberg

For å lykkes med arrangement må destinasjonen ha attraktive arenaer for arrangement, selvsagt tilpasset de ulike arrangementenes behov. Det å tenke arenaer i oppbygging av destinasjon og bedrifter er viktig, og hva man har av slike fasiliteter vil være avgjørende for hvilke type arrangement man har forutsetning for å kunne kjøre. Arrangement må også passe inn i destinasjonenes profil, og være med på å styrke image til destinasjonen – får man til det vil destinasjonens posisjon styrkes totalt.

Samspill mellom aktørene på destinasjon enten det er arrangører, bedrifter, kommune eller destinasjonsselskap er viktig for å lykkes. Det må være god rolledeling og samarbeid for å lykkes med å utvikle, bygge, gjennomføre og vedlikeholde destinasjonens arrangementsportefølje. Dette må utvikles over tid og man må systematisk arbeide med arrangement for å lykkes.

Arrangement vil i fremtiden styrke gjestedøgn og økonomi på destinasjon gitt at man lykkes i arbeidet, enten destinasjonene er store eller små.

Hva arrangerer du for trekke gjester til din destinasjon?

2010-09-15T01:44:00.000-07:00

Buskerud er et av landets største reiselivsfylker med Hallingdal som Norges største reiselivsregion. Reiseliv er et av satsingsområdene i Buskerud fylkeskommune, og vi er det første fylket i Norge som har utarbeidet en Regional delplan for reiselivet, ”Først mot fremtiden”. Fylkeskommunens rolle i reiseliv er å tilrettelegge for reiselivsutvikling og – planlegging i et samarbeid med destinasjonene i Buskerud

Hvilke type kompetanse er det behov for i reiselivet?
-Camilla Maana, 15. september 2010

Kompetanse er et av satsingsområdene i Buskeruds regionale delplan for reiseliv ”Først mot fremtiden”, landets første sådan. Målsettingen er at reiselivsnæringen skal betraktes og utvikles som en kompetansenæring. Regjeringens reiselivsstrategi løfter også opp kompetanse som ett av innsatsområdene. Målet er å styrke kompetansen i og kunnskapen om reiselivsnæringen.

Buskerud fylkeskommune har i mange år bevilget midler til en bedriftsstipendiatordning i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Lillehammer. Ordningen gir studenter med fullført bachelorgrad mulighet til å jobbe med utviklingsprosjekter innenfor reiseliv, samtidig som de får faglig veiledning av tilhørende studiested. Formålet med ordningen er å styrke kompetansen hos tre parter; student, bedrift og høgskole.

• For stipendiaten: Gi positive effekter ved å anvende teori i praksis, få verdifull arbeidserfaring og nettverk i reiselivsnæringen
• For bedriftene: Gi impulser fra reiselivsfaglige miljøer som kan medvirke til faglighet, omstilling, utvikling og bedre lønnsomhet for bedriften
• For høgskolen: Gi bedre innsikt i næringens praktiske problemer og formidle verdifulle impulser fra næringslivet inn i undervisningssammenheng

Vi har veldig gode erfaringer med denne ordningen, og Buskerud fylkeskommune har nå tatt grep og sett på mulighetene for å videreutvikle denne.

Blant annet er det foreslått å utvide ordningen til å gjelde for studenter fra andre fagkretser for å tilføre ny og spisset kompetanse til reiselivet. Kompetanse i informasjonsteknologi, markedsføring og bedriftsøkonomi og ledelse er et stadig behov i mange reiselivsbedrifter, særlig fordi mange er små og må beherske flere fagfelt fordelt på få ressurser. Det holder ikke å være god på produkt om man ikke samtidig behersker kunsten å markedsføre og kan benytte teknologiske verktøy som gjør et salg mulig.

Fordelene med å få inn friskt blod i reiselivet er at studenter fra andre fagdisipliner kan videreføre sin kunnskap og bidra til å heve nivået i reiselivsnæringen. Eventuelle ulemper kan være at karrieremuligheter i andre bransjer kan tilby bedre vilkår og lønninger enn reiselivsnæring kan i dag. Utfordringen vil i så fall være å vise økonomer, markedsførere og it eksperter hvor spennende og dynamisk reiselivet er og få de til å ønske å bli i denne næringen. Men vil dette være den første spikeren i kista for den tradisjonelle reiselivsutdannelsen?

For hva er kjernekompetansen i en reiselivsutdannelse? Flere og flere utdanningsinstitusjoner tilbyr kurs og grader i reiseliv, og de fleste har ulike vinklinger mot markedsføring, økonomi og administrasjon, informasjonsteknologi og samfunnsvitenskap. Er denne fagkombinasjonen det næringen etterspør eller blir man bare ”halvgod” på mange områder?

Dialogen mellom akademia og næringen er viktig for å få løftet debatten, møte kompetansebehovet i næringen og å sikre relevante og fremtidsrettede studier som rekrutterer godt.

Analyser av norsk reiselivsnæring: Vet vi hva vi snakker om?

2010-08-24T22:43:00.000-07:00

Av

Marit Gundersen Engeset, forsker ved Senter for Reiseliv, Høgskolen i Buskerud, og
Bente Bjerknes, teamleder kulturnæring og reiseliv, Buskerud Fylkeskommune

Reiselivsnæringen er en næring omfattet av stor interesse og mange utfordringer. Med jevne mellomrom blir det satt søkelys på verdiskapningen i denne bransjen, og ikke minst sett i lys av de store offentlige midlene som brukes i profileringsarbeidet. I sommer har Aftenposten i flere artikler stilt spørsmål ved hvorvidt næringen og Innovasjon Norge lykkes i sine bestrebelser i å gjøre Norge til et attraktivt land for pengesterke utenlandske turister, og om bruken av offentlige penger bidrar til økt verdiskapning for bedriftene. Dette er selvsagt svært viktige spørsmål som fortjener seriøs oppmerksomhet. Sommerens debatt har tydeliggjort det vi mener er en av næringens og virkemiddelapparatets virkelig store utfordringer, nemlig mangel av pålitelig, relevant og oppdatert kunnskap som presenteres på en lettfattelig måte. For eksempel ble et stort oppslag i Aftenposten i sommer om svikt i markedsandeler i internasjonale markeder straks korrigert av Per Arne Tuftin i Innovasjon Norge: forskere og journalister hadde basert oppslaget på feiltolking av tallmatrialet. Et annet eksempel så vi denne uken, der forskerne Svalastog og Strømme Svendsen ved å analysere reiselivsnæringens konkurransekraft på en annen måte enn man vanligvis gjør i reiselivsanalyser finner at Norge taper konkurransekraft i forhold til utlandet. Nylig ble evalueringen av Innovasjon Norge publisert, og her etterlyses evaluering av hvorvidt profileringsinnsatsen faktisk bidrar til økt verdiskapning.

Det gjøres i dag mye arbeid med å samle inn og formidle data av relevans for reiselivsnæringen. Statistisk Sentralbyrå utgir en del relevant statistikk, og det finnes tilgjengelige ringsvirkningsanalyser, gjesteundersøkelser, attraktivitetsbarometre, markedsanalyser med mer. Utfordringen for næringen og virkemiddelapparat er at den informasjonen som finnes i stor grad er fragmentert og ikke alltid like lett tilgjengelig. Når ulike miljøer hver for seg gjør utredningsarbeid uten at dette ses i sammenheng med hverandre mister man en verdifull anledning til større innsikt i hva som faktisk bidrar til økt verdiskapning og etterspørsel.

Buskerud Fylkeskommune og Høgskolen i Buskerud arbeider i disse dager med å etablere et prosjekt for å utvikle en monitor for norsk reiseliv. Hensikten med arbeidet er å utvikle et verktøy for systematisk overvåkning av reiselivsnæringens utvikling. Monitoren skal gjøre det mulig å se effekter av tiltak og endringer i produkter, investeringer og profileringsarbeid. Ved å identifisere kritiske faktorer knyttet til verdiskapning i reiselivet, og ved å etablere et system for å måle disse kontinuerlig over tid, skal monitoren bidra til bedre beslutninger gjennom presis og pålitelig informasjon om utviklingen av viktige variabler over tid. Utviklingen av reiselivsmonitoren skal gjøres i samarbeid med sentrale kompetansemiljøer, med næringen selv og med offentlige myndigheter. Tanken er å samle mye av det som gjøres i dag på en måte som gir større innsikt i reiselivets verdiskapning og utvikling. Så kan vi diskutere om det vi selger er bra eller dårlig, om vi taper eller vinner markedsandeler, om profileringstiltak fungerer eller ikke med utgangspunkt i en felles forståelse av tingenes tilstand.

Hva synes du?

Hva gir lokal verdiskaping?

2010-08-11T00:53:00.000-07:00

-Jan Velvin, Høgskolen i Buskerud -11.08.2010

Sommer er en tid for ettertanke rundt hva slags turisme og reiseliv vi kan ha en sjanse for å utvikle i Norge, og spesielt her i Buskerud. I den forbindelse er det like mange spørsmål som svar. Noe er i hvert fall helt sikkert, og det er at ett av våre fortrinn er en spredt bosetting med aktive kulturlandskap i store deler av fylket, og at det er flere gjestedøgn knyttet til hytteovernattinger enn hotellovernattinger i fylket vårt. Hva har det å bety, og er det slik at jo større ”luksus” du har på hytta jo mer brukes den?

Som ansatt ved Høgskolen i Buskerud, og med fokus på forskning knyttet til næringsutvikling i distriktene særlig innen,turisme, har vi gjennomført et prosjekt for å se nærmere på hva slags verdiskapning vi snakker om når det nevnes hytter og bruk av hyttene i vårt fylke.

Hyttebruken er blitt mer nyansert de siste 15 årene etter at vi begynte å forske på tematikken. Flere pensjonister med god helse søker nå en mer aktiv fritidstilværelse sammenliknet med bare få år tilbake. Langtidsferie i Norge i tillegg eller motsetning til i utlandet er blitt et alternativ. Organisert hytteformidling er også blitt mer vanlig, samtidig som moderne informasjonsteknologiske løsninger har ført til at mange er mindre avhengig av fysisk å være tilstede på sin arbeidsplass. Å arbeide fra hytte eller landsted er blitt et alternativt for stadig flere.

I vår undersøkelse ser vi at økt utbygging eller økt hyttebruk vil kunne bidra til å heve både næringsgrunnlag og trivsel i hyttekommunene. I dagens,og sannsynligvis også fremtidens, tjenesteorienterte samfunn vil produksjonstilskuddene til landbruk og skogbruk reduseres tildels betydelig, og da må en også innen landbruket i stigende grad søke alternative inntektskilder og utvikling av kommersielle aktiviteter som naturbasert - og hyttebasert turisme. Turisme kan derfor sees som en lokal ressurs det er mulig å utnytte for den lokale grunneier og lokalsamfunn eller i en større sammenheng som en motor for å få til kommunal og regional utvikling.

Et meget sentralt spørsmål er derfor, hvordan kan en tilrettelegge for økt lokal verdiskapning i forbindelse med utvikling av det hyttebaserte reiselivet?

Vi har i vår forskning gått fra 10 ”luksusgrupper” ned til 3 kategorier hyttetyper og ut fra disse har vi sett nærmere på hvordan forbruksmønsteret er i disse 3 kategoriene. Det viser seg at de hytteeierne som har mest luksus på hytta også bruker mer penger på forbruk. Har du høy standard så er det over 30 % av hytteeierne som har et døgnforbruk på over 500 kroner, mens det ellers er rundt 10 % for de som har lav standard.

Den andre faktoren vi har funnet ut som har stor betydning for forbruket er en så selvsagt faktor som handlemuligheten. Ser vi disse to faktorene og foretar noen forskningsmessige korrigeringer (dette kan det leses mer om for de som er ytterligere interessert på www.hibu.no senere i høst eller delta på noen av de seminarene som skal være løpet av høsten rundt omkring i fylket) kommer vi frem til at det totale forbruket knyttet til bruken av hyttene i Buskerud representerer over 360 millioner i dagligvareomsetning lokalt, og da kan en jo tenke seg hvor mye den lokale omsetningen blir når en tar med bygging og vedlikehold og ikke minst potensialet hvis alt handles lokalt, da snakker vi om mye mer

Formålet med forskningen har vært å få et mer nyansert bilde på hyttebruken og hva slags hytter som bør bygges, samt hva slags infrastruktur som må være på plass for at lokalsamfunn skal få lokal verdiskapning og hytteeiere skal få en best mulig lokal opplevelse av sin hyttebruk. Det store spørsmålet vi startet med i våre funderinger, var om økt luksus gir mer bruk? Både ja og nei – det vil si at inntil et visst luksusnivå øker bruken, men har du det høyeste luksusnivået går bruken av hytta ned

Turistinformasjon der gjesten trenger det?

2010-07-29T23:50:00.000-07:00

-Bente Bjerknes

I disse sommertider er etterspørselen etter turistinformasjon stor. Det er mange veifarende gjester som får både hjelp og gode råd på turistkontor i vårt fagre land.

Turister i dag er ikke like som for 10 år siden, og teknologien vokser og forandres konstant i det moderne informasjonssamfunnet. Er tilbudene dekkende for våre gjesters behov i dag eller er det på tide med en revolusjon i turistkontorenes struktur og organisering?

Buskerud fylkeskommune har sammen med Drammensregionen gjennomført et pilotprosjekt på utvikling av en standard for digital turistinformasjon. Resultatet er et godkjent døgnåpent digitalt turistkontor, bestående av en pc og relevante brosjyrer, på Statoil stasjonen på Kjellstad i Lier. Mange gjester har vært innom hver dag, og muligheten for å friste noen av de til å nytte tilbudene i området er store. Få av disse som ville ha funnet veien til det vanlige turistkontoret inne i Drammen by, og man har dermed nådd et bredere marked med informasjon om tilbud.

Digital informasjon har kommet for å bli! Sammen med NHO og Innovasjon Norge har pilotprosjektet utviklet en merkeordning for digital turistinformasjon og en autorisasjonsordning for å sikre kvalitet. Kostnaden ved dette informasjonspunktet er relativt lav, og man kan ha flere slike knutepunkt i et område. En digital turistinformasjon kan plasseres på sentrale steder, og være døgnåpen som på Kjellstad. Det gir god service til gjestene døgnet rundt i motsetning til et turistkontor som har åpningstid i kontortid . Ringeriksregionen har også bygget opp flere digitale informasjonspunkt på sentrale plasser. Vi kommer ikke inn på annen digital turistinfo som web, mobil, gps med mer i denne artikkelen, men også på disse områdene er det duket for store endringer og muligheter.

På bildet ser du prosjektleder Ranveig Lysne Ervik som viser frem infokiosken.

På bildet ser du Toini Ness i Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold ved symbolet for digitalt turistkontor på Statoil Kjellstad.

Turistkontor i hver en krok?
Digital informasjon kan aldri erstatte menneskelig hjelp og informasjon, og vanlige turistkontor bør vi ha også fremover. Det er viktig for å være et proft og hjelpsomt vertskap for våre gjester. Men kanskje ikke i hver kommune?

Enhver turistkommune med respekt for seg selv har et turistkontor! Et turistkontor og gjerne et destinsjonsselskap er et synlig bevis for at området satser på reiseliv!
Turistkontor autoriseres i to ulike ordninger, grønn for helårsåpen og rød for sesongåpen. Det er mange kvalitetskrav som følger de ulike ordningene, og kvaliteten på turistkontorene har nok økt de senere årene etter at autorisasjonsordningene ble innført, noe som er kjempebra.

I Norge har vi likevel en lang vei å gå før vi når en standard på turistkontortjenesten som noen av konkurrentene våre. New Zealand har for eksempel et nasjonalt nettverk av turistkontor som både selger opplevelser og overnatting. De kan hjelpe med informasjon om steder helt på andre siden av landet, og er bemannet med utrolig kunnskapsrike medarbeidere. Turistkontorene er lokalisert i knutepunkt, ved steder hvor gjestene må ta veivalg, og sentralt i de store destinasjonene.

I Norge har vi fordelt turistkontorene geografisk etter kommunegrensene, de ligger helst i tettstedene og kommunesentrum. Det er ikke etablert kriterier for at turistkontor skal ligge i større destinasjoner, ved hovedferdselsårer, eller der gjestene må ta veivalg. Det er stort sett kommunale bevilgninger, sammen med reiselivsnæringens bidrag, som styrer om områder har turistkontor og i stor grad hvor de ligger. Det samarbeides lite over kommunegrenser for å gi gjestene tilbud der de trenger det. Trenger gjestene at det er turistkontor i hver kommune? Neppe!! Vi burde kanskje tenke litt mer på gjestene og deres behov, ikke fullt så mye på kommunegrenser og muligheter for lokal finansiering. En kan jo til og med se for seg at en kommune kunne medfinansiere turistkontoret i nabokommunen om det gagnet gjestene..eller?

Kvaliteten på turistkontorene varierer også mye. En turist kan oppleve at et turistkontor ikke kan hjelpe med overnatting i nabokommunen, og bli henvist videre til turistkontoret 3 mil unna. Det kan neppe være rasjonelt økonomisk eller spesielt smart hvis vi vil være et godt vertskap!

Vi tror på flere digitale turistinformasjonssteder, og et antall kvalitetsmessig gode turistkontor plassert der gjestene trenger hjelp. Da vil tilbudet bli mer fremtidsrettet og økonomisk rasjonelt. Det krever samarbeid mellom kommuner, regioner og fylker. Buskerud fylkeskommune ønsker å bidra til at denne problematikken drøftes, og at vi har et godt tilpasset informasjons- og vertskapstilbud til gjestene våre i fremtiden.

Dette er en problemstilling for mer enn Buskerud, ja et nasjonalt tema i grunn!

Denne diskusjonene er det på tide at vi tar!

Hva mener du?

Reiselivsutviklingen i Buskerud skal være bærekraftig!

2010-07-13T12:00:00.000-07:00

-Camilla Lee Maana, 13. juli 2010

Buskerud er et av landets største reiselivsfylker med Hallingdal som er Norges største reiselivsregion. Reiseliv er et av satsingsområdene i Buskerud fylkeskommune, og Buskerud er det første fylket i Norge som har utarbeidet en Regional delplan for reiselivet, ”Først mot fremtiden”. Fylkeskommunens rolle i reiseliv er å tilrettelegge for reiselivsutvikling og –planlegging i et samarbeid med destinasjonene i Buskerud.

Bærekraftig reiseliv
Reiselivsnæringen i Buskerud har nå erklært gjennom Norges første regionale delplan for reiseliv at:

”REISELIVET I BUSKERUD SKAL VÆRE DET BESTE I LANDET PÅ KVALITET, VERDISKAPING OG INTERNASJONAL KONKURRANSEKRAFT. UTVIKLINGEN SKAL VÆRE BÆREKRAFTIG.”

-Men hva er egentlig bærekraftig reiseliv? Er bærekraftig reiseliv kun et begrep som har høy markedsverdi uten innhold? KAN reiseliv være bærekraftig?

Det har vært mange debatter rundt disse temaene de siste årene siden Brundtland kommisjonen satte ”bærekraftig utvikling” på agendaen i 1987. Kort oppsummert er dette en utviklingsstrategi som kjennetegnes med ansvarlighet og langsiktighet.

Reiselivsnæringen tok tidlig grep og omsatte denne tankegangen til å gjelde seg selv. Implisitt i konseptet reiselivet ligger jo nettopp problematikken om å ikke sage ned den grønne greina man sitter på. Det finnes mange eksempler på at natur og kulturperler har forsvunnet eller blitt skadet og ødelagt nettopp på grunn av kortsiktig profitt. I 1996 kom derfor definisjonen på bærekraftig turismeutvikling: ”utvikling som tilfredsstiller behovene til dagens turister og vertskapssamfunn, samtidig som den sikrer morgendagens turister og vertskapssamfunn de samme mulighetene” (WTO/WTTC 1996:30).

Den tredelte bunnlinje og miljøsertifisering
Innovasjon Norge og NHO Reiseliv har på oppfordring fra Regjeringens reiselivsstrategi (2007) operasjonalisert UNWTOs retningslinjer for bærekraftig reiseliv til norske forhold. De ti bærekraftprinsippene springer ut fra en tredelt bunnlinje; bevaring av natur, kultur og miljø, styrking av sosiale verdier og økonomisk levedyktighet. http://www.innovasjonnorge.no/Satsinger/Reiseliv/Barekraftig-reiseliv/Barekraftig-Reiseliv-2015/. Reiselivsdelplanen tar utgangspunkt i bærekraftprinsippene og den tredelte bunnlinjen, og slår blant annet fast at:

90% av tilbyderne av kommersielle reiselivsprodukter skal være sertifisert innen 2016.

For å si det som det er så er dette et ”hårete” mål, MEN for å gjøre en forskjell og for å komme videre må man også våge å satse!

De mest kritiske debattantene hevder at reiseliv aldri kan bli bærekraftig, miljøvennlig eller langsiktig når nettopp reisen står så sentralt i reiselivsproduktet. Transport til og fra og på destinasjonen utgjør store klimagassutslipp, noe som er forholdsvis lett å påvise og måle. De siste tiårene har det kommet et uendelig antall miljøsertifiseringsordninger som tilbyr blant annet å plante et tre eller å donere penger til miljøvernorganisasjoner for å bøte på sine synder og dårlige samvittighet. Dette er utspill og strategier som anses av flere som fagre lovnader som klinger godt i turisters ører og videre ned i kassaapparatet til reiselivsnæringen.

-Så skal man da slutte å reise og oppleve for å hindre klimautslipp og slitasje på våre natur- og kulturskatter? Vil ikke dette gå på bekostning av våre sosiale verdier og økonomiske levedyktighet?

Samarbeid satt i system
Jeg tror IKKE at reiseaktivitetene noen gang vil stoppe opp enten det gjelder ferie og fritid eller mer jobbrelatert reising, og jeg tror heller ikke dette er ønskelig eller mulig! Spørsmålet er heller HVORDAN kan man minimere sine avtrykk for å sikre en reiselivsutvikling som er ansvarlig, langsiktig og bærekraftig. Da er det i hvert fall sikkert at å få den tredelte bunnlinjen opp på agendaen og inn i den daglige driften er et stort steg i riktig retning. Det samme gjelder å øke bevisstheten hos turister slik at de er bedre rustet til å velge bevisst og ”riktig”. Samtidig er det avgjørende å få med offentlige aktører og virkemiddelapparat til å spille på samme lag, og legge forutsetningene til rette for å dette. En avgjørende faktor blir derfor å stå sammen og dra i samme retning.

Å få næringen til å tenke utover egen omsetning og profitt er ikke gjort på 1-2-3. Lenge har strategien om at det er bedre med null gjester enn èn til naboen vært styrende, og noen steder gjør den det kanskje fortsatt? For å jobbe systematisk for en bærekraftig utvikling og –reiseliv kreves en stor holdningsendring og enorm innsatsvilje for å integrere utviklingsstrategien i alle ledd. Resultatet i form av Regional delplan for reiseliv, og prosessen som har båret denne frem, viser at reiselivsnæringen i Buskerud er bevisst på sine utfordringer, forberedt på å stå sammen og arbeide mot et bærekraftig reiseliv for å være ”FØRST MOT FREMTIDEN”.

I disse dager jobbes det med å utarbeide handlingsplan (2010-2011) og et eget seks-årig bærekraftprogram som skal konkretisere tiltakene i delplanen. Et utkast er allerede sendt ut på høring og forhåpentligvis vil et forstudie til programmet starte opp allerede i september. Dette er spennende arbeid og det er her næringen virkelig kan få vise at det er mer enn bare fagre ord og løfter, men også et brennende engasjement og ønske om å gjøre en forskjell.

Lykke til!

Først mot fremtiden - det forplikter!!!

2010-06-28T01:00:00.001-07:00

Som en del av oppfølgingen har vi valgt en offensiv linje for kommunikasjon, nå også med blogg.

Regional delplan reiseliv Buskerud er et spenstig dokument med mange store satsinger for reiselivet i Buskerud. Planen går fra 2010-2016, og i løpet av disse årene skal vi jobbe med bærekraft, produkt,marked, reisemålsutvikling, samferdsel, kompetanse, rolledeling og strategiske allianser. Planen finner du i full versjon her: http://www.bfk.no/getfile.aspx/document/epcx_id/3700/epdd_id/4007

Gjennom denne bloggen vil vi spre kunnskap, skape debatt og holde dere oppdatert på arbeidet med oppfølging av planen.

Frem mot 1.sept arbeides det med utvikling av den første handlingsplanen som skal gjelde 2010 og 2011. Paralelt igangsettes arbeid med markedsprogram og en del konkrete prosjekter. Midler til oppfølging av reiselivsplanen skal prioriteres i budsjettprosessen høsten 2010.

Partnere i planen er offentlige og private aktører som jobber med reiselivsutvikling i Buskerud. Særlig sentrale aktører er næringen og næringens organisasjoner, virkemiddelaktører og kommuner/regionråd.

Team Reiseliv er samarbeidsarenaen vår. Vi møtes minimum 4 ganger i året. Team reiseliv har ansvar for å bringe saker inn for diskusjon, gi innspill til tiltak og planer, generere fellesprosjekter og løfte problemstillinger for å finne felles løsninger.

Du kan lese mer om plan og planarbeidet på www.bfk.no/reiseliv

Buskerud har masse opplevelser å by på i sommer, nyt sommerværet!